Barn og aktiviteter. Må de delta på noe?

[Anonym bruker]

Da jeg vokste opp var normalen å ikke delta på organisert aktivitet. Det var jo pga dårlig tilbud. Det betød ikke at vi ikke var aktive. Gata var full av unger og vi holdt på med ting hele tiden. 
Vi brukte naturen og fantasien. 
Nå som jeg har barn så ser jeg at det er et helvetes kjør. Unger har to/tre aktiviteter. Og det er fint om de trives med det, men hva skjedde med impulsiv aktivitet?

Min yngste har hatet all organisert aktivitet. Hun er introvert og sjenert. I foreldregruppen snakkes det ofte om hva ungene driver med. Ingen aktivitet og det blir litt, oi, nei det får ikke min, man skal bevege seg hver dag. Jeg orker ikke diskutere det men når ble det å ikke delta på fotball synonymt med å sitte inne med skjerm? Det argumenteres også for dette å lære å bli lagspiller, det lærer man på fotballen.

Vi bor et stykke fra skolen og her er det yrende liv. Nå bygger ungene «klubbhus» i skogen. De bærer planker og snekrer. De lærer seg å samarbeide og planlegge. Det er noen som har hester og esel her, så ungene er der og får lov å børste å stelle. Eselet får de gå tur med så de lærer seg å forstå dyr, lese de og samarbeide med de. 
Er det virkelig så mange som tror at alle ferdigheter barn skal lære skjer gjennom organisert aktivitet?

Vi har hele tiden praktisert at barna skal få spørre om aktiviteten selv, vi spør ikke de. Eldste er litt mer interessert i disse aktivitetene, mens minste mann elsker roligere tempo hjemme uten konkrete planer. Planen legges i gata når ungene møtes. 

Anonymkode: 30784...50a

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange barn trenger organisert aktivitet fordi samfunnet rundt dem har blitt sånn at alternativet er å sitte på skjerm.

Om dere bor et sted barna faktisk er ute og leker så trenger de ikke organisert idrett.

Anonymkode: 244ff...c24

[MissSaigon]

Selvsagt må de ikke delta i noe organisert, og det høres ut som dere bor på en super plass hvor det er nok barn til at det blir et bra miljø. 

Jeg syns likevel at det er viktig at de blir del av et lag i tillegg til frilek, at de lærer seg å følge andre regler enn man har hjemme og ikke minst utvikle seg selv både fysisk og emosjonelt. 

Jeg var selv aldri del av noe fellesskap utenfor skolen og nabolaget og det har lagt litt begrensninger på hva jeg har våget i voksen alder. Så vi har lagt til rette for at barna skal være del av et lag/en klubb, og tre av fire har fortsatt med idretten inn i ungdomsalder og har av den grunn fått mange nye vennskap som de ellers ikke hadde fått. 

Så jatakk, begge deler. Frilek og organisert i en god blanding. 

[Anonym bruker]

Nå måtte jeg spørre min mor her også, ettersom HI sier at det ikke var normalt å drive med organiserte aktiviteter "før i tida".  Mor vokste opp på 60-70 tallet og da sang hun i kor og gikk på turn.  I tenårene spilte hun håndball og sang litt i kor, men byttet til korps etter etter hvert (fordi de fleste venninnene og han hun var mest forelsket i gjorde det).  Nesten alle hadde en fritidsaktivitet eller to, sa hun.  Pappa holdt på med fotball, forteller han. 

Jeg prøvde meg på kor og håndball - det siste likte jeg veldig godt, men falt fort av lasset da jeg oppdaget kampsportens verden og da ble det ikke tid til noe annet.  De aller fleste av mine venner hadde en eller to fritidsaktiviteter i barndommen og ungdomstiden.  

Anonymkode: fd315...0c8

[Anonym bruker]

Jeg deltok selv på endel organiserte aktiviteter. Min mann har vokst opp som dine barn og jeg hadde elsket det mye mere som barn.

 

Mine barn har prøvd seg på noen aktiviteter, men ingen av de har likt det. Så jeg har stresset veldig med det siden samfunnet «krever» det. Mine sønner har begge adhd og trenger ro og hvile. Så de har ikke overskudd til mye etter skole. 

Anonymkode: 85781...7e2

[Anonym bruker]

Altså, man har deltatt på organiserte aktiviteter i alle år - korps, idrett, speider, kor - hele forrige århundre. Ikke lat som annet. Norges Musikkorpsforbund er fra 1918, Fotballforbundet fra 1902. Gutte- og jentespeiderforbundene er fra hhv 1911 og 1921.

Anonymkode: 0ef5a...031

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nå måtte jeg spørre min mor her også, ettersom HI sier at det ikke var normalt å drive med organiserte aktiviteter "før i tida".  Mor vokste opp på 60-70 tallet og da sang hun i kor og gikk på turn.  I tenårene spilte hun håndball og sang litt i kor, men byttet til korps etter etter hvert (fordi de fleste venninnene og han hun var mest forelsket i gjorde det).  Nesten alle hadde en fritidsaktivitet eller to, sa hun.  Pappa holdt på med fotball, forteller han. 

Jeg prøvde meg på kor og håndball - det siste likte jeg veldig godt, men falt fort av lasset da jeg oppdaget kampsportens verden og da ble det ikke tid til noe annet.  De aller fleste av mine venner hadde en eller to fritidsaktiviteter i barndommen og ungdomstiden.  

Anonymkode: fd315...0c8

Du skjønner vel det er regionale forskjeller. 
Vi hadde korps. Håndball var 1,5 times kjøring og man måtte være fra 10 år. Fotball var fra april til oktober. Speideren var en mulighet men der fikk jeg ikke gå fordi pappa ikke stolte på lederen.  Det var det. Så hadde vi søndagsskole da. 
Storbyer og store tettsteder hadde nok mer tilbud. 

Anonymkode: 30784...50a

[Anonym bruker]

Nei absolutt ikke! Her har barna fått velge selv, og valget på eldste og mellomste, var 1 ting på kulturskolen, mens minste ikke vil. Dermed får vi rolige og balanserte ettermiddager, de er med venner og har god tid på lekse og skole. 
Det « jaget» som folk lager for seg selv, er en uting, og hvertfall når det klages i øst og vest, at de er slitne og ikke har tid til noe!

Anonymkode: 0eb73...059

[mamma til adhd gutt<3]

Man må ingenting, men jeg mener at barna skal få lov hvis de vil. Selv elsker jeg livet som idretts mamma og jeg ser ikke frem til at det skal ta slutt. De travle ukene sammen med gutta, laget og de andre knyttet til laget er bare gøy og bare givende. 

[Anonym bruker]

Tja. Jeg vokste opp på 70 og 80 tallet og de fleste jeg var med gikk på noe. Vi var også mye i gata og lekte. Jeg gikk i mange år på turn og sang i kor, mine venninner spilte både håndball og fotball, gikk på riding og karate. 
 

Alle våre har vært aktive i idretten og nå er to unge voksne og sluttet og jeg gruer meg til siste slutter. Nå ser det ut til at hun kommer til å fortsette i mange år heldigvis siden hun er veldig dyktig og jeg tuller med at når hun får lappen kommer jeg til å kjøre bak henne til kamp for jeg kommer aldri til å slutte å bli med. 

Anonymkode: f807a...cae