Gå til innhold

Noen som har høysensitive barn?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har ikke spesielt tilrettelagt for min sensitive sønn, men det er som regel flere enn ett barn i en klasse som har noen ekstra behov.

Her har f.eks alle klasserom hørselsvern til barn lett tilgjengelig for barna, de kjenner selv om de trenger å bruke det. De får ha fidget toys i lomma og høre på musikk på øret når de jobber én og én.

De har mulighet til å jobbe på grupperom og alt av forestillinger, fellessamlinger o.l tilrettelegges slik at alle får oppgaver de er komfortable med. Min sønn slipper å stå på scenen, han jobber da med lyd, lys og scenebytter. Han slipper å dusje på skolen etter gym, men de har gym i siste time, så mange velger å dusje hjemme. 

Helsesykepleier og miljøterapeut er tilgjengelig for samtaler eller bare en liten time-out. De har dager hvor enkeltelever er noen timer i bhg ved siden av og er lekevenner der. Det er stor stas for alle. 

Alle skoler er jo forskjellige, men veldig mange jobber godt med tilrettelegging for alle elever.

Anonymkode: 5969d...810

Annonse

Som med det meste innen tilrettelegging er det ikke lett for skolen å gjette hva som er riktig tilrettelegging. Noe ser de selvsagt, men det lureste er at du kommer med forslag som (ikke er urimelige, men) kan gjøre skoledagen lettere for barnet ditt. Når og hva er mest krevende?

Vi har droppet det meste av fritidsaktiviteter og tar en 10minutter når vi kommer hjem fra skolen. Dvs litt mat og drikke og så minst ti min på sofa, uten musikk, tlf eller annen lyd/stimuli. Ettermiddagene har blitt MYE bedre for både store og små. 

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Ingen tilrettelegging der.

Tilretteleggingen foregår på fritiden, skolen nå de lære seg håndtere som den er.

Anonymkode: 6fa32...2ae

At skoledagen går som normalt, som en øvelse til voksenlivet er det noen ting man bare må tilpasse seg. Verden er som den er, og barnet er som hun er. Hun må lære seg å finne en balanse som gir henne et godt liv.

Skoledagen går som vanlig, men rett etter skolen kommer hun hjem. Da må hun ha en pause. Inn på rommet, ro, ingen mennesker, ingen inntrykk, bare ro.

Hun kan godt leke litt med venner igjen etter middag, men her må hun øve på hvor mye hun orker, kjenne når hun er i ferd med å bli overstimulert, når hun må avslutte osv.

Unngår for alt i verden idrettshaller og slike ting, det synes hun er grusomt.

Hun hater kjøpesenter også, for mye lys, lyd, mennesker og inntrykk på en gang. Men igjen, vil hun ha en bukse må vi gå og prøve. Dett er ting hun må lære seg å håndtere. Vi søker gjerne opp på nett først noen bukser hun liker, så går vi rett til de butikkene og prøver før vi går rett hjem igjen. Å henge eller bare gå å titte på et kjøpesenter er et mareritt for henne.

Hun er nå 11 år gammel og en helt frisk og rask jente, ingen diagnoser e.l. Bare veldig sensitiv. Var verre da hun var liten, før vi egentlig forsto hvor overstimulert og sliten hun kunne bli av ting vi andre synes er hyggelig. Nå har vi en bedre balanse på det. 

Jeg velger å se på det å være sensitiv på lyd, inntrykk osv er et personlighetstrekk som man bare lærer seg å håndtere og leve med. Tilpasse livet sitt etter så mye man kan, men også at man presser seg litt når det er nødvendig. Skole og jobb er nødvendig, venner og fritid styrer man mer selv.

Er ikke så annerledes enn å være introvert eller ekstrovert, sjenert eller utadvendt osv. Men da snakker jeg ikke om barn som har kompekse og sammensatte diagnoser som gjør dem utslitt og overstimulert da, der må det selvfølgelig tas andre hensyn.

Anonymkode: 6fa32...2ae

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

At skoledagen går som normalt, som en øvelse til voksenlivet er det noen ting man bare må tilpasse seg. Verden er som den er, og barnet er som hun er. Hun må lære seg å finne en balanse som gir henne et godt liv.

Skoledagen går som vanlig, men rett etter skolen kommer hun hjem. Da må hun ha en pause. Inn på rommet, ro, ingen mennesker, ingen inntrykk, bare ro.

Hun kan godt leke litt med venner igjen etter middag, men her må hun øve på hvor mye hun orker, kjenne når hun er i ferd med å bli overstimulert, når hun må avslutte osv.

Unngår for alt i verden idrettshaller og slike ting, det synes hun er grusomt.

Hun hater kjøpesenter også, for mye lys, lyd, mennesker og inntrykk på en gang. Men igjen, vil hun ha en bukse må vi gå og prøve. Dett er ting hun må lære seg å håndtere. Vi søker gjerne opp på nett først noen bukser hun liker, så går vi rett til de butikkene og prøver før vi går rett hjem igjen. Å henge eller bare gå å titte på et kjøpesenter er et mareritt for henne.

Hun er nå 11 år gammel og en helt frisk og rask jente, ingen diagnoser e.l. Bare veldig sensitiv. Var verre da hun var liten, før vi egentlig forsto hvor overstimulert og sliten hun kunne bli av ting vi andre synes er hyggelig. Nå har vi en bedre balanse på det. 

Jeg velger å se på det å være sensitiv på lyd, inntrykk osv er et personlighetstrekk som man bare lærer seg å håndtere og leve med. Tilpasse livet sitt etter så mye man kan, men også at man presser seg litt når det er nødvendig. Skole og jobb er nødvendig, venner og fritid styrer man mer selv.

Er ikke så annerledes enn å være introvert eller ekstrovert, sjenert eller utadvendt osv. Men da snakker jeg ikke om barn som har kompekse og sammensatte diagnoser som gjør dem utslitt og overstimulert da, der må det selvfølgelig tas andre hensyn.

Anonymkode: 6fa32...2ae

Bra skrevet!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...