Ensom og føler på utenforskap

[Anonym bruker]

Det er ikke enkelt å ha et barn som sliter, der vi får hjelp men også de sliter med å hjelpe. På toppen av alt blir vi uglesett av foreldre og folk fra her vi bor. 
Hjelpeapparatet sier vi er flinke og gode foreldre, og det ligger ikke på oss, men barnet sliter. Det føles så ensomt og vi kjenner på utenforskap. Folk aner ikke hvilke kamp vi står i, og på toppen må vi forholde oss til både slarv og snakk. Som mor føler jeg meg mer og mer nedstemt og ser først nå hvor slemme og ond folk kan være. Jeg går nesten aldri ut på noe lengre, og ting som var gøy før frister ikke i det hele tatt. Kunne ikke tenkt meg noe verre. som at det ikke er tungt nok å hjelpe barnet vårt som sliter skal vi kjenne på utfrysing og sladder i tillegg. Da er det ikke rart man føler seg ensom. 
Hørte en podcast en dag, og en mor som sa; alle foreldre sitter i glasshus. Vi vet ikke om vårt eget barn blir en mobber, blir mobbet, får en spiseforstyrrelse eller får problemer. Vi foreldre bør stå sammen 
 

Anonymkode: 8cd8e...18d