Hvordan håndterer du kolleger på jobb som vil snakke om problemene sine?

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn person som folk kan bruke som søppelbøtte. Som kommer og lirer av seg sine problemer og irritasjoner til, bare fordi jeg gidder å høre. Jeg har store personlige utfordringer, noe de andre også vet. Men likevel kan den ene komme og snakke om angsten sin, håpløse forhold og diverse. Den andre pøser ut av seg alt hun er irritert over, og jeg gir tydelig beskjed om at jeg ikke kan gjøre noe med det. Det er så tungvint. 

Jeg har nå sluttet å gå ut av kontoret mitt rett og slett. Jeg holder meg helt for meg selv, og prater ikke med andre i det hele tatt. Disse to som "plager" mest, kommer for å snakke innimellom. Men jeg tror de har skjønt at jeg ikke er interessert. Jeg vet ikke. Det er helt nydelig å melde seg ut. Jeg kommer på jobb, gjør jobben min, prater høflig og greit med folk når jeg må, men utover det så er jeg kun for meg selv. Til og med i lunsjen. 

Hvordan har dere andre det på jobb? 

Anonymkode: 7c2eb...250

[Anonym bruker]

Jobber heldigvis 100% på hjemmekontor 

Anonymkode: 70dde...5cb

[Sommerkroppen 2029]

Jeg har samme problem, jeg gjør som deg. Holder meg for meg selv. 

[Anonym bruker]

Jeg har måttet si fra, hardt og lenge, at jeg ikke vil høre om private ting, har måttet stirre en annen vei i omlag ti minutter, har måttet fysisk forlate kontoret, etc.

Hos en del mennesker tar det år og dag før det går inn, hos noen går det aldri inn.

Sånn er det å være i arbeidslivet og å være voksen. Og ingen skal vel komme og si at ikke kvinner tåler det…eller?

Anonymkode: 9fbd2...035