Jeg såret en ekskjæreste på verst mulig måte for 13 år siden. Nå skal vi bo i samme lille by. Tiden inne for å prate ut?

[Anonym bruker]

Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle flytte tilbake, men livet byr på uventede retninger i blant. Jeg har alltid vært litt rastløs og eventyrsøkende av meg og flyttet ganske tidlig fra hjembyen(25.000 innbyggere) karrieren skjøt raskt fart og gikk fort oppover før den stabiliserte seg etter hvert, og jeg flyttet til Oslo noen år. Det var her jeg møtte ekskjæresten min. Ble fort forelsket og ganske litt vel blind av den for han hadde hele tiden vært mer traust og knyttet til hjemstedet enn meg(vi kommer fra samme fylke, jeg fra en mindre by i den, han fra en liten bygd men han har bodd i min hjemby siden han var nyutdannet)

Etter en stund hjemme fikk min nærmeste kollega(vi ble fort svært fortrolige venninner på privaten også) et nytt prosjekt i en storby i utlandet. Ikke at jeg skal legge skyld på noen andre, men her var hun veldig pågående og bastant på at alle muligheter ventet dit vi skulle og at jeg aldri kunne bli lykkelig her hjemme med denne mannen. Da var vi allerede i et kjæresteforhold(jeg hadde eget bosted men bodde hos ham en del av tiden) Kort fortalt så sa jeg opp mitt leieforhold i all hemmelighet for ham, for deretter å pakke tingene mine jeg hadde hos ham en dag han var på jobb. Også reiste jeg. Jeg kan faktisk ikke huske om jeg skrev en lapp til ham eller ikke, jeg ringte i hvert fall ikke, skrev heller ingen melding verken på sms eller via sosiale medier. Det var ikke mange personer jeg informerte i forkant, mine foreldre visste ikke og ble ganske fortvilte og at det ble en viss oppstandelse rundt det. Jeg fortalte min bror i forkant husker jeg og han rådet meg til å fortelle men der og da var jeg såpass forelsket i mulighetene utenlands, pluss jeg hadde kort svarfrist på jobben og rett og slett at jeg var ung og dum. Når sant skal sies var jeg ikke SÅ ung og dum, men jeg var nok langt mer selvopptatt den gangen.

Han prøvde lenge å kontakte meg uten resultat. Det kom frem etter hvert at jeg var hans store kjærlighet og at jeg hadde ødelagt ham. Ikke til det punkt at han "mistet det" eller hva jeg skal si, men han slet vel ganske lenge med romantiske relasjoner. Min nærmeste familie la aldri skjul på at de syntes lite om min måte å gjøre det slutt på men det gikk seg til på et vis. Etter hvert sluttet han å kontakte meg og det gikk nesten et år fra siste melding til han la igjen en beskjed om at han aldri kom til å tilgi meg noen sinne. Dette er nå over 11 år siden. Siden det møtte jeg en mann, vi giftet oss og fikk et barn og skilte oss senere. Og kort fortalt så har jeg kjøpt mine besteforeldres hus i hjembyen(der han enda bor) og fått en jobb i nabobyen. Jeg vet at han har hatt samboer og fått et barn med henne, men at det har tatt slutt, fått ny kjæreste og slått opp og nevnt mitt navn regelmessig i forbindelse med at forholdene gikk skeis. Jeg har nok vært en snakkis, og spesielt i hjembygden hans(som heldigvis ligger et stykke unna hjembyen min)

Det jeg lurer på nå er hvordan jeg skal gå frem. Det føles helt riktig for meg å lande her nå som jeg har barn og som skal begynne på skolen etter hvert, samtidig så føler jeg på veldig anger for måten jeg dro fra plassen på. Jeg tenker at det har gått såpass lang tid at den kommentaren for 11 år siden ikke "teller" lenger selv om jeg ikke har rett til å styre det. Jeg har ingen plan om å gjenforenes på et romantisk plan, jeg er bare veldig lei meg for måten jeg behandlet ham og lei for konsekvensene som fulgte med. Jeg visste vel egentlig ikke at jeg betydde såpass mye. Han vet ingenting om at jeg skal flytte tilbake. Skal jeg selv gi beskjed om dette, eller burde jeg la min bror gjøre det for meg? Han har hatt noe kontakt med ham på denne tiden. Jeg forventet heller ingen tilgivelse, bare å kunne forklare og beklage. Våre barn kommer ikke til å gå på samme skole og han er derfor ikke "tvunget" til å se meg på slike arenaer.

 

Anonymkode: 2a3ad...3ef

[Anonym bruker]

Prøv ukeblader.

Anonymkode: 0dd04...29d

[Anonym bruker]

Du har aldri sagt unnskyld? 

Anonymkode: 70516...c38

[Anonym bruker]

Jeg sitter igjen med inntrykket at eneste årsaken til at du nå vurderer å si "unnskyld", det er fordi du vet at når du flytter hjem, så har du et dårlig rykte, at folks sympati er med ham. Så vil du "ordne opp", ikke for hans del, for din egen del. Hadde du hatt så dårlig samvittighet som du påstår, så hadde du bedt ham om unnskyldning for mange år siden!

Du bør imidlertid gi beskjed om at du flytter tilbake, slik at han slipper å være totalt uforberedt på at du plutselig bor der. Det kan like gjerne være din bror som gir den beskjeden, som du selv.

 

 

 

Anonymkode: d21da...3f5

[Anonym bruker]

Lykke til i hjembyen sier bare jeg. 

Anonymkode: 3af7c...c9a

[Pobie]

Ville faktisk ikke flyttet tilbake til den lille byen etter det du gjorde. Det der går ikke bra. Bosett deg en annen plass. 

[Anonym bruker]

Det er 13 år siden, og det har vært eksteskap, barn og skilsmisser i mellomtiden. Livet går videre. Men at du bare reiste uten å si et ord er jo knusende, aldri få beskjed eller svar på meldinger. Han har gått med et uvisse og du har knust han. Du bør ikke kontakte han når du flytter tilbake og du bør la han være i fred. I leser litt mellom linjene at dere begge to er single og begge har barn på samme alder osv. at du har dine tanker om å komme i kontakt med han så fort som mulig, også at hun vet du var så viktig for han. At du kanskje har en fjern drøm om at han skal juble og ta deg inn igjen når du kommer tilbake. Du har lekt nok med denne mannen, og du bør ha respekt nok for han til å holde deg unna. La han få leve livet sitt uten at du stikker deg bort i det. Hvorfor si unnskyld nå plutselig? 

Anonymkode: f9cdf...828

[Himmel og hav]

Du skal ikke gjøre noen ting. Med mindre han tar initiativ til kontakt på noe vis, så skal du bare leve ditt liv, ligge unna han og hans vennekrets og la han være i fred. Om han ønsker dialog med deg, om dere treffer på hverandre i butikken så er det om dere snakker sammen eller i det hele tatt hilser på hans initiativ. Du har hatt mange år på å sende et brev og beklage at du var en drittsekk av verste skuffe, men det at du tenker på det først nå som du kan komme til å treffe på han hos tannlegen handler kun om deg selv og at du skal kunne klappe deg selv på skuldra for å ha gjort opp for dine synder. 

Endret 23. mars av Himmel og hav
Skrivefeil

[Anonym bruker]

Ta kontakt med Hjemmet eller Norsk Ukebkad. De er sikkert interessert 

Anonymkode: 617fa...e8b

[Anonym bruker]

Hjelpes ! 

Anonymkode: 8af0a...b09

[Anonym bruker]

Sånt blir ikke glemt på 13 år. Du kan ikke forvente at noen på det stedet kommer til å stole på deg uten at du viser med handling, over flere år, at du er en bedre person nå. Ingenting av det du har skrevet gir inntrykk av at du egentlig har forbedret deg. Jeg synes det er usmakelig av deg å flytte til stedet han bor. Om du virkelig angrer og ønsker å gjøre det godt igjen. Så selger du huset og bosetter deg et sted han slipper å møte deg eller høre om deg. Du bør be om unnskyldning også, men ta konsekvensene av handlingene og hold deg langt unna, helst i utlandet.

Anonymkode: ef6bf...eb2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Sånt blir ikke glemt på 13 år. Du kan ikke forvente at noen på det stedet kommer til å stole på deg uten at du viser med handling, over flere år, at du er en bedre person nå. Ingenting av det du har skrevet gir inntrykk av at du egentlig har forbedret deg. Jeg synes det er usmakelig av deg å flytte til stedet han bor. Om du virkelig angrer og ønsker å gjøre det godt igjen. Så selger du huset og bosetter deg et sted han slipper å møte deg eller høre om deg. Du bør be om unnskyldning også, men ta konsekvensene av handlingene og hold deg langt unna, helst i utlandet.

Anonymkode: ef6bf...eb2

Enig. Hold deg langt unna! IKKE flytt dit 

Anonymkode: 8af0a...b09

[Anonym bruker]

Når tiden er inne for å prate ut må være opp til han. For det du gjorde der var rett og slett skikkelig dårlig, men det vet du jo. 
 

Ja, du kan nok la broren din gi han en liten heads up at du flytter hjem. Men en eventuell samtale om det må gå på premissene til din eks. Han kan godt få vite at du ønsker å beklage, men at det er helt opp til han om han ønsker å høre på den eller ikke. Så må du bare ta det derfra. 

Anonymkode: 88d87...558

[Anonym bruker]

Jeg orket ikke lese alt. Kan noen gi et kort sammendrag? 

Anonymkode: 8c06c...f10

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg orket ikke lese alt. Kan noen gi et kort sammendrag? 

Anonymkode: 8c06c...f10

Da bør du øve deg på å lese tekster med litt lengde, for hi er virkelig ikke så lang at det skulle by på problemer for noen!

[Anonym bruker]

Det er jo ikke tid for å prate ut bare fordi du nå kan få kjenne på ubehag ved å stå til rette for din dårlige oppførsel. Når du har det i deg å kunne behandle mennesker som ikke har gjort deg noe vondt på denne måten så må du faktisk stå for handlingene dine. Så lenge er tross alt ikke 13 år, du var voksen også den gang. 

Broren din kan fortelle at du flytter hjem, det er også alt. 

Anonymkode: f8d7d...46f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Jeg orket ikke lese alt. Kan noen gi et kort sammendrag? 

Anonymkode: 8c06c...f10

Hi bodde med en mann. Hun stakk bare, uten å gi beskjed! Han ville ha svar, hi unnlot å svare han.

Nå skal hi bosette seg i samme bygd. Dårlig idé. De kommer til å treffes...

Anonymkode: 8af0a...b09

[Anonym bruker]

Herregud hun må jo kunne bo hvor hun vil uavhengig av om hun gjorde noe dritt for 100 år siden.
Men oppvaskpraten har lite for seg. Han bør ha null interesse av HI som menneske. Det er imidlertid anstendig å la ham vite at hun kommer så han slipper å bli overrasket på gaten. HI, du kan jo sende en melding:

Hei dette er xx. Jeg vet at jeg har brent alle broer, og er lei meg og flau for min oppførsel. Tenkte likevel å si fra at jeg flytter til xx bygd, så du ikke får sjokk om du ser meg på gaten. Jeg skal selvfølgelig ikke gå i beina på deg, men tenkte det var greit for deg å vite. Håper du har det bra. 

Anonymkode: 70516...c38

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å skjønne at noen kan gjør slik med noen man er i et forhold med, så lenge det ikke var snakk om vold eller annen mishandling! 

Èn ting å reise uten å gi beskjed, det er jo helt absurd i seg selv, men så å nekte å svare på henvendelsene hans! Det er jo fullstendig galskap, friske folk gjør bare ikke slik. Ren ondskap som ikke kan bortforklares med å være selvopptatt. 

Anonymkode: f8d7d...46f