Ukultur i det offentlige?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig for offentlige tjenester, som offentlig skole, offentlig helsevesen, offentlig eldreomsorg, osv. Jeg ønsker at alle skal få et godt tilbud uavhengig av inntekt. 

I de siste årene har jeg måtte hjelpe en del mennesker opp mot det offentlige. Noen av dem er eldre og har for mange år siden vært tilsvarende i kontakt med det offentlige på vegne av sine egne foreldre. De forteller om en kultur som har endret seg mye. Selv om det også den gangen var knapt med ressurser, følte de at de ble møtt av noen som virkelig prøvde å hjelpe. Noen som brydde seg og som prøvde å finne en løsning med de ressursene som var tilgjengelig. Selv om de ikke fikk den hjelpen de trengte eller selv om noe ble feil følte de seg ivaretatt, at feil ble rettet opp i og at saken deres ble forsvarlig fulgt opp innenfor de rammene kommunen hadde. Hvordan man blir møtt, påvirker veldig vår opplevelse av situasjonen selv om utfallet blir det samme.

Nå møter de arrogante og avisende ansatte. De møter stengte dører og telefoner. De møter ansatte som nekter å innrømme feil på vegne av kommunen selv om man har det svart på hvitt. Og da blir det heller ikke rettet opp i. Et eksempel er regninger som er sendt ut ved en feil og som kommunen ikke stryker selv om man kan bevise at det er feil. For en minstepensjonist føles dette ganske fortvilende.
De føler at kommunen er blitt en motpart som prøver å lure og forlede dem, ikke gi dem den hjelpe de trenger og har krav på og slett ikke har deres beste i fokus. Man får oftere (automatisk) avslag på ting man rettmessig har krav på, antagelig fordi det offentlige vet at en del ikke har kapasitet til å klage og at noen søknader da vil falle fra. De er ikke lenger løsningsorientert, men er mer opptatt av å avvise og sende i ring.

De som ikke har pårørende føler seg veldig liten, alene og fortvilet. De med pårørende blir også oppgitt over at selv om de er helt oppegående så blir de selv avvist mens pårørende som tar over blir møtt på en annen måte. Først når pårørende tar kontakt, blir det mulig å rette feil og finne en løsning. Hva da med de uten pårørende?  

Flere og flere jeg kjenner har dårlige opplevelser med det offentlige. Flere av disse kommer til å stemme blått ved neste valg. De har gitt opp det offentlige. De har mistet troen på at økte bevilgninger vil kunne løse dette fordi de føler at ukulturen er for sterk. 
 
VY har lagt ned mange av de små stoppene og resultatet blir at færre og færre kan ta toget selv om det går rett forbi. Det blir en nedadgående spiral. Jeg føler at det offentlige kommune-Norge er på samme vei. Da spilles ballen rett til de som ønsker sterkere privatisering, og lagdelingen i samfunnet blir større. 

Noen som har noen tanker om hvordan vi kan få det offentlige til å virke igjen? Er det så enkelt at økte bevilgninger vil løse mye av dette eller har man en ukultur man må jobbe med også? Har dere noen tenker om hvordan Norge skal klare å styrke kommunene? 

Anonymkode: 6dd37...678

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er veldig for offentlige tjenester, som offentlig skole, offentlig helsevesen, offentlig eldreomsorg, osv. Jeg ønsker at alle skal få et godt tilbud uavhengig av inntekt. 

I de siste årene har jeg måtte hjelpe en del mennesker opp mot det offentlige. Noen av dem er eldre og har for mange år siden vært tilsvarende i kontakt med det offentlige på vegne av sine egne foreldre. De forteller om en kultur som har endret seg mye. Selv om det også den gangen var knapt med ressurser, følte de at de ble møtt av noen som virkelig prøvde å hjelpe. Noen som brydde seg og som prøvde å finne en løsning med de ressursene som var tilgjengelig. Selv om de ikke fikk den hjelpen de trengte eller selv om noe ble feil følte de seg ivaretatt, at feil ble rettet opp i og at saken deres ble forsvarlig fulgt opp innenfor de rammene kommunen hadde. Hvordan man blir møtt, påvirker veldig vår opplevelse av situasjonen selv om utfallet blir det samme.

Nå møter de arrogante og avisende ansatte. De møter stengte dører og telefoner. De møter ansatte som nekter å innrømme feil på vegne av kommunen selv om man har det svart på hvitt. Og da blir det heller ikke rettet opp i. Et eksempel er regninger som er sendt ut ved en feil og som kommunen ikke stryker selv om man kan bevise at det er feil. For en minstepensjonist føles dette ganske fortvilende.
De føler at kommunen er blitt en motpart som prøver å lure og forlede dem, ikke gi dem den hjelpe de trenger og har krav på og slett ikke har deres beste i fokus. Man får oftere (automatisk) avslag på ting man rettmessig har krav på, antagelig fordi det offentlige vet at en del ikke har kapasitet til å klage og at noen søknader da vil falle fra. De er ikke lenger løsningsorientert, men er mer opptatt av å avvise og sende i ring.

De som ikke har pårørende føler seg veldig liten, alene og fortvilet. De med pårørende blir også oppgitt over at selv om de er helt oppegående så blir de selv avvist mens pårørende som tar over blir møtt på en annen måte. Først når pårørende tar kontakt, blir det mulig å rette feil og finne en løsning. Hva da med de uten pårørende?  

Flere og flere jeg kjenner har dårlige opplevelser med det offentlige. Flere av disse kommer til å stemme blått ved neste valg. De har gitt opp det offentlige. De har mistet troen på at økte bevilgninger vil kunne løse dette fordi de føler at ukulturen er for sterk. 
 
VY har lagt ned mange av de små stoppene og resultatet blir at færre og færre kan ta toget selv om det går rett forbi. Det blir en nedadgående spiral. Jeg føler at det offentlige kommune-Norge er på samme vei. Da spilles ballen rett til de som ønsker sterkere privatisering, og lagdelingen i samfunnet blir større. 

Noen som har noen tanker om hvordan vi kan få det offentlige til å virke igjen? Er det så enkelt at økte bevilgninger vil løse mye av dette eller har man en ukultur man må jobbe med også? Har dere noen tenker om hvordan Norge skal klare å styrke kommunene? 

Anonymkode: 6dd37...678

Det dreier seg nok ganske mye om økte forventninger. Siden du bruker vy som eksempel så må man ta med i beregningen at antall togreiser har gått jevnt opp, ikke ned, i hverfall siden 2012 (med unntak for pandemiårene). Det viser jo at tilbudet faktisk har blitt bedre. 

Det jeg ser er en utfordring er overgangen til digitale tjenester. På en måte var det jo enklere å gå i banken personlig å betale hver regning og å bruke kontanter til alt i hverdagen, men jeg kjenner ingen som vil tilbake dit. Det er mye som har blitt mye mer effektivt, men det har noen kostnader.

Anonymkode: 189ad...338

[Anonym bruker]

Jeg kjenner godt igjen hovedtrekkene i det ts beskriver. Det offentlige er en arrogant tjener dessverre. Det hersker en ansvarsløshet. Som feks når avslag på søknader signeres med en etat, men ikke et navn. Det er utrolig feigt og provoserende. 
Mange ser på det offentlige som noe gratis og trygt, dessverre er det slettes ikke det. Ingen ønsker å komme i konflikt med en offentlig etat, den kan trakassere deg som den vil, helt trygt. Offentlige ledere er utilgjengelige, de er skjult bak anonymitet og hemmelige tlfnr, eposter som ikke kan besvares osv. Kun etter ekstreme psykiske påkjenninger og involvering av pressen kan du nå fram mot en slik anonym kjempe. 
Troen på offentlige tjenester som en sikker og sympatisk hjelper er ikke slik virkeligheten er.

Anonymkode: f9edd...4ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det dreier seg nok ganske mye om økte forventninger. Siden du bruker vy som eksempel så må man ta med i beregningen at antall togreiser har gått jevnt opp, ikke ned, i hverfall siden 2012 (med unntak for pandemiårene). Det viser jo at tilbudet faktisk har blitt bedre. 

Det jeg ser er en utfordring er overgangen til digitale tjenester. På en måte var det jo enklere å gå i banken personlig å betale hver regning og å bruke kontanter til alt i hverdagen, men jeg kjenner ingen som vil tilbake dit. Det er mye som har blitt mye mer effektivt, men det har noen kostnader.

Anonymkode: 189ad...338

Hos de jeg hjelper er det ikke økte forventninger. Dette er ofte nøkterne eldre som er vant med å vente på tur og som har stor tillitt til det offentlig. De har også full forståelse for at kommuner har dårlig økonomi. Her er det snakk om helt basale tjenester og helt vanlig dialog. I stedet for at kommunen har sine rammer som utgangspunkt og prøver å løse utfordringene så blir mange arrogant avvist.

De kan også bli henvist i en runddans der alle henviser til alle og blir sur fordi de ringer til dem selv om det er det de har fått beskjed om. Har en avdeling i kommunen gjort feil eller misinformert en som ringer inn, så er det denne som får kjeft. For selv om kommunen selv får bevist at de har gitt feil info så den som er rammet beskjed om at "jeg, men du burde jo visst".

Andre pårørende får plutselig ansvar for ting de ikke har mulighet til å håndtere. "Vi gjorde feil med din manns plass på sykehjemmet. Den ble dessverre strøket og klarer ikke finne ny plass før om to uker. Vi leverer han hjem til deg i morgen". Dette er en eldre dame som ikke har mulighet til å ivareta sin pleietrengende mann. Protester hørte de ikke på. "Ja, vi har gjort en feil. Han skulle ikke vært skrevet ut, men nå ble han det og da er han ditt ansvar".  Det er klart det blir fortvilelse og redsel av slikt. Nå fikk den eldre damene hjelp av noen som ringte høyere opp i systemet, men hadde ikke dette skjedd hadde hun fått mannen levert på døren uten mulighet til å klare å håndtere dette.  
Det virker ofte som dårlig kommunikasjon innad i kommunen også. Jeg har fått telefoner der ansatte i kommunen har ringt meg om status på arbeidet til en annen avdeling "for de er så vanskelig å få tak i så vi håpet at dere visste...."  

Dessuten så er mye av dette tjenester/kontaktpunkt som ikke er digitaliserte. Det hadde nok hjulpet av de var det, da det enklere hadde blitt riktig på kommunen sin side. Mange steder er det nok et problem at digitaliseringen og en jungel av informasjon kan gjøre det vanskelig å navigere. Men i de fleste sakene her er faktisk telefon eneste kontaktpunkt. Noen steder er det epost også eller skjema, man kan skrive henvendelser i, men her virker det som om det skorter på leseforståelsen hos kommunen. Det blir så mye feil på ting som står i klartekst at de fleste foretrekker å ringe.    

Når det gjelder VY så kan det fint være at de har økt totalt sett. En årsak til økning er at flere velger miljøvennlig tog fremfor fly. I tillegg er togtilbudet relativt godt mellom de store byene og det er godt på det sentrale østlandet. På lokale strekninger på Vestlandet er det færre som kan bruke toget som fremkomstmiddel i hverdagen. Før tok mange toget på helgetur, men nå er dette umulig fordi toget rett og slett ikke lenger stopper. Det går forbi fortsatt, til samme tid, men det stopper ikke. Det tvinger flere og flere til å bruke bil, selv om egentlig ønsker å bruke toget. Og så legger de ned flere stopp på strekningen fordi færre bruker toget…

Anonymkode: 6dd37...678

[Anonym bruker]

Offentlig sektor er ødelagt av new public management. Tidligere var det rom for smidighet og for å sette sitt preg på yrkesutøvelsen. Nå er alt styrt av reglement og stoppeklokke. De fleste offentlige arbeidsoppgaver krever mellommenneskelighet, og skal ikke utføres sømløst etter samlebåndsprinsipp. 

Anonymkode: 96acc...423

[Anonym bruker]

Privatisering er eneste måten å få folk til å gjøre jobben sin på. Det offentlige i dag er som en tungrodd fotballbane der de bare sparker ballen til neste spiller og er kvitt problemet. Og slik går ballen rundt og rundt. 

Anonymkode: b06cd...b50

[Anonym bruker]

Økte forventninger (boomers er kravstore) og new public management, men min erfaring fra det offentlige er også at det mangler kompetanse i ledelsen. I min avdeling må man ha minst femårig universitetsutdannelse og lang erfaring for å komme innenfor døren i vanlige stillinger, men ledelsen i alle nivå over har maks treårig  utdanning og er lite lydhøre for kompetansen i første linje. Det blir jo en generasjonsutskiftning der også og de nye verktøyene vi har fått de siste årene er mer brukerienterte men ressursene har også blitt færre.

Anonymkode: 4cb07...69e

[Anonym bruker]

Siden jeg jobber i det offentlige og har gjort det i mange år er min erfaring at det som for 15 år siden var kritisk feriebemanning er nå normalbemanning. Vi er færre hoder og hender som det er forventet at skal gjøre mer. Smertegrensa er passert for flere år siden, digitaliseringen hjelper noe, men er ikke den magiske tryllestaven som de som styrer tror den er. Sannheten er at der vi før hadde tid til å møte folk eller ringe folk, sender vi nå ut en digital melding og håper at den i den andre enden leser den. Det er det vi rekker. På mitt ansvarsområde var vi for 5 år siden 2 hele stillinger i min kommune. Nå er det redusert til en 60% stilling samtidig som saksmengden har økt med nærmere 20%. Vi rekker det mest nødvendige. Alt annet må ligge. Folk må rett og slett klare mer selv. De må søke selv, finne dokumentasjon og vedlegg selv, lese digital post og holde seg oppdatert. De få som absolutt ikke kan klare ting på egenhånd, som analfabeter, folk med funksjonsnedsettelser eller ikke-digitale, prøver vi så godt vi kan å hjelpe, men det er ikke lenger lagt opp til at man kan dukke opp på rådhuset, Nav, Skatteetaten eller andre steder og få hjelp. Det er synd for de som ikke klarer og ikke har noen til å hjelpe seg, men dette er en villet endring. Det går på system og ikke på ansatte. De ansatte prøver ofte alt de kan innenfor de rammene de har, men det er ikke lenger lagt opp til utstrakt personlig service. 

Anonymkode: 070cf...631

[Anonym bruker]

Jeg jobber innenfor det offentlige, og i min sektor må vi bruke 90% av ressursene og energien på 5 prosent av brukerne. Enkelte brukere er så storforlagne at de bruker ALT av midler for å nå gjennom med krav som de helt åpenbart ikke har rett på. Vi vet de kommer til å tape saken, de vet de kommer til å tape saken, men gjennom mølla må det, det koster masse tid og masse ressurser, og skattebetalerne betaler store summer for disse brukernes trass.

Jeg er faktisk for å fjerne mye rettigheter. Blant annet retten til å klage på vedtak som er soleklare.

Så dette er nok mer nyansert enn at de som jobber i det offentlige er så slemme og onde.

Anonymkode: 133f3...601