Deprimert ungdom

[Anonym bruker]

Dere som har hatt barn/ungdom som var kraftig deprimert og har uttrykket at han/hun ikke orker å leve, ble han/hun bedre? Hva gjorde at det snudde? 
 

Håper å høre noe som gir meg litt håp for fremtiden 😔 

Anonymkode: 6aa6d...9b0

[Anonym bruker]

Ja. Det ble bedre. Hva som hjalp? Tid og støtte fra oss foreldre. Det gikk nesten 2,5 år før vi fikk en normal hverdag igjen.

Vi hadde oppfølging av hjelpeapparat, men det var vi foreldre som stod i det 24/7.

varme tanker til deg❤️ Det er det desidert tøffeste jeg har stått i.

Anonymkode: 41472...4bc

[Anonym bruker]

Prøv å holde normal hverdag med rutiner selv om det er vanskelig. Få til et godt samarbeid med fastlegen og psykolog. 
fastlege kan vurdere om medisiner for en periode kan hjelpe. 
har hun venner? Ungdomsåra kan være helt jævlig å stå i som foreldre, også for ungdommen selv. Vi står i samme situasjon selv, og hjelpesystemet i kommunen er en total katastrofe. Ungdommen vår har sikkert snakket med 20 ulike personer. Det er veldig vanskelig når systemet rundt ikke fungere

Anonymkode: 0ad56...885

[Anonym bruker]

Det passerer en dag, men tar tid og er tøft når det står på. 
 

Jeg satt meg ned med ungdommen i forkant, sa at jeg vet det føles mørkt akkurat nå, men jeg vet også at det er noen ting som kan hjelpe litt. Frisk luft hver dag, spise næringsrik mat sammen, fysisk aktivitet. Men det trenger ikke være voldsomt. Så vi startet med å gå en liten tur sammen hver dag. Noen ganger pratet vi, andre ganger hadde ungdommen musikk på øret. Målet var kun å komme på utsiden av døren og frisk luft. Om så bare 10 minutter. Fikk også med ungdommen å lage middagen, så spiste vi sammen. Av og til så vi en morsom episode av en serie mens vi spiste, andre ganger spilte kort eller pratet. Tok det litt etter dagsformen. 
 

På lang sikt er det fint å finne en sosial arena de kan være på med venner, men det kan ta litt mer tid. Har dere et kjæledyr kan det være fint om ungdommen har en noen av pliktene sine knyttet til å ivareta kjæledyret. Enten å leke med katten og gi mat/vann eller å gå en tur med hunden. Følelsen at noen trenger deg er viktig når du er langt nede, så lenge det er enkle og overkommelige oppgaver. 
 

Varme klemmer 🤗 

Anonymkode: 91835...93b

[Anonym bruker]

Ja, det ble bedre. Da hun begynte på medisiner snudde ting og hun ble raskt mye bedre. I tillegg fikk hun samtaleterapi på BUP. Det tok noen år i smerte før vi kom dit dessverre.

Anonymkode: bdc59...124

[Anonym bruker]

Samme erfaring her, hun begynte på medisiner og ble etterhvert bedre.

Anonymkode: 9c960...eb0

[Anonym bruker]

I Oslo finnes det et lavterskeltilbud som heter Oslohjelpa. Bor du her, sjekk det ut. Eller sjekk om det finnes noe tilsvarende i din kommune.

Vi startet der, men ble etterhvert henvist til Bup pga alvorlighetsgrad. Men jeg tror også vi kom raskere inn på Bup fordi vi ble henvist fra Oslohjelpa.

 

Anonymkode: 7148a...7d6

[Anonym bruker]

Etter flere år med depresjon ble min datter suicidal. Da hadde hun akkurat passert 18, og ble frivillig innlagt på DPS. Var innlagt en måned mens hun ble utredet, og fikk diagnosen bipolar lidelse type 2. Dermed har hun aldri vært manisk, da type 2 innebærer hypomani og ikke mani, noe som er mye mildere. Depresjonene derimot, er like alvorlige og dype som ved type 1. Medisiner og samtaler har hjulpet henne.

Anonymkode: 84885...aa5

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen ❤️. Hvilken medisin fikk ungdommen deres,  dere som nevner det 

Anonymkode: 6aa6d...9b0

[Anonym bruker]

Noen flere erfaringer? Evt erfaringer med medisinering? HI

Anonymkode: 6aa6d...9b0