Flere som savner lockdown?

[Anonym bruker]

Savner lockdown tiden, elsket hvordan det var. Flere som har det sånn?

Anonymkode: de9a7...ac2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Savner lockdown tiden, elsket hvordan det var. Flere som har det sånn?

Anonymkode: de9a7...ac2

Nei.

Anonymkode: 45af8...c37

[Anonym bruker]

Hæ?? Nei, det var grusomt! Tvunget hjemmekontor, skolen stengt, butikker og kafeer stengt, kunne ikke gjøre noe! Var helt skrekkelig for meg og min familie som er sosiale og aktive. Trodde nesten ikke jeg skulle overleve den perioden altså!

Anonymkode: 42b1d...0c0

[Anonym bruker]

Ja, det var en fin periode for oss, om vi skal se bort fra usikkerheten og medfølelsen med dem som hadde det verre.

Vi bor landlig til så vi kunne gå ut når vi ville, spesielt det ene barnet hadde et utrolig utbytte av hjemmeskole og på hjemmekontoret var det rolig.

Det var nydelig å slippe å forholde seg til å dra ut på treninger, møter, besøk mm

Anonymkode: 0e79a...1c4

[Anonym bruker]

Ja jeg savner det litt. Det var en rolig tid. Trengte ikke stresse med alt som skulle vært gjort i løpet av en uke. Datteren min stortrivdes med hjemmeskole.

Anonymkode: 25603...d23

[Anonym bruker]

Delvis. Jeg har ikke samme behovet til å være sosial som før. Verdsetter enda mer rolige dager hjemme med familien. Syns de første ukene der skole og bhg var stengt, var veldig fin. Vi hadde mye tid til å være ute (bor landlig til). Vi var i skogen, gikk turer, hadde naturfag osv. Ha tiden til å roe ned var fantastisk.

Men jeg kan ikke erstatte lærerne på skolen til barna mine, jeg liker å ha muligheten til å dra på butikken, og samfunnet hadde ikke overlevd så lenge med lockdown. I tillegg har jeg en samfunnskritisk jobb, så jeg hadde sikkert ikke fått rolige dager hjemme med familien uansett 😅

Anonymkode: f32ad...c77

[Anonym bruker]

Jepp!!!! Savner det skikkelig mye.

Fikk masse kvalitetstid som familie, og vi alle var mye mer opplagt og blid. Tror ikke ungene (eller vi voksne) hadde et eneste "melt down" i denne perioden. 

Anonymkode: 2134d...82b

[Anonym bruker]

Hæh? Nei!

Anonymkode: 755e8...97c

[amandine]

Nei, overhodet ikke. Jeg jobbet døgnet rundt, mannen var helt på tuppa pga smittefare, ungene holdt på å gå på veggen av å ikke se andre enn hverandre, de gikk glipp av fester og russetid, 18-årsdager og konfirmasjoner, treningsleire, kamper og skoleturer til utlandet som var planlagt. 
Og vi var heldige, vi hadde plass og egne rom til alle, pc’er til alles hjemmeskole, hytte å avlaste på og jeg hadde god inntekt. 
Jeg blir helt kvalm bare av tanken.

[Anonym bruker]

For meg personlig, var det helt uproblematisk med lockdown, men fordi jeg har barn savner jeg ikke tiden.

Særlig sønnen min som gikk i 10.klasse da det hele startet ble det en veldig usunn tid. Alt av trening og sosiale ting falt bort, i den tiden det betyr mest. Å sitte hjemme med hjemmeskole fra 10.klasse til 2.klasse på vgs, tiden da man skal treffe nye mennesker, gå på fest og morsomme aktiviteter, ha en jente på fanget og leve et ubekymret liv, det har merket veldig mange unge mennesker.

Heldigvis tok han lappen på lett motorsykkel, så de ble en kjempegjeng som møttes og kjørte rundt på hver sin sykkel på ettermiddag og helger. Tenker på de som ikke hadde slike muligheter, som ble ensomme i denne perioder.

Datteren til en venninne gikk i 3.klasse på vgs da det startet, og begynte på universitetet høsten etter vgs. Ny by, ny skole, bo alene, ikke lov å gå ut for å bli kjent med andre studenter. Det var maaange som slet altså, ensomme unge mennesker som utviklet psykisk sykdom rett og slett. Det er helt unormalt at unge mennesker skal leve sånn...

Så nei, for unge mennesker sin skyld håper jeg aldri vi opplever noe sånt igjen.

Anonymkode: 28361...2f4

[Anonym bruker]

Savner det hver dag!! Det er så deilig å slippe alt mulig ræl på ettermiddagen. Jeg savner dog ikke hjemmekontor OG hjemmeskole for 3 barn, men jeg jobber på sykehus så var ikke ofte jeg måtte være hjemme. 

Anonymkode: b69b9...904

[Himmel og hav]

Ja og nei. Mest nei. Når hverdagen er som mest hektisk kan jeg ta meg i å savne det rolige, avsondra livet litt og den følelsen av samhold som i alle fall jeg kjente på helt i starten. Jeg vil på ingen måte ha det tilbake. Det var langt mer negativt enn positivt. 

[Anonym bruker]

Ja, for min egen del savner jeg det.  Jeg forstår godt at andre opplevde situasjonen annerledes, og selvsagt ønsker jeg ikke en ny pandemi som sprer sykdom og død.  Jeg ser også at det var en vanskelig tid for mange barn/unge og eldre/syke.  

Men for meg personlig var det en fin tid.  Jeg har samfunnskritisk jobb med hjemmekontor, og savnet ikke kontorlandskap et sekund.  Jeg bor nær fjell og natur, jeg har hund og gikk mye tur med en nabo.  Jeg er nokså introvert og mye av kontakten min med andre mennesker er uansett på nett.  Jeg har aldri vært så glad i store menneskemengder, trives bedre sammen med få personer.  Så mine sosiale behov ble dekket, det ble også mitt behov for å kunne trekke meg tilbake og være helt alene.   

 

 

 

Anonymkode: c3263...6d1

[Anonym bruker]

Ja! Ville ikke hatt det slik for evig, men det var et fantastisk avbrekk. Jeg var allerede delvis sykmeldt, på vei tilbake fra å vere utbrent. Den roen vi plutselig fikk. Jeg jobbet halve dagen mens ungene gjorde lekser (far hadde samfunnskritisk kobb og jobbet som normalt), resten av dagen gikk vi tur i skogen, drev på med ulike formingsprosjekt osv. Ingenting vi måtte rekke. Barna fant sin egen rytme, og vi var kvitt angsten for å gå glipp av ting fordi «alle andre» var i samme båt. 

Men for oss «passet» det. Barna var store nok til å ikke trenge konstant pass, og jeg var delvis sykmeldt. Hadde jeg vært i full jobb og barna konstant omsorgskrevende hadde nok situasjonen vært annerledes.

Ser jo i etterkant at barna gikk glipp av en del, og så var det jo det med å ikke treffe besteforeldre, men når jeg tenker tilbake til akkurat de ukene med lock down, så var det en veldig fin tid for oss som familie.

 

 

Anonymkode: ec016...e54

[Anonym bruker]

En av de tingene jeg savner var følelsen av at «alle» dro i samme retning. Det var et fellesskap på tvers av politiske partier og landegrenser. I den verden vi lever i dag savner jeg virkelig den følelsen av at man vil hverandre vel og drar lasset sammen. 

Anonymkode: 40ca4...17b

[Anonym bruker]

Nesten flaut å innrømme, men på en måte ja. Men den gangen hadde jeg barnehagebarn som var helt fornøyd med å bare leke med sin ene bestevenn og ellers mamma og pappa. Det hadde ikke fungert like bra i dag, fem år senere.

Det hadde vært fint å slippe morgenstresset, da, og det hender jeg lengter tilbake når vi alle stresser for å komme oss ut av huset i tide. Og selvfølgelig alle møtene og arrangementene som foregår hele tiden, en liten pause fra det hadde vært bra.

Anonymkode: a53ae...bad

[Anonym bruker]

Absolutt ikke! 

Jeg vil absolutt ikke tilbake til å undervise på Teams. 

Anonymkode: 50be2...264

[Anonym bruker]

Tenkte på det i går, hvordan den tiden påvirket den mentale helsen min. Seiler inn på topp 3 av grusomme ting jeg har opplevd. Så nei 🙈

Anonymkode: 643e0...12b

[Anonym bruker]

Ja. Liker meg best hjemme med mine 

Anonymkode: c0455...d4d

[Anonym bruker]

Ja, det var en fin tid, for meg personlig. Godt å ha det litt rolig. 
Hadde ikke hjemmekontor da. 

Anonymkode: 525c7...e09

[frk Nilsen]

amandine skrev (4 timer siden):

Nei, overhodet ikke. Jeg jobbet døgnet rundt, mannen var helt på tuppa pga smittefare, ungene holdt på å gå på veggen av å ikke se andre enn hverandre, de gikk glipp av fester og russetid, 18-årsdager og konfirmasjoner, treningsleire, kamper og skoleturer til utlandet som var planlagt. 
Og vi var heldige, vi hadde plass og egne rom til alle, pc’er til alles hjemmeskole, hytte å avlaste på og jeg hadde god inntekt. 
Jeg blir helt kvalm bare av tanken.

Akkurat samme her, med unntak av at jeg har yngre barn. Arrangerte digital 17.maifeiring i stede for leker i skolegård, pølser, kaker og underholdning... Skikkelig gøy det... 

Langsom kveling var det jeg kjente på. 

[Anonym bruker]

Hadde elsket å ha hjemmeskole som barn, for noen av oss passer det faktisk bedre ❤️

Synes allikevel lockdown var en forferdelig tid som (ung) voksen, hadde opplevd noe traumatiserende ikke så lenge før som jeg ble sittende mye alene med, og jeg bekymret meg for helsen til nære og kjære. En av mine nærmeste endte opp med å dø av covid på toppen av annen alvorlig sykdom, så dette har vært noen av de verste årene i livet. 

Anonymkode: 4c3b8...7bc

[*Miss Marple*]

For egen del så var det helt greit. Hjemmeskole fungerte bra, arbeidsoppgavene begrenset seg naturlig på hjemmekontor og vi fikk mye tid sammen som familie. 
 

Likevel håper jeg jo at det aldri skjer igjen, det var tøft for de svakeste og mange barn og unge gikk glipp av viktige måneder og år på skole og hobbyer. 

[Anonym bruker]

Nja… savner det å kunne holde meg hjemme uten å måtte forklare meg. Men å ikke kunne gå ut og gjøre det man vil når man vil er ikke noe jeg savner. Barna savner det ikke

Anonymkode: 158d0...7a3

[Anonym bruker]

For de som sliter med sosial angst og ensomhet var denne tiden en tid de følte seg i samme båt som alle andre. Så føler de seg mer ensomme når verden åpner og alle er sosiale og reiser og de selv sitter inne- det kan jeg forstå. 
Nei jeg savner ikke den tida, fordi jeg jobbet i barnehage og måtte jobbe likevel, med kohorter og stress. 

Anonymkode: dbfc2...5cc