Utroskap, sårende ord, unngå skilsmisse?

[Anonym bruker]

Jeg sliter så veldig med tanker og hva jeg skal gjøre da jeg føler jeg står i et veiskille i ekteskapet.

Vi har vært sammen i 20 år, gift i 15, og har tre barn sammen hvor de to eldste er «voksne». (Iallfall myndige)

Han hadde et forhold på si for noen år siden. En alenemor, mye yngre enn meg, og som bodde i nabolaget. Hun visste veldig godt om meg. Viser seg at hun også har hatt nøkkel til huset vårt og gått inn og ut som hun har ønsket når jeg har vært bortreist over lengre perioder. (Vårt yngste barn er på behandlingsreiser jevnlig, og de eldste bor i en annen by og studerer) 
Forholdet deres tok slutt etter konfrontasjon fra meg, hun flyttet over 100 mil unna, og vi har gått i terapi et par år. Nå viser det seg at han aldri har glemt henne, og i sinne slengte han ut at hun var bedre enn meg på alle måter. Dette har han angret og tryglet om tilgivelse for, men det er nok det verste han kunne sagt til meg. 
Vi har ikke snakket sammen på to uker. Da mener jeg NULL kommunikasjon, da han jobber på båt og har reist. Jeg savner han ikke heller.

Har noen av dere overlevd utroskap? Hvordan var det for dere på sikt? Blendet noen gang glemt? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Familien min bor 130 mil unna, og jeg har ikke mulighet for å klare meg alene økonomisk. Vi har et barn med spesielle behov, og det er vanskelig å bare flytte.

Noen som har noen råd til hvordan vi/jeg kan komme over dette? 
 

Ser når jeg leser at jeg fremstår som svakelig og ettergivende, men det er ikke tilfelle. Det har vært tunge år, og jeg har kriget for å få hverdagen til å gå rundt. Jeg er av den oppfatningen at man nødvendigvis ikke bare sparker hverandre på trynet og ræva ut når ting blir tøffe, og om man begge to vil jobbe for ting for å gå samme vei så er det verdt å prøve. 

Anonymkode: bea6a...790

[Anonym bruker]

Noe sånt hadde jeg aldri tilgitt og orket prøve å holde ut i, hvertfall ikke etter den kommentaren der.

Er du ikke verdt mer?

Anonymkode: e4036...158

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle ha tilgitt en person med utroskap så må man starte på nytt i forholdet. Man kan ikke ha en utroskap hengende over hodet for det å gå på tå eller hele tiden føle at man må please partneren etter noe slikt, er ikke bra for forholdet. Med det sagt, at han kunne synke så lavt å si noe så sårende vet jeg ikke om jeg hadde tilgitt. Den kamelen der trur jeg ikke at jeg hadde klart å svelge, spesielt når han var utro i tillegg. Min oppfatning er at du bør nok avslutte dette forholdet for din egen del. Få tilbake makten og stoltheten i deg. 

Anonymkode: 48b8a...e1e

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mulig å komme over utroskap, men i deres tilfelle høres det helt umulig ut.

Det er som forrige taler her sier, da må man velge hverandre på nytt. Den utro må velge å bli hos partneren, og den som har blitt bedratt må velge partneren på nytt. Man må starte helt på nytt, velge å stole på hverandre og gå videre.

Det er nok lettest etter utroskap som ikke mente så mye, en ons på byen o.l. Utroskap over tid, med det det innebærer av løgn og bedrag er vanskeligere å komme over.

Når mannen din slenger en sånn kommentar i ettertid, ødelegger han den nye starten. Han har valgt deg, men fortsetter tydeligvis å sammenligne dere og i den sammenligningen kommer du til kort. Det hadde ikke jeg kunnet leve med altså, det hadde ødelagt selvtilliten min i forholdet og vi kunne aldri fortsatt.

Du sier du ikke klarer deg selv økonimisk, men det gjør du selvfølgelig. Spørsmålet er hvordan dere vil og kan legge tilrette rundt barnet deres med spesielle behov. Om det er snakk om rullestol o.l. må dere jo ha en tilrettelagt bolig hvor dere kan flytte ut og inn, er det mindre fysiske ting finner dere andre løsninger. Du er jo ikke alene økonomisk selv om dere skilles, faren må være med å betale det som trengs.

Anonymkode: 052ab...b9e

[Anonym bruker]

Det går, men du må ville det. Og jeg skjønner at det er vanskelig å finne motivasjonen i ditt tilfelle. 
men var jeg deg, ville jeg nok tenkt på hva som var best for barnet med spesielle behov, bitt tenna sammen og stått i det uansett hva det er. Du trenger ikke elske ham for å bo med ham, just saying. 

Anonymkode: 9da65...1ff

[Anonym bruker]

Mange gode svar her. Tusen takk♥️

Nei, jeg trenger ikke å elske han for å bo videre.. Trist det og, men i vårt tilfelle må jeg sette barnet først. 3-4 år til, så er han nesten voksen.

Men jeg er utrolig sliten…

Anonymkode: bea6a...790

[Anonym bruker]

Du fortjener bedre ungene dine også. Ville tatt en prat med mannen om at forholdet er over , men at dere kan drifte husholdningene og barna sammen videre.  Så han vil kjenne på at det får konsekvenser med den typen adferd. Ekstremt overtråkk utroskapen han gjorde også ikke bare en tabbe i fylla. At han tok hun inni deres hus er så stygt det. Viser hans respekt for deg og ungene.

Anonymkode: 7b253...4cb

[Anonym bruker]

Den kommentaren hadde vært vanskeligere for meg å tilgi enn selve utroskapen. Selv om det ikke er sant, men sagt i affekt, så ville han jo i så fall såre deg på det aller vondeste punktet. 

Anonymkode: 52ea2...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Han har valgt deg, men fortsetter tydeligvis å sammenligne dere og i den sammenligningen kommer du til kort.

Han har jo ikke det da, HI har jaget henne vekk, 100 mil.

Var han bedre mot deg da han hadde henne på si?

Anonymkode: 5d0e5...6db

[MissSaigon]

Utroskap kunne jeg tilgitt, men den kommentaren hadde vært kroken på døren. Det er fort gjort å si noe feil i kampens hete, men den kommentaren var så lang over hva jeg kunne godtatt. 

Hvorfor klarer du deg ikke økonomisk? Hvis du har jobb og dere eier huset sammen har du jo både inntekt og kapital. Jeg hadde heller spist nudler hver dag enn å leve med en mann som viser meg så lite respekt. 

Hvordan har han ellers vært etter at forholdet ble over? Har han jobbet for å bli tilgitt? 

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje han er forelsket i følelsen av å være forelsket. Ikke nødvendigvis at han var så forelsket i den andre dama. Hadde han vært sammen med henne, så hadde de fått flest hverdager de også. 

Jeg aner ikke hvordan jeg hadde taklet det. Jeg kunne kanskje godtatt ett sidesprang, kanskje, men da måtte han kjempet i forholdet han også. Man må jobbe for det. Ikke bare sitte og vente på at den andre skal ta i et tak. 

Anonymkode: 37abe...ad3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror kanskje han er forelsket i følelsen av å være forelsket. Ikke nødvendigvis at han var så forelsket i den andre dama. 

Anonymkode: 37abe...ad3

Hva i all verden baserer du det på? Har du hatt dype samtaler med fyren?

Anonymkode: 4ce9c...f1c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror kanskje han er forelsket i følelsen av å være forelsket. Ikke nødvendigvis at han var så forelsket i den andre dama. Hadde han vært sammen med henne, så hadde de fått flest hverdager de også. 

Jeg aner ikke hvordan jeg hadde taklet det. Jeg kunne kanskje godtatt ett sidesprang, kanskje, men da måtte han kjempet i forholdet han også. Man må jobbe for det. Ikke bare sitte og vente på at den andre skal ta i et tak. 

Anonymkode: 37abe...ad3

Du skriver din egen roman, eller? Det er de drøyeste spekulasjonene jeg har sett på lenge

Anonymkode: 45d30...a73

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror kanskje han er forelsket i følelsen av å være forelsket. Ikke nødvendigvis at han var så forelsket i den andre dama. Hadde han vært sammen med henne, så hadde de fått flest hverdager de også. 

Anonymkode: 37abe...ad3

…hilsen den andre dama som nå fortvilet forsøker å bli kvitt stalkeren sin

Anonymkode: 5d0e5...6db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

…hilsen den andre dama som nå fortvilet forsøker å bli kvitt stalkeren sin

Anonymkode: 5d0e5...6db

Det er så dumt!!!

Anonymkode: 3b547...73b

[Anonym bruker]

Nå snakker ikke den andre dama i mitt tilfelle norsk i det hele tatt da..😅 

 

ts

Anonymkode: bea6a...790

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Mange gode svar her. Tusen takk♥️

Nei, jeg trenger ikke å elske han for å bo videre.. Trist det og, men i vårt tilfelle må jeg sette barnet først. 3-4 år til, så er han nesten voksen.

Men jeg er utrolig sliten…

Anonymkode: bea6a...790

3-4 år er ikke SÅ mye. Og mannen er jo mye borte. Jeg ville ikke dratt barnet (ungdommen) gjennom en skilsmisse med store og vanskelige endringer nå. Ville bare tatt en rolig prat med mannen om at dere må drifte familien sammen i fred og fordragelighet disse siste årene. Dere har satt barn til verden sammen og skylder dem det, særlig når det er særskilte utfordringer. Men jeg ville også sagt at kjæresteforholdet var over for mitt vedkommende, og at dere må jobbe for å finne gode samarbeidsløsninger for barnets skyld. Det er mye lettere å holde fred når man samarbeider om noe som er viktig for begge, og ikke har en komplisert kjæresterelasjon preget av svik og reperasjon oppå. 
Så kan du legge av litt penger og planlegge for livet 2.0 i 2029. Det hjelper å ha mål. Det hjelper også å tenke på at «arbeidet» du legger inn nå er for barnets skyld. Ikke mannens.

Anonymkode: 9da65...1ff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

3-4 år er ikke SÅ mye. Og mannen er jo mye borte. Jeg ville ikke dratt barnet (ungdommen) gjennom en skilsmisse med store og vanskelige endringer nå. Ville bare tatt en rolig prat med mannen om at dere må drifte familien sammen i fred og fordragelighet disse siste årene. Dere har satt barn til verden sammen og skylder dem det, særlig når det er særskilte utfordringer. Men jeg ville også sagt at kjæresteforholdet var over for mitt vedkommende, og at dere må jobbe for å finne gode samarbeidsløsninger for barnets skyld. Det er mye lettere å holde fred når man samarbeider om noe som er viktig for begge, og ikke har en komplisert kjæresterelasjon preget av svik og reperasjon oppå. 
Så kan du legge av litt penger og planlegge for livet 2.0 i 2029. Det hjelper å ha mål. Det hjelper også å tenke på at «arbeidet» du legger inn nå er for barnets skyld. Ikke mannens.

Anonymkode: 9da65...1ff

Bare for å ha sagt det, du kan ikke legge av penger om du er gift. Da skal sparepengene deles når man skilles. All formue man bygger opp i løpet av ekteskapet er felleseie....

Anonymkode: 052ab...b9e