Anonym bruker Skrevet 8. mars #1 Skrevet 8. mars Leste artikkelen om faren som tok tak i en guttegjeng som mobbet sønnen hans og ble dømt. Min fantastiske skoleflinke og snille sønn ble mobbet av en fjott, som også fikk med seg en del andre på dette. Dette endte med at min sønn falt helt ut av skolen og klarte ikke gå på skolen mer. Han har det ikke godt i dag, uten å gå mer inn på det. Mobberen var et år eldre. Mobberen er 18 år straks. Dvs at vi foreldre kan røske tak i den gutten og skremme han og fortelle hvor jævlig han har vært og hvor mye han har ødelagt uten å få straff da eller? Når personen er over 18? Anonymkode: a26ab...a05
Anonym bruker Skrevet 8. mars #2 Skrevet 8. mars Anonym bruker skrev (18 minutter siden): Leste artikkelen om faren som tok tak i en guttegjeng som mobbet sønnen hans og ble dømt. Min fantastiske skoleflinke og snille sønn ble mobbet av en fjott, som også fikk med seg en del andre på dette. Dette endte med at min sønn falt helt ut av skolen og klarte ikke gå på skolen mer. Han har det ikke godt i dag, uten å gå mer inn på det. Mobberen var et år eldre. Mobberen er 18 år straks. Dvs at vi foreldre kan røske tak i den gutten og skremme han og fortelle hvor jævlig han har vært og hvor mye han har ødelagt uten å få straff da eller? Når personen er over 18? Anonymkode: a26ab...a05 Det er vel straffbart å røske til folk både over og under 18 år? Anonymkode: 6c893...107
Anonym bruker Skrevet 8. mars #3 Skrevet 8. mars Anonym bruker skrev (4 minutter siden): Det er vel straffbart å røske til folk både over og under 18 år? Anonymkode: 6c893...107 Ok, så vi kan ikke snakke med han heller? Anonymkode: a26ab...a05
Anonym bruker Skrevet 9. mars #4 Skrevet 9. mars Den straffen hadde jeg antageligvis tatt. Hadde kanskje prøvd å snakke skikkelig med ham først, for det er nok bedre på sikt. Men jeg kunne funnet på å "filleriste" ham verbalt, og gjerne skremt ham litt også,. Eller tatt en kraftig alvorsprat. Anonymkode: fad5f...884
Anonym bruker Skrevet 10. mars #5 Skrevet 10. mars Anonym bruker skrev (1 time siden): Den straffen hadde jeg antageligvis tatt. Hadde kanskje prøvd å snakke skikkelig med ham først, for det er nok bedre på sikt. Men jeg kunne funnet på å "filleriste" ham verbalt, og gjerne skremt ham litt også,. Eller tatt en kraftig alvorsprat. Anonymkode: fad5f...884 Det er det jeg også tenker. Verbalt ja. men så er jo det trakassering eller psykisk vold etter loven. Å krenke noen, eller snakke hardt til noen er psykisk vold. Men når ungdommer mobber og plager andre ungdommer, der skolen bryter opplæringsloven og ikke følger opp aktivitetsplikten- hva gjør man da? da er man sjakk matt? Barn er pliktig til å gå på skolen og ta i mot mobbingen hver dag, uten at voksne kan gripe inn. Mitt barn ble mobbet og fikk etterhvert time på bup. Bup gav oss foreldre beskjed om å ikke sende barnet tilbake til skolen så lenge mobbing pågår, da dette er helseskadelig for barnet. Det blir konsekvenser uansett hva man gjør. Hvis myndighetene tror at foreldre kan stå på sidelinja å se at egne barn kaster opp av frykt for å gå på skole, resignerer og blir syk av mobbing, så er det helt utrolig at foreldre blir straffet for å ta saken i egne hender. Jeg vil si det er mer omsorgssvikt å ikke ta tak i det. Vil tro de foreldrene som kommer til det punktet både har varslet skole, foreldre og system over tid og sett at det ikke hjelper. En lærer på ungdomsskolen her jeg bor hadde en sønn på skolen som ble mobbet og banket opp. Selv om han er lærer var dette et helvete for han som far å være vitne til. Gutten ble syk og ville ikke leve mer. Denne læreren oppsøkte gutten som sto bak dette i gymsalen, dro han ut og løftet han opp på veggen og skjelte han ut. Sa at han kommer til å ta han en kveld han går alene, osv. denne læreren fikk skriftlig advarsel og det ble mye bråk. Mor til mobberen (min venninne) sa til skolen at det var helt greit det læreren hadde gjort og håpet gutten sin forsto alvoret. Full støtte fra mor. Jeg tror ingen foreldre, lærer eller ei er menneske nok til å se på at ditt eget barn blir banket til blods. Hadde dette vært mitt barn hadde jeg nok gjort mer enn bare kjeftet om jeg var vitne til noe slikt. Da hadde nok tenke hjernen koplet seg ut og følelses hjernen tatt over. Uten tvil Anonymkode: a26ab...a05
Anonym bruker Skrevet 10. mars #6 Skrevet 10. mars Du kan jo ikke røske tak i noen og fortelle dem hvor jævelige de var for 3 år siden, det er 3 år på overtid. Mest sannsynlig kommer du ikke til å få den responsen du håper på uansett, og du vil sitte igjen med enda mer bitterhet. Så hva vinner du på å konfrontere en 18-åring, som mest sannsynlig ikke har på de samme brillene som deg? Hva om han svarer "kanskje du skulle vært en bedre mor da vettu", eller noe annet vondt og sårende? Tror det er bedre at du/dere jobber med dere selv og får hjelp til å bearbeide sekundærtraumene dere bærer på. Bitterhet spiser deg bare opp. Jeg vil gjerne legge til at min sønn ble mobbet ut av skolen som 8,5-åring med klare selvmordsplaner. Vi fikk ikke hjelp på Bup, måtte flytte ut av kommunen og bruke privat barnepsykolog. Nå går han i 6.klasse på sin 4. barneskole og det ser ut til å gå bra. Jeg har gått i terapi. Så jeg vet hvordan det er å være forelder til et barn som sliter. Anonymkode: d518f...a42
Anonym bruker Skrevet 10. mars #7 Skrevet 10. mars Anonym bruker skrev (46 minutter siden): Du kan jo ikke røske tak i noen og fortelle dem hvor jævelige de var for 3 år siden, det er 3 år på overtid. Mest sannsynlig kommer du ikke til å få den responsen du håper på uansett, og du vil sitte igjen med enda mer bitterhet. Så hva vinner du på å konfrontere en 18-åring, som mest sannsynlig ikke har på de samme brillene som deg? Hva om han svarer "kanskje du skulle vært en bedre mor da vettu", eller noe annet vondt og sårende? Tror det er bedre at du/dere jobber med dere selv og får hjelp til å bearbeide sekundærtraumene dere bærer på. Bitterhet spiser deg bare opp. Jeg vil gjerne legge til at min sønn ble mobbet ut av skolen som 8,5-åring med klare selvmordsplaner. Vi fikk ikke hjelp på Bup, måtte flytte ut av kommunen og bruke privat barnepsykolog. Nå går han i 6.klasse på sin 4. barneskole og det ser ut til å gå bra. Jeg har gått i terapi. Så jeg vet hvordan det er å være forelder til et barn som sliter. Anonymkode: d518f...a42 Det er sant det. Men vi oppfordrer sønnen vår til å si noe tilbake, noe som viktig stakk. Han sa at det er ikke rart faren din er alkis og flytter fra deg, hvem gidder å bo med en fyr som deg? Gutten ble rød som en tomat. Ble slutt etter det. Slemt sagt å bruke faren mot han. Men mobbere trenger å bli tatt på det som sårer aller mest. Men er ikke enig i at det er fint gjort, men hva fader er alternativet? måtte dere flytte? Er det lange avstander? Hva med jobb osv? Anonymkode: a26ab...a05
Anonym bruker Skrevet 10. mars #8 Skrevet 10. mars Anonym bruker skrev (33 minutter siden): Det er sant det. Men vi oppfordrer sønnen vår til å si noe tilbake, noe som viktig stakk. Han sa at det er ikke rart faren din er alkis og flytter fra deg, hvem gidder å bo med en fyr som deg? Gutten ble rød som en tomat. Ble slutt etter det. Slemt sagt å bruke faren mot han. Men mobbere trenger å bli tatt på det som sårer aller mest. Men er ikke enig i at det er fint gjort, men hva fader er alternativet? måtte dere flytte? Er det lange avstander? Hva med jobb osv? Anonymkode: a26ab...a05 Ja, jeg måtte ta med sønnen og flytte. Vi flyttet til en annen kommune, 1 time unna. Er alene med han. Jeg var sykemeldt pga depresjon da jeg tok han ut av skolen, så sånn sett var jeg "heldig". Jeg holdt ham da hjemme til jeg hadde funnet ut hvor vi skulle flytte og søkte han inn på skole der. Måtte slutte i jobben og over på AAP. Nå er det akkurat 3 år siden jeg tok ham ut av skolen. Jeg har fått ny jobb i nærområdet. Jeg heier på dere som ba barnet si tilbake selv, det har jeg også forsøkt, men siden sønnen min ble fysisk mobbet også, så er han redd for å få bank hvis han sier noe. Vi jobber fortsatt med traumereaksjoner og triggere. Anonymkode: d518f...a42
Anonym bruker Skrevet 10. mars #9 Skrevet 10. mars Anonym bruker skrev (16 timer siden): Ja, jeg måtte ta med sønnen og flytte. Vi flyttet til en annen kommune, 1 time unna. Er alene med han. Jeg var sykemeldt pga depresjon da jeg tok han ut av skolen, så sånn sett var jeg "heldig". Jeg holdt ham da hjemme til jeg hadde funnet ut hvor vi skulle flytte og søkte han inn på skole der. Måtte slutte i jobben og over på AAP. Nå er det akkurat 3 år siden jeg tok ham ut av skolen. Jeg har fått ny jobb i nærområdet. Jeg heier på dere som ba barnet si tilbake selv, det har jeg også forsøkt, men siden sønnen min ble fysisk mobbet også, så er han redd for å få bank hvis han sier noe. Vi jobber fortsatt med traumereaksjoner og triggere. Anonymkode: d518f...a42 Skjønner han godt jeg, ikke lett å ta tilbake når flere sterke står over og er i flertall. Man må nesten være kynisk. Da jeg var ung ble jeg også mobbet, men jeg kunne ta mobberene når jeg møtte de alene, da jeg hadde med meg flere. Da ble det grining da. Anonymkode: a26ab...a05
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå