Banner du?

[Anonym bruker]

Og i så fall når?

Anonymkode: 943a0...28d

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri hatt behov for det. Med det mener jeg ikke noe arrogant dritt om å være bedre eller kunne flere ord, bla bla bla. Jeg har bare ikke noe behov for å banne.

Anonymkode: 4dc2d...5a9

[Iiiiik]

Jeg banner særlig hvis jeg slår meg, men kan også banne i dagligtale. Skjønner at det ikke fremstår så intelligent, men jeg har vokst opp på østkanten av Oslo hvor dette er en del av "normalen". 

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikke. Det kommer litt an på hva man ser på som banning da. Er f.eks. «pokker» banning, så banner jeg av og til. Er «helvete» som i «det var et rent helvete», så banner jeg av og til. Sånn en gang eller to i mnd. 

Anonymkode: 48d2b...2c8

[Anonym bruker]

Ikke i hverdagsspråket mitt nei, men det hender det kommer en glose om jeg slår meg e.l.

Flere uker siden sist, da kokte det over på ovnen og hele platetoppen slo seg av midt i middagslagingen. I sånne tilfeller hender det jeg banner 🙈

Anonymkode: 34be9...79f

[Anonym bruker]

Jepp, jeg banner så det suser. Men sjelden på jobb eller i sosiale sammenhenger der jeg vet det ikke passer seg. 

Oppvokst på Oslo vest. Tror kanskje det er vanligere der enn en del andre steder i Norge.

Anonymkode: aa466...8aa

[Anonym bruker]

Ja, dessverre kommer det et og annet "faan!". Litt oftere enn jeg egentlig liker, og aller mest fordi jeg nesten alltid mener "filler'n!". 

Anonymkode: 57481...570

[Anonym bruker]

Ja 

Litt mindre nå enn før, men banner både til "hverdag og fest" . 

Har utrolig nok klart å få 3 barn som ALDRI banner. Eldste er godt over 20, og ingen av dem banner noen gang. 

Hører ikke vennene til barna heller banner noe, så lurer på om den generasjonen generelt er mye flinkere enn det vi var. 🤷‍♀️

Anonymkode: 93e3f...c8a

[Anonym bruker]

Ganske sjelden. Jobber med barn, så er vant til å uttrykke meg på en «mykere» måte. Men kan banne om jeg er stressa og alt går galt. I kveld skulle jeg skru ut noen skruer, der ene skruen har kilt seg fast i gjengene. Slike situasjoner - da kan jeg banne 

Anonymkode: 1fa76...205

[Anonym bruker]

Ikke barnevennlig!

 

Anonymkode: e389f...19c

[Anonym bruker]

Nei, aldri. Det høres utrolig stygt ut, særlig når det kommer fra barn, sånt vil jeg ikke ha i hus.

Anonymkode: b161a...fd4

[Anonym bruker]

Sier faen hvis jeg slår meg, men ellers svært litt. Gutten min på 9 "arresterer" oss hvis vi banner. 

Anonymkode: 1cc54...b00

[Anonym bruker]

Ja, jeg banner. Om jeg knuser noe eller om jeg slår meg, og litt mildere banneord bruker jeg innimellom i dagligtale.

Anonymkode: a89db...ac3

[Anonym bruker]

Som nordlending må jeg vel si at jeg banner, som en del av vanlig språk. Og reagerer ikke på å høre vanlig banning. Jeg kan f eks si "satan i helvette" eller "dæven han søkki helvette" som vanlige uttrykk. Ingen reagerer negativt på det.

Men ord som kuk, fette/fitte, osv, synes jeg lite om, selv om begrepet hestkuk er litt mildere og brukes der dere "søringer" kanskje ville sagt "dust". (Begrep som fette fin eller fette nais, har ingenting med fitte å gjøre, bare for å ha sagt det!)

MEN å høre søringer som banner er på en måte mye verre! DET høres både stygt og vulgært ut, syns jeg. Det inngår ikke i vanlig dagligtale for søringer som for oss i nord.

Her nord er det f eks lov å kalle en politimann for hestkuk uten at det får konsekvenser. Sørpå ville det gjort det.

 

Anonymkode: bc488...089

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Som nordlending må jeg vel si at jeg banner, som en del av vanlig språk. Og reagerer ikke på å høre vanlig banning. Jeg kan f eks si "satan i helvette" eller "dæven han søkki helvette" som vanlige uttrykk. Ingen reagerer negativt på det.

Men ord som kuk, fette/fitte, osv, synes jeg lite om, selv om begrepet hestkuk er litt mildere og brukes der dere "søringer" kanskje ville sagt "dust". (Begrep som fette fin eller fette nais, har ingenting med fitte å gjøre, bare for å ha sagt det!)

MEN å høre søringer som banner er på en måte mye verre! DET høres både stygt og vulgært ut, syns jeg. Det inngår ikke i vanlig dagligtale for søringer som for oss i nord.

Her nord er det f eks lov å kalle en politimann for hestkuk uten at det får konsekvenser. Sørpå ville det gjort det.

 

Anonymkode: bc488...089

Det er store variasjoner sørpå også når det gjelder hvor vanlig banning er i dagligtale. Jeg (er fra Oslo) er for eksempel oppvokst med "jævla" som forsterkende adjektiv. På jobb må jeg ta meg sammen for å huske å si "veldig" i stedet for "jævla". Som i "jævla fin bil", "jævla god idé". 

En del steder i landet (og særlig på Sørlandet) ville det vært helt umulig å snakke sånn, men i min familie og omgangskrets er det ingen som leer på et øyelokk. 

Anonymkode: aa466...8aa

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg, men kun i situasjoner og med personer der det er greit. Jeg banner aldri foran barna, foreldre, besteforeldre osv., men kan slenge av meg en kreativ og lang harang sammen med en nær venninne når jeg trenger å lufte litt frustrasjon. 

Anonymkode: bb0ce...a8b

[sug lut]

Mye og gjerne, men selvsagt kontekstavhengig.

[Anonym bruker]

Ja, mye mer enn jeg burde. Har alltid gjort det. Men ikke på jobb eller når jeg snakker med f.eks. svigermor, så har litt selvkontroll.

Anonymkode: 7edd5...ec7

[Anonym bruker]

Jeg banner så og si aldri. Jeg bannet en del i slutten av tenårene. Da jeg var 20 ble jeg sammen med han som nå er mannen min. Han har alltid vært fornuftig og veltalt. Han spurte meg hvorfor jeg bannet når det finnes bedre vokabular. Jeg tenkte meg om og fant ut at jeg ikke ville banne lenger. Men jeg banner om jeg tror jeg har mistet lommeboka eller mobilen. Faen! Sier jeg da. Instinktivt. Men det er ikke mange gangene i året.

Om jeg synes noe er helt utrolig forferdelig, kan jeg si at det er jævlig, men det bruker jeg ekstremt sjeldent. Så det er et voldsomt forsterkende ord for meg. Da jeg mistet to nære familiemedlemmer til kreft på kort tid var ordet «jævlig» passende for å beskrive hvordan jeg hadde det.

Når ordene brukes så sjeldent går det ikke inflasjon i dem og de beholder sin styrke.

Det samme med å si «jeg elsker deg». Slenger det ikke ut i det jeg går ut døra eller i en telefonsamtale som en daglig hilsen. Sier det ytterst få ganger, i svært romantiske settinger med mannen min, der hele meg liksom blir drevet til å si det. Å slenge det ut i tide og utide ødelegger det. Sier heller ikke at jeg elsker barna mine, men at jeg glad i dem. Rareste jeg ser er når folk kysser barna på munnen og sier «elsker deg!»😅

Anonymkode: 95532...30b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 5.3.2025 den 19.52):

Og i så fall når?

Anonymkode: 943a0...28d

Hvis jeg slår tåen kan den komme stygge ord. Snakker egentlig greit men kan si ord som Hekkan,fasiken som er dialekt.

Anonymkode: 4c2f7...2a6

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg, men ikke daglig. En anledning er om jeg slår meg, mister noe, knuser noe eller liknende, men jeg kan også banne når jeg er sint på noen og vil ha dem til å skjønne det. Det fungere ofte bra.

Anonymkode: 0d0b4...369