Slutte på videregående

[Anonym bruker]

Hvilke faktiske muligheter har man hvis man dropper ut av videregående? Jeg ønsker råd om hva som er mulig, ikke formaninger om at det er dumt å slutte. Det vet vi alt om og alt er prøvd.

Det er snakk om en gutt på 17 år. Han er ikke særlig praktisk anlagt, gamer ikke, lite nettverk, men trener og er interessert i musikk. 

Dette er en stor sorg for både han og oss foreldre, så vi setter stor pris på alle konstruktive forslag.

Det eneste jeg kommer på så langt er folkehøgskole, men har ikke klart å overbevise ungdommen. 

Anonymkode: 2180e...618

[Anonym bruker]

Har dere snakket med rådgiver på skolen?

Alle kommuner har et team som følger opp ungdommer som dropper ut, prøver å få til et opplegg.

Det finnes løsninger med praktisplasser o.l. 

Jeg har en nevø som via skole og nav fikk praksisplass på en arbeidsplass, og selv om han av div grunner ikke mestrer skole er han en racer til å jobbe så han fikk etterhvert fast jobb og har gjennom arbeidsgiver tatt div kurs og fått mer ansvar. Han startet altså som ufaglært i praksis etter andre året på vgs, og nå er han 23 år og jobber fremdeles fulltid på samme arbeidsplass.

Han har asbergers.

Anonymkode: 4382e...869

[Anonym bruker]

Militære, folkehøyskole, jobb, lediggang. I tillegg er det jo mulig å ta opp studiene senere. 

Det er en god del arbeidsgivere som ansetter ungdom, men det krever at han vil gjøre en skikkelig innsats. Det er bare å begynne å søke.

Anonymkode: 945d3...5d6

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, han er 17 og sluttet nå. Men han vil begynne på ny linje i august.

Hvis sønnen din er interessert i musikk så ville jeg sjekket ut musikklinja på Steinerskolen i Oslo (vgs). HVIS han tør å gi det en sjanse til. Der er det et veldig godt og inkluderende miljø. En kompis av sønnen som begynte der nå. Han hadde lite venner (pga diverse diagnoser) og gjorde det dårlig på skolen. Han blomstrer nå, har fått mange gode venner og har fått et helt nytt liv også sosialt. Det koster noe i mnd, men ikke mer enn folkehøgskole. Og støtte fra Lånekassen evt.

Men ellers er det folkehøgskole eller noe gjennom nav som flere skriver her. Eller jobb. Min sønn søker jobber, men det er foreløpig vanskelig som 17. Han fortsetter å prøve.

Anonymkode: 612ee...538

[Anonym bruker]

Hvorfor slutte? Det er kun taperveien derfra.

Anonymkode: 2bfd9...947

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor slutte? Det er kun taperveien derfra.

Anonymkode: 2bfd9...947

Den veien du har gått, skjønner jeg. Den største taperen av alle. 
 

Hi - et par av mine barns venner gikk veien mot fagbrev ved å jobbe i bedrift i fire år (mot vanlig læretid som er ca 2 år) og tok fellesfagene i løpet av den tiden. De fikk fagbrev og alle er nå i fast jobb på lik linje med dem som tok ordinært løp. 
 

Snakk med rådgiver og OT, det finnes flere mulige veier. 
 

Lykke til, det vil fort gå bra. 

Anonymkode: 6ecf2...95e

[Anonym bruker]

Min datter begynte aldri på videregående. Hun har kommet seg inn i et program som gjennomføres ved at hun er lærling i 4 år og så tar hun programfagene via arbeid (får godskrevet alle timer) og så tar hun allmennfagene siste året via deltid på videregående. Da får hun studiekompetanse og fagbrev.

Men dette er noe man må finne ut av selv. Vi slet som bare det da vi skulle finne ut alt og måtte ha hjelp utenfra. Hun skulle gått første året på videregående nå, men i stedet tjener hun 250 000 i året og kan spare seg opp mye penger ved å jobbe, og hun kan gå på videregående påbygg uten å bruke mer enn et år på skole. Russ blir hun også. A4 utdanning er ikke for alle

Anonymkode: 2f72b...946

[Anonym bruker]

Synes folkehøgskole høres ut som en god idé. Eller musikklinje på vgs, men søknadsfristen gikk dessverre ut i går. 

Det er ikke så innmari enkelt å være 16-17 år! Snakk med rådgiver der han går nå, først, og forsøk å få han til å fullføre fellesfagene. 

Anonymkode: a4fd8...2de

[Anonym bruker]

Jobb! Søsteren min startet rett i jobb etter ungdomsskolen, klarte ikke tanken på mer skole. Hun har jobbet seg "fra gulvet" og opp i en lederstilling. Null utdanning, men tjener 970.000 i året. 

Det trenger ikke være krise om de velger å droppe ut, så lenge de ikke legger seg ned og gir opp. 

Anonymkode: f67a5...0e6

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode, og ikke minst oppløftende svar! Han har foreløpig ikke sluttet, så vi tar en dag av gangen. Han går dit så lenge jeg sier at han skal gjøre det, men det bryter han mer og mer ned. Ingen har godt av å ha det så vondt og føle seg så mislykket hver eneste dag. 

Men det er godt å høre at flere har klart seg bra, uten å følge det typiske løpet. Tusen takk til dere alle 😊

Anonymkode: 2180e...618

[pele]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvilke faktiske muligheter har man hvis man dropper ut av videregående? Jeg ønsker råd om hva som er mulig, ikke formaninger om at det er dumt å slutte. Det vet vi alt om og alt er prøvd.

Det er snakk om en gutt på 17 år. Han er ikke særlig praktisk anlagt, gamer ikke, lite nettverk, men trener og er interessert i musikk. 

Dette er en stor sorg for både han og oss foreldre, så vi setter stor pris på alle konstruktive forslag.

Det eneste jeg kommer på så langt er folkehøgskole, men har ikke klart å overbevise ungdommen. 

Anonymkode: 2180e...618

Musikklinja på videregående på Sandane eller NTG på den linja han driv idretten.

Endret tirsdag kl 22:46 av pele

[Anonym bruker]

Hver dropout-historie er unik, ikke bare når det gjelder grunnen til at en slutter, men også hvordan livet utvikler seg etterpå. Jeg kan dele min historie.

Vi skrur tiden ca. 20 år tilbake. Jeg hadde fullført vg2 og sluttet frivillig, delvis fordi skolen var kjedelig og lite utfordrende, delvis fordi jeg hadde funnet kjærligheten i en større by. Planen var å ta vg3-fagene som privatist og få generell studiekompetanse, men slik ble det ikke.

Gikk deretter ut i arbeidslivet noen år. Der sto jeg overfor et nokså begrenset utvalg jobber, og nesten bare med lav lønn og tunge/manuelle oppgaver. Jeg kunne ikke velge kontorjobber fordi jeg ikke hadde en grad, men jeg kunne heller ikke velge håndverksjobber som jo krever fagbrev.

Så var tiden kommet for boligkjøp. Det ble avslag hos et par banker, mens de fleste ba om kausjonist. Det var egentlig tilfeldigheter (en grei lånebehandler og at boligmarkedet var litt labert i akkurat da) som gjorde at jeg klarte å kjøpe en liten leilighet. I 2025 ville det nok ikke funket.

Senere kom jeg meg inn på universitetet med realkompetanse (25 år alder + 5 års heltidsjobb eller -praksis). Tok et par grader, jobbet flere år i en kontorjobb i det private næringslivet, hadde litt bedre lønn osv. Men det ble mye stillesitting foran PC-en, minst 8-10 timer hver dag. Det verste var likevel at jobben "ble med hjem", slik at en egentlig aldri hadde helt fri, og slik at skillet mellom jobb og fritid ble visket ut.

Til slutt gjorde jeg noe som flere andre i "konsulentbransjen", inkludert en nåværende kollega av meg, har gjort: å finne seg et praktisk yrke som hovedjobb og så bruke utdanningen sin til å frilanse i perioder som en bijobb. Jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg har det i dag jobbmessig. Når jeg passerer 50 er det mulig jeg får meg en kontorjobb igjen, men akkurat nå trives jeg med å bruke kroppen og være i bevegelse.

Når det gjelder inntekts- og formuesforhold er jeg i dag omtrent på nivå med mine jevnaldrende. (Noen har litt høyere inntekt og formue enn meg, men mange har litt mindre inntekt og formue. Og flere har ingen formue i det hele tatt.) Det er ikke fordi, men til tross for, at jeg droppet ut fra videregående. Rent statistisk vil de fleste dropouts få lavere inntekt og formue enn folk som tar fagbrev eller minst en bachelorgrad.

Jeg innrømmer gjerne at de ti første årene i arbeidslivet var preget av dårlig råd (dette inkluderer studietiden), før det snudde og jeg kunne fylle handlekurven på Meny uten å se på prisene. I dag har jeg verken veldig dårlig eller veldig god råd, men til forskjell fra før er jeg i dag etablert, jeg har det meste jeg trenger, og jeg har ikke minst en ordnet økonomi, og da spiller det ikke størst rolle om jeg tjener 250 eller 300 i timen.

På den andre siden har jeg, ved å tre ut av hamsterhjulet, fått oppleve folk og steder som jeg neppe ville gjort dersom jeg hadde fulgt A4-løpet med utdanning, jobb og boligkjøp. Og selv om jeg fortsatt er relativt ung kan jeg se tilbake på et spennende liv hittil. Det gjør også at jeg slipper å angre på valget jeg tok for 20 år siden. Hadde jeg fått tilbud om å skru tiden tilbake og fullføre vgs, da hadde jeg avslått det tvert.

Noe jeg muligens ville gjort annerledes er å ta kurs o.l. etter avbrutt vgs. For det finnes en mellomting av jobber som krever utdanning, og jobber som ikke krever utdanning, og det er de jobbene som krever at man har dokumenterte ferdigheter i noe praktisk. Kan nevne i fleng bl.a. førstehjelpskurs, PT-kurs (personlig trener), ernærings- og kostholdskurs, truckførerbevis, Excel-kurs, kurs i manuell trafikkdirigering osv. osv.

Og da nærmer vi oss budskapet fra meg til bekymret mor: Med unntak av de heller få tilfellene hvor en dropout ender opp i en kald, slitt kommunalbolig som trygdet rusmisbruker - vil de fleste ende opp med å få ganske normale liv. Veien blir til mens sønnen din går, og etter 5, 10 og 20 år vil han kunne se tilbake på alt han har opplevd og skapt seg, og tenke: "Dette er mitt liv. Og jeg ville aldri gått tilbake og byttet det ut."

På tampen vil jeg gi noen råd, ut fra hvordan jeg oppfatter sønnen din:

- Ikke dytt ham igjennom allmennfag. Dersom han skal gå skole, velg yrkesfag. Dersom skole ikke er aktuelt i det hele tatt (heller ikke folkehøgskole), så sørg for at han lærer minst en praktisk ferdighet eller får minst ett sertifikat eller kurs av noe slag, f.eks. førerkort/truckførerbevis eller sertifisering som personlig trener, her vil alle monner dra.
- Skoletrøtthet skyldes oftest en mangel på motivasjon, som regel pga. ensformige og/eller understimulerende omgivelser. Å oppleve nye steder, kulturer, språk, mennesker, natyr/klima osv. kan få ham til å blomstre igjen.
- Lokk ham med et betalt friår, f.eks. jobbe og reise i Australia eller studere på Bali (folkehøgskole), etter fullført vgs. Eventuelt kan han få friåret nå, mens dere håper det har resultert i en motivasjonsboost ved hjemkomst.
- Selvsagt vil det koste litt, men se på det som en investering. Spesielt dersom dere har grunn til å anta at alternativet blir at han bor hjemme til uti 20-åra, blir langtidsledig, og/eller begynner å grave seg ned i et dypt kaninhull. Se på det som forskudd på arv. De fleste av oss trenger ikke arv når vi er 60 og gjeldfri, men når vi er unge og i etableringsfasen.

Jeg har delt min historie fordi jeg håper det kan gi meg mer troverdighet, at jeg har mer å fare med enn synsing. Og for å vise at det å droppe ut ikke er en tragedie. Men for å oppsummere et langt innlegg:

- Man kan ha et fint og meningsfullt liv uten vgs.
- Vgs MÅ ikke fullføres innen 19 års alder. Mange starter eller gjenopptar vgs i 20-åra.
- Sats på å minst gi ham kurs/sertifikat innen personlig trening, ernæring eller musikk.
- Ikke knip på lommeboka dersom han viser interesse for å se verden.
- Spørsmålet dere bør fokusere på er ikke jobbmuligheter med vgs vs. jobbmuligheter uten vgs, men alle jobbmulighetene som åpner seg dersom man tar noen få relevante kurs, sertifikater osv.

Lykke til.

PS. https://www.folkehogskole.no/skole/more/pt-bali-personleg-trenar-var-2026

Anonymkode: 036b4...0dd

[Anonym bruker]

Kontakt det som heter Oppfølgingstjenesten, de følger opp ungdom som har rett til  plass på videregående skole, men som av ulike grunner ikke kan/vil/får til å gå. Rådgiverene på skolen kan lose dere i rett retning.  

 https://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning_nyttig_informasjon/oppfolgingstjenesten

Det er utrolig mange måter å fullføre et opplæringsløp på, det er ikke lengre slik at tre år på skolebenken er det som duger. Alt er ikke over om han ikke traff helt rett på dette året. 

Anonymkode: 63306...f23