Er ikke vennskapet så bra som jeg trodde?

[Anonym bruker]

Veldig umodent spørsmål, men jeg er skikkelig lei meg nå. 
Vi er er stor familie og vi har vokst opp sammen. Kusiner og fettere er som familie. 
Vi er fire kusiner som alltid har vært tett. To av oss er jevngamle og to har vi blitt sammensveiset med da vi ble voksne. Nå har min kusine og en jeg betrakter som min beste venn blitt mamma. Jeg er en veldig engasjert tante. 
Mannen hennes er litt «rar», en hyggelig fyr og alltid følt meg velkommen men introvert og tilbaketrukket. 
Nå er det barnedåp og hørte om det fra en av de andre kusinene. Det viser seg at jeg er ikke invitert. Jeg ble så utrolig lei meg. 
Min kusine sa ikke noe om det heller, da vi møttes for en kaffe så var det ikke noe tema. Så jeg tok det opp. Da sier hun at mannen ville ha en liten barnedåp og hennes familie var så stor så de måtte kutte ned. Hun sa mannen hadde satt foten ned. Hun fikk bare be de nærmeste. Jeg sa jeg forsto og gjorde ikke noe ut av det, men jeg begynte å grine da jeg kom hjem. 
 Vet det er skikkelig barnslig, men vi har altså vært veldig nære, har jeg trodd. Så sier hun at hun bare ba de nærmeste og tre av fire er invitert bortsett fra meg, og jeg har faktisk trodd vi har vært veldig nære. Det er flere i familien som ikke er invitert altså, men vi har jo vært et firkløver. 
Nå er jeg så skuffa og har jo fått en klar beskjed om hvem som er viktigst for henne. 
Føles som barneskolen og ikke bli invitert i bursdag. 
Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. 
Er jeg veldig følsom som reagerer slik? 

Anonymkode: 45c80...7ff

[Anonym bruker]

Det er ganske vanlig å ha mindre selskap og bare be de nærmeste, altså foreldre og egne søsken med familie. Kjenner egentlig ingen som har invitert søskenbarn til foreldrene i barnedåp. Så det hadde jeg ikke reagert på.

Men om dere er fire søskenbarn som er gode venninner og hun har invitert to av dem og ikke deg, da ville jeg også blitt lei meg. 

Unntaket måtte bli om de hun har invitert er faddere?

Anonymkode: 5f86e...cf5

[MissSaigon]

Jeg skjønner godt at du er lei deg, det er aldri greit å bli utelatt. Jeg syns at kusinen din har håndtert dette dårlig, så lenge dere har hengt sammen så burde hun tatt det opp med deg før du fikk høre det av andre. 

Når det gjelder hvordan du skal forholde deg til det så har du litt forskjellige valg. Enten sier du ingenting og velger enten å fortsette som før eller innta en litt avventende holdning, eller så tar du det opp med henne og forklarer at du ble lei deg. Hun har sikkert tanker om hvorfor hun har valgt som hun gjorde og de bør du få vite slik at du kan få en avslutning. 

[Anonym bruker]

Det er vondt å bli utelatt og jeg skjønner godt at du er lei deg. Det er også forståelig at man må sette strek et sted på antall gjester, men når du er den eneste av gjengen som ikke blir bedt så burde hun ha snakket med deg på forhånd. Litt avhengig av hvordan kommunikasjonen mellom dere er til vanlig så ville jeg vurdert om du skal ta det opp med henne en dag. For din egen del må du kjenne på om dette er noe du klarer å legge vekk og fortsette vennskapet som før eller om det kan være godt med en pause.

Jeg har opplevd noe av det samme. Jeg og søsteren min ble spurt om å hjelpe til på kjøkkenet i bryllupet til en yngre kusine. Vi stilte selvsagt opp. Så oppdaget vi på selve bryllupsdagen at alle de andre søskenbarna var gjester i selskapet og det var bare oss to som gikk som Askepott1 og Askepott2 på kjøkkenet og bar fat og vasket opp. Hadde det ikke vært for at flere av de andre søskenbarna reagerte sterkt på dette, så hadde det blitt veldig vanskelig. Flere av dem satt etter hvert mer på kjøkkenet med oss enn de satt i festsalen. Bruden, derimot, har jeg ikke snakket med annet enn høflighetsfraser de siste årene. 

Anonymkode: db201...604

[Anonym bruker]

Syns det er rart når noen velger å ta med noen med samme «tittel» (f.eks.tanter/onkler, søsken, eller søskenbarn) men ikke alle, i slike feiringer. Det er liksom ikke skikk og bruk. Så når dere er fire kusiner som i tillegg er gode venner, i samme familie, men bare de andre tre ble invitert, ville jeg også ha reagert. Jeg ville tatt det opp med henne hvis jeg var deg. Ligger det noe mer bak? Har du misforstått forholdet deres? Jeg ville ha spurt, slik at hun kan fortelle deg det hvis det er noe. Eller at hun skjønner at det kanskje var litt korttenkt å gjøre det sånn. 

Anonymkode: c31ee...1eb