Overbeskyttende samboer

[Anonym bruker]

Samboer kom og kjefta på meg  fordi genseren til hans datter lå i skapet til min datter. (De er jevngamle og har mange av de samme klærne) Han var oppriktig irritert og truet med å ringe henne (hun er hos faren i helga) hvorpå jeg ble irritert og sa herregud noen ganger legger de klær feil. Men det hadde visst jeg sagt at de hadde kontroll på, han var ikke fornøyd med at hans datter ikke fant sin genser og at den lå hos min. Han gir seg ikke heller, så til slutt sa jeg "ja stakkars henne da som ikke fant genseren, verden går jammen under. Det er bare en genser, ro deg ned". Da stormet han ut og kalte meg frekk, han sitter nå og syder på et annet rom.

Altså jeg innser at jeg ikke hadde trengt å ta den tonen til han, men dette er et gjennomgående problem i vårt forhold. Han er fryktelig påpasselig at hans datter ikke mangler noe, skal slippe å gå fri for ting osv. Feks fikk jeg kjeft her om dagen fordi sønnen min hadde spist opp polarbrødet fordi det skulle jo hans datter ha om morgenen. Jeg mener at ting vi kjøper inn er til alle, og sa også da at ingen dør om de må spise noe annet til frokost fordi det er fritt for det de ville ha, det er livets skole det. Men nei, ble jammen en krangel av det. Han kjørte ut 7 om mårningen for å kjøpe polarbød til henne...

Er dette normalt? Jeg tenker hva faen, i mitt hode må de jo bare gå å hente klær når noen tar feil, spise andre ting når noe er tomt osv osv. Men lager alltid en stor sak av det for å beskytte datteren sin. Er jeg urimelig her??

Anonymkode: 292c6...e43

[Anonym bruker]

Du har 2 barn og han ett? 
Når dere bor under samme tak må en dele både på mat og det som er. Om et klesplagg havner feil da kan han jammen brette klær og legge på plass selv. Synes ikke du var frekk i det hele tatt, synes han virker barnlig 

Anonymkode: 93013...950

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at jeg har valgt å være særboer mens barna mine bor hjemme. Dette beskriver nemlig min oppvekst med dine og mine barn. Så klassisk eksempel. 

Hadde ikke orket dette eller utsatt mine barn for det. 

Anonymkode: 2b094...b35

[Anonym bruker]

Og du bor sammen med denne mannen fordi?

Anonymkode: 7f6ad...432

[Anonym bruker]

Det med genseren synes jeg han overdrev, men når det gjelder polarbrød så burde nå også din sønn vite at det skulle være til flere og ikke bare han. 

Men bor hans datter like mye hos dere som dine barn? Om hun er der kun annenhver helg så ville det jo være fint om hun hadde sine egne ting. 

Anonymkode: 486e9...8a0

[Anonym bruker]

Men... dette skjer jo hos oss som har barn sammen også. Jeg har tilogmed funnet svigerdatteren sine klær i min skuff fordi mannen har lagt på plass feil. Gutta blander boksere fordi de plutselig er like store, t-skjortene havner på tvers, hoodiene likeså. Eldste har kanskje spist noe jeg tenkte at jeg skulle ha... Det er jo bare sånn det er?!

Anonymkode: 24ab1...c77

[Anonym bruker]

Det kommer an på om det er lagt der av en feil eller om dine barn tar seg til rette. Jeg har bodd i kollektiv med en som innerst inne mente at alt andre hadde var felles. Hun tyvlånte ofte klær av andre. Fryktelig irriterende for de det gikk utover. Om det er slik hos dere også forstår jeg at mannen reagerer.

Om det sjelden skjer og det bare var en uheldig feil, så synes jeg mannen overreagerte. Er det derimot slik at hans datter er der sjelden og føler litt på at det ikke er hennes hjem, kan det føles som om dere ikke ser henne om hennes klær stadig havner i de andres skap (spesielt om det da skjer at de i tillegg bruker klærne som ikke er deres). Skjer det tilstadighet at hennes klær havner hos dine barn, men aldri motsatt, kan det også føles slik. 

Her i huset spør vi stortsett før vi spiser det siste av noe, om det var planlagt til noe annet. Og vi gir alltid beskjed om vi har spist opp noe, slik at det kan handles inn nytt. Jeg kjenner et barn som var veldig kresen på frokostprodukter etter operasjoner og sykehusinnleggelser som liten. Dette barnet spiste bare knekkebrød av brødmat. Om noen hadde spist opp knekkebrødene måtte vi dratt ut for å handle før skolen. Hvis du mener at alt som kjøpes inn er til alle og noen i familien plutselig spiser mye av noe uten å gi beskjed, blir det vanskelig for andre som hadde planlagt med at dere hadde dette i hus. 

Var det en glipp med genseren, var det en overreaksjon av mannen. Skjer det ofte, må dere følge bedre med slik at hun ikke får en følelse av at dere bruker klærne hennes når hun ikke er der. Ser man at det er lite igjen av noe er det greit å forhøre seg med andre før man spiser opp og man må i alle fall gi beskjed når noe er tomt.

Anonymkode: 4d78b...2bf

[Anonym bruker]

Mannen din er en kuk som ikke liker barna dine. Du nekter å innse det. 

Anonymkode: 5a7b0...f1e

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og han har ett barn, vi har bodd sammen i et par år nå. Det er ingen som tar noe med vilje, klær legges feil fordi noen ser feil. Min datter går konsekvent i hans datters klesskap og leter om hun ikke finner noe hos seg, men hun syns det er helt greit når det er vi som bretter klærne deres. Hans datter syns dette er ok og gjør det samme, det er min samboer som har et problem med dette. Ikke barna. Og det er alltids kun et problem når det gjelder hans barn.

Det var to polarbrød igjen som min sønn tok, resten hadde de andre spist. Det var også masse brød igjen, frokostblanding, yoghurt mm som hun spiser, så det var ikke slik at hun ikke hadde alternativer. Jeg sa til han at han må gjemme unna eller si fra da om hun skal ha noe spesifikt til frokost så ikke andre tar, men han mener ungene mine bør forstå at man ikke spiset opp alt. Jeg påpeker at hans datter spiser jo opp ting, men det mener han er ok siden det vat kjøpt inn fordi hun hadde lyst på det. Forøvrig betaler vi begge alt av innkjøp. Han skal begynne å sette lapper på mat hans datter liker, sa at da får han nesten ta den maten på egen regning om vi skal begynne sånn.

Jeg er enig i at man ikke hiver i seg en hel pakke polarbrød så ingen andre får, men for meg er mat kjøpt felles av oss til hele husholdningen. Og det gjelder så mange andre ting enn mat og klær, hans behandler datteren sin som et krystallglass. Jeg kjenner jeg blir svett.

HI

Anonymkode: 292c6...e43

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som begge er mine.  Av og til havner klær i feil klesskap, det ene barnet spiser opp middagsrestene det andre barnet hadde lyst på osv.  Sånn er det.  Man bor sammen, man prøver å ta hensyn til hverandre, av og til gjør man feil.  

Hvis samboeren din konsekvent forventer spesialbehandling av sitt barn har dere et problem.  

 

Anonymkode: 67c09...f73

[Anonym bruker]

La jentene brette og legge klær på plass selv, så er det problemet ute av verden. Videre kan man passe på at det er nok til alle av diverse mat, eller så får ingen. Det er jo ganske enkelt.

Jeg kan forstå at han synes det er kjipt at dine er der hele tiden og hans sjeldnere. Og at han prøver å kompensere litt for det. Men det må finnes grenser da…

Anonymkode: 2c882...1b0

[prekæs]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Samboer kom og kjefta på meg  fordi genseren til hans datter lå i skapet til min datter. (De er jevngamle og har mange av de samme klærne) Han var oppriktig irritert og truet med å ringe henne (hun er hos faren i helga) hvorpå jeg ble irritert og sa herregud noen ganger legger de klær feil. Men det hadde visst jeg sagt at de hadde kontroll på, han var ikke fornøyd med at hans datter ikke fant sin genser og at den lå hos min. Han gir seg ikke heller, så til slutt sa jeg "ja stakkars henne da som ikke fant genseren, verden går jammen under. Det er bare en genser, ro deg ned". Da stormet han ut og kalte meg frekk, han sitter nå og syder på et annet rom.

Altså jeg innser at jeg ikke hadde trengt å ta den tonen til han, men dette er et gjennomgående problem i vårt forhold. Han er fryktelig påpasselig at hans datter ikke mangler noe, skal slippe å gå fri for ting osv. Feks fikk jeg kjeft her om dagen fordi sønnen min hadde spist opp polarbrødet fordi det skulle jo hans datter ha om morgenen. Jeg mener at ting vi kjøper inn er til alle, og sa også da at ingen dør om de må spise noe annet til frokost fordi det er fritt for det de ville ha, det er livets skole det. Men nei, ble jammen en krangel av det. Han kjørte ut 7 om mårningen for å kjøpe polarbød til henne...

Er dette normalt? Jeg tenker hva faen, i mitt hode må de jo bare gå å hente klær når noen tar feil, spise andre ting når noe er tomt osv osv. Men lager alltid en stor sak av det for å beskytte datteren sin. Er jeg urimelig her??

Anonymkode: 292c6...e43

Syns han fikk svar som fortjent. Han oppfører seg som en unge og jammen bra du ikke godtar tonen hans.