Smalltalk

[Anonym bruker]

Jeg innser at jeg sannsynligvis har misforstått en del begreper, og prøver å lære dem på nytt riktig. 

Et av dem er smalltalk. Jeg har tenkt at det er sånn "Ja, du verden som det regner i dag", "Mhm, det skal visst fortsette også". Litt sånn meningsløse selvfølgeligheter for å unngå pinlig stillhet mellom personer som gjerne ikke kjenner hverandre (så godt). Men så overhørte jeg noen kollegaer som snakket om akkurat dette og fikk inntrykk av at smalltalk gjelder alle mulige samtaler med hvem som helst der man for eksempel vil diskutere et tv-program, en fotballkamp, spør hvordan noen har det eller hvordan det går med en felles bekjent osv. Altså om man for eksempel møter mammaen til en som ens eget barn gikk i klasse med, så stopper man opp og spør hvordan det går med "Per" nå. Eller at når man setter seg ned på pauserommet med kollegaer man ikke kjenner sånn veldig godt så spør man om noen så Farmen i går osv. Er dette også smalltalk?

Og like viktig, liker dere dette? Altså hvis du da for eksempel ser mammaen til Per som din Pål gikk i klassen med,  og som du har snakket litt med på diverse foreldremøter og fotballkamper opp igjennom årene, men ellers egentlig ikke kjenner eller har kontakt med. Ønsker du egentlig å snakke med mammaen til Per, og er du egentlig interessert i å høre hvordan Per har det? Bare sånn for å ta et eksempel. Eller snakke om en tv-serie el for den saks skyld. 

Anonymkode: 4525d...617

[Anonym bruker]

Jeg er ganske god på small talk. Det er situasjoner der man kommer i prat med folk. Kan både være kjente og ukjente. 
Møter man en bekjent på butikken blir det jo ofte slik: lenge siden sist, alt bra der? Bla bla, så får man spm tilbake og da utvikler samtalen seg naturlig. 
Der man også ser når den andre har lyst å komme seg videre så tar man den, og sier selv man må handle videre, og vi snakkes. 
Slike samtaler går ikke på et dypere nivå der man begynner å ta opp ting. Men mange slike samtaler kan knytte et bånd som på sikt kan føre til andre typer samtaler, tid og sted er jo viktig her. Å møtes over frukts på kiwi så blir praten der etter, møtes man på en parkeringsplass der det kun er dere så må en se an og lese den andre personen. Har de det travelt? Hva er de opptatt av og tar opp osv. 

Anonymkode: 8b1ad...226

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er ganske god på small talk. Det er situasjoner der man kommer i prat med folk. Kan både være kjente og ukjente. 
Møter man en bekjent på butikken blir det jo ofte slik: lenge siden sist, alt bra der? Bla bla, så får man spm tilbake og da utvikler samtalen seg naturlig. 
Der man også ser når den andre har lyst å komme seg videre så tar man den, og sier selv man må handle videre, og vi snakkes. 
Slike samtaler går ikke på et dypere nivå der man begynner å ta opp ting. Men mange slike samtaler kan knytte et bånd som på sikt kan føre til andre typer samtaler, tid og sted er jo viktig her. Å møtes over frukts på kiwi så blir praten der etter, møtes man på en parkeringsplass der det kun er dere så må en se an og lese den andre personen. Har de det travelt? Hva er de opptatt av og tar opp osv. 

Anonymkode: 8b1ad...226

Hm, men liker du denne typen samtaler? Eller er det bare noe alle gjør fordi man har lært at man må?

HI

Anonymkode: 4525d...617

[Anonym bruker]

Når jeg møter noen i heisen på jobb (stor bedrift) eller kommer i snakk med drosjesjåføren, hvor man snakker litt løst om været, maten i kantina eller hva slags kjøreforhold det er, så regner jeg det som en type smalltalk. 
Dette fantes jeg ikke god på i første halvdel av voksenlivet, selv om jeg aldri har hatet det. Men etterhvert så har jeg blitt nogenlunde god på det, så når jeg er i godt humør og har den sosiale knappen på så kan jeg både ta initiativ til det og respondere godt hvis andre gjør det. Når jeg er mindre sosial en dag, så tar jeg ikke initiativ til noe mer enn et hei (jeg hilser konsekvent), men sier ikke mer hvis ikke den andre gjør det.

Det andre eksempelet ditt, hvor man snakker med kollegaer og bekjente om en TV-serie, eller noe på nyhetene karakteriserer jeg ikke nødvendigvis som smalltalk, men det kommer an på settingen. 
 

I lunsjen med de kollegaene jeg kjenner godt så er slik prat ikke smalltalk. Da snakker vi om det som interesserer/ opptar oss, både lette ting og dype alvorlige ting. Det er ikke smalltalk. 
 

Men når jeg er invitert til et femtiårslag, eller et bryllup, hvor jeg sitter til bords med noen som jeg ikke kjenner så godt, så vil prat om både TV-serier og alt annet man er interessert i være i kategorien smalltalk. Noen ganger kan slike settinger gå over i en varm og nær relasjon med prat om de nære ting. Men ikke så ofte. Jeg liker den type settinger best fordi jeg blir kjent med venner og familie av den som feires, og dermed også blir bedre kjent med hva han/ hun kommer fra som har vært med på å forme dem. Men jeg blir også sliten i slike settinger, og trenger litt tid for meg selv når jeg kommer hjem eller dagen etter.

Møter jeg mammaen til Per og spør hvordan det går, visa versa, så er det jo en viss smalltalk. Men jeg er langt mere interessert i å høre om det enn pjatt om været. Stort sett liker jeg det, men det kommer også an på om den sosiale knappen er slått på. Jeg kan bevisst unngå folk hvis jeg ikke orker. Men i det store og det hele synes jeg det er bra å hilse og evt prate eller komme med en kommentar. Det er et slags lim i nabolaget.

Da jeg var ung voksen unngikk jeg ofte slike situasjoner, og jeg pratet aldri med en drosjesjåfør f.eks. Men jeg har hatt en jobb hvor jeg har møtt mange mennesker som jeg har hatt ansvar for at har det bra i settingen vi møtes i, og jeg har jo deltatt i de sosiale tingene jeg har blitt invitert til på privaten. Så sakte men sikkert har jeg fått mengdetreningen som skal til for å like smalltalk også.

Anonymkode: 3ec14...a7e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg innser at jeg sannsynligvis har misforstått en del begreper, og prøver å lære dem på nytt riktig. 

Et av dem er smalltalk. Jeg har tenkt at det er sånn "Ja, du verden som det regner i dag", "Mhm, det skal visst fortsette også". Litt sånn meningsløse selvfølgeligheter for å unngå pinlig stillhet mellom personer som gjerne ikke kjenner hverandre (så godt). Men så overhørte jeg noen kollegaer som snakket om akkurat dette og fikk inntrykk av at smalltalk gjelder alle mulige samtaler med hvem som helst der man for eksempel vil diskutere et tv-program, en fotballkamp, spør hvordan noen har det eller hvordan det går med en felles bekjent osv. Altså om man for eksempel møter mammaen til en som ens eget barn gikk i klasse med, så stopper man opp og spør hvordan det går med "Per" nå. Eller at når man setter seg ned på pauserommet med kollegaer man ikke kjenner sånn veldig godt så spør man om noen så Farmen i går osv. Er dette også smalltalk?

Og like viktig, liker dere dette? Altså hvis du da for eksempel ser mammaen til Per som din Pål gikk i klassen med,  og som du har snakket litt med på diverse foreldremøter og fotballkamper opp igjennom årene, men ellers egentlig ikke kjenner eller har kontakt med. Ønsker du egentlig å snakke med mammaen til Per, og er du egentlig interessert i å høre hvordan Per har det? Bare sånn for å ta et eksempel. Eller snakke om en tv-serie el for den saks skyld. 

Anonymkode: 4525d...617

Smalltalk er prat som alle i gruppen klarer å henge med på, alle former for sosial smøring.

Nei, du behøver ikke være flink på det, eller glad i det, men vær forberedt på å havne ute av gruppen, ikke bli invitert, gå glipp av de gjeveste mannfolkene hvis du ikke er god på denne typen sosial adferd. 

Anonymkode: e91c4...760

[Anonym bruker]

Smalltalk er viktigere enn mange tenker over.  I mine øyne (eller ører) handler det om samtaler om "trygge temaer" - det kan være alt fra en ny film som går på kino nå,  VM på ski. været, rett og slett sånn ting man kan snakke med hvem som helst om hvor som helst.  Der samtalen (det sosiale) er viktigere enn innholdet, for å si det litt flåsete.  Jeg har hørt mange som kaller det kjedelige og uinteressante samtaler, til og med bortkastet tid.  Men det kan være det som redder dagen for noen.  Det trenger heller ikke være for å unngå "pinlige" stille stunder. men uansett hvor kjedelige og overfladisk temaet er det, så er det menneskelig kontakt.  

Det går an å øve seg på det, faktisk.  Jeg var kjempedårlig til å snakke med folk jeg ikke kjente.  Men da jeg flyttet til en helt ny plass som forholdsvis voksen og kassadama på butikken var den eneste jeg vekslet et ord med i løpet av en dag, måtte jeg rett og slett begynne å øve meg.  

Anonymkode: ebb4f...32c

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Jeg innser at jeg sannsynligvis har misforstått en del begreper, og prøver å lære dem på nytt riktig. 

Et av dem er smalltalk. Jeg har tenkt at det er sånn "Ja, du verden som det regner i dag", "Mhm, det skal visst fortsette også". Litt sånn meningsløse selvfølgeligheter for å unngå pinlig stillhet mellom personer som gjerne ikke kjenner hverandre (så godt). Men så overhørte jeg noen kollegaer som snakket om akkurat dette og fikk inntrykk av at smalltalk gjelder alle mulige samtaler med hvem som helst der man for eksempel vil diskutere et tv-program, en fotballkamp, spør hvordan noen har det eller hvordan det går med en felles bekjent osv. Altså om man for eksempel møter mammaen til en som ens eget barn gikk i klasse med, så stopper man opp og spør hvordan det går med "Per" nå. Eller at når man setter seg ned på pauserommet med kollegaer man ikke kjenner sånn veldig godt så spør man om noen så Farmen i går osv. Er dette også smalltalk?

Og like viktig, liker dere dette? Altså hvis du da for eksempel ser mammaen til Per som din Pål gikk i klassen med,  og som du har snakket litt med på diverse foreldremøter og fotballkamper opp igjennom årene, men ellers egentlig ikke kjenner eller har kontakt med. Ønsker du egentlig å snakke med mammaen til Per, og er du egentlig interessert i å høre hvordan Per har det? Bare sånn for å ta et eksempel. Eller snakke om en tv-serie el for den saks skyld. 

Anonymkode: 4525d...617

Ja, alt det du nevner er smalltalk, bortsett fra spørsmålet om hvordan det går med Per nå.

Der kommer det helt an på hva det er med Per, hvor mye du vet og har blitt fortalt av vedkommende fra før. Forsøk på "smalltalk" i et slikt tilfelle kan i verste fall oppleves invaderende. 

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Hm, men liker du denne typen samtaler? Eller er det bare noe alle gjør fordi man har lært at man må?

HI

Anonymkode: 4525d...617

Så lenge det ikke er sportssnakk, så liker jeg det. 

[Anonym bruker]

Winterlady skrev (1 minutt siden):

Ja, alt det du nevner er smalltalk, bortsett fra spørsmålet om hvordan det går med Per nå.

Der kommer det helt an på hva det er med Per, hvor mye du vet og har blitt fortalt av vedkommende fra før. Forsøk på "smalltalk" i et slikt tilfelle kan i verste fall oppleves invaderende. 

Det står jo i det innlegget du siterer. Per er en som gikk i klassen til Pål, sønnen din. Det er ikke noe spesielt med han og der er dermed heller ikke invaderende å spørre hvordan går det med han.

Anonymkode: e91c4...760

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Det står jo i det innlegget du siterer. Per er en som gikk i klassen til Pål, sønnen din. Det er ikke noe spesielt med han og der er dermed heller ikke invaderende å spørre hvordan går det med han.

Anonymkode: e91c4...760

Da er det smalltalk som er helt innafor.

Anonymkode: 0642d...576

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hm, men liker du denne typen samtaler? Eller er det bare noe alle gjør fordi man har lært at man må?

HI

Anonymkode: 4525d...617

Regner med at folk vil snakke med meg, ikke at de føler seg tvunget til det. 

Anonymkode: 8395e...a91

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hm, men liker du denne typen samtaler? Eller er det bare noe alle gjør fordi man har lært at man må?

HI

Anonymkode: 4525d...617

Både og. Noen ganger er det hyggelig å møte bekjente og bare slå av en prat. Har jeg det travelt og har nok å tenke på så røver jeg å unngå det. 

Anonymkode: 8b1ad...226

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hm, men liker du denne typen samtaler? Eller er det bare noe alle gjør fordi man har lært at man må?

HI

Anonymkode: 4525d...617

Noen ganger gjør man jo ting man ikke liker fordi det medfører noe man liker. Det å knytte bånd med mennesker er noe man typisk har noe igjen for siden i livet.

Smalltalk har, i likhet med det å gi og ta i mot gaver, legge seg samtidig som kjæresten, holde rundt hverandre om natten, etc, vært i hardt vær noen år. Man skal dyrke big talk og alenetid og privatliv. Vel, så sliter man ut de rundt seg og så ender man opp helt alene.

Det kan være nyttig å lære seg et par av disse tingene selv om man ikke liker de i utgangspunktet, kun av langsiktige hensyn. 

Anonymkode: e91c4...760

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle sammen!

Jeg ser at det er et litt viktig moment som sikkert har glippet litt, for jeg tror i hvert fall ikke at jeg skrev noen steder at jeg ikke gjør dette eller ikke er flink til det, det var mer om jeg hadde misforstått hva som blir definert som smalltalk. I situasjoner hvor jeg har lært at det er en forventning om å slå av en prat, så gjør jeg dette, og jeg er både gift har venner og opplever til og med ganske ofte at folk jeg ikke kjenner sånn veldig godt spør om det er ledig der jeg sitter i lunsjen, så jeg tror folk synes jeg er ok.

Derimot liker jeg det ikke, verken med den definisjonen jeg hadde selv, eller den dere forklarer. Jeg klarer fint å opptre høflig og vennlig og holde en slik samtale i gang, men jeg unngår det alltid hvis det er mulig å unngå det. Så da blir det jo kanskje naturlig at jeg lurer på om noen faktisk liker dette, eller om alle er som meg der, bare gjør det fordi en har lært seg at det er forventet som en høflig del av å være en samfunnsborger.

HI

Anonymkode: 4525d...617