Er dette typisk norsk kultur?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er norsk, men har far fra et annet europeisk land, og min norske mor er veldig «unorsk». Hun bodde mange år i det andre landet, oppfører seg veldig utadvendt og sosialt og litt bråkete! Jeg har vokst opp i Oslo og omgangskretsen deres var også også, og ganske internasjonal. Høyere utdannet, kulturinteressert og internasjonal gjeng.

For en tid siden flyttet mannen min og jeg til Innlandet. For få år siden fikk jeg meg jobb her. Jeg er fortsatt overrasket over hvordan folk oppfører seg! For eksempel, om en av mine kvinnelige kolleger får besøk av sin mann/samboer/kjæreste holder ikke personen eller blir introdusert. Jeg blir helt pinlig berørt på deres vegne, men det virker ikke som om damene deres merker det en gang. Jeg hadde seriøst blitt så flau over og sint på mannen min om han hadde oppført seg sånn. Han er hensynsfull og høflig og hadde selv gått bort og tatt i hånden og sagt hei og introdusert seg selv, og virket interessert i vedkommende. Han hadde reist seg om han satt ved et bord og det kom bort en person han ikke hadde møtt før. For meg er det grunnleggende høflighet, men kanskje det skyldes min bakgrunn? At det ikke er vanlig i «bygde-Norge»?

Både mannen min og jeg har måttet ta med barna våre på jobb et par ganger. I forbindelse med planleggingsdager. (Vi har kontorjobber og får lov av sjefene våre). Og tror dere kollegene våre i det hele tatt ser på eller hilser på barna våre? Nei 😅 jeg synes det er sååå rart og litt trist. Men barna mine bryr seg ikke om det heldigvis. Så igjen, kanskje det er det at jeg hatt en så annerledes oppdragelse og oppvekst at jeg reagerer på dette? Jeg synes det er stusselig. Når de har vært på jobben noen timer hender det at én kollega går forbi den og stikker til dem en notatblokk for eksempel, og sier «du kan sitte der og tegne» for eksempel. Det er jo hyggelig  for all del. Og dette er ikke kjipe folk. De er vanligvis helt vanlig greie og hyggelige.

Jeg bare synes det er så rart at når man møter noen, voksen eller barn, så hilser man ikke. 
 

Så vil høre fra dere med erfaring. Er dette typisk norsk kultur? Typisk Innlandet? Har dere også erfart at det er annerledes i Oslo vs andre steder?

Anonymkode: eb3cb...e95

[Anonym bruker]

Det skulle stå «hilser ikke personen eller blir introdusert». Altså om mannen/samboeren/kjæresten til kollegene mine

 

HI

Anonymkode: eb3cb...e95

[Anonym bruker]

Nok en tråd med klaging på nordmenn...sukk...

Anonymkode: 11f91...82d

[Anonym bruker]

Om en kollegas ektefelle skulle dukke opp på arbeidsplassen, så sier man i alle fall "Hei!". 

Men sånn ellers - njæ, jeg har null behov for å håndhilse og bli introdusert for et menneske jeg neppe skal treffe mer enn to-tre ganger. 

Kollegers barn ville jeg også i det aller minste sagt "Hei!" til, og kanskje litt småprat. Det skjer også på min arbeidsplass at noen har med seg et barn, og disse små "assistentene" tas hyggelig i mot, selv om det slett ikke er ideelt at de er der. 

Jeg bor i Innlandet, ja, og tror nok gjerne din opplevelse er helt normal både i Innlandet og resten av landet. Vi er ikke så opptatt av slike formaliteter her til lands. Tror jeg. 

 

Anonymkode: 5c048...5cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Om en kollegas ektefelle skulle dukke opp på arbeidsplassen, så sier man i alle fall "Hei!". 

Men sånn ellers - njæ, jeg har null behov for å håndhilse og bli introdusert for et menneske jeg neppe skal treffe mer enn to-tre ganger. 

Kollegers barn ville jeg også i det aller minste sagt "Hei!" til, og kanskje litt småprat. Det skjer også på min arbeidsplass at noen har med seg et barn, og disse små "assistentene" tas hyggelig i mot, selv om det slett ikke er ideelt at de er der. 

Jeg bor i Innlandet, ja, og tror nok gjerne din opplevelse er helt normal både i Innlandet og resten av landet. Vi er ikke så opptatt av slike formaliteter her til lands. Tror jeg. 

 

Anonymkode: 5c048...5cb

Takk for at du deler dine erfaringer
Jeg lurer litt på om det er litt Oslo vs «bygda», for i Oslo opplevde jeg aldri dette. Om for eksempel man var sammen med en venn og møtte på en annen venn introduserte man dem alltid for hverandre. Det tror jeg ikke er så vanlig her. Jeg skjønner jo at begge deler har fordeler og ulemper. Sånn som vi gjorde i Oslo kan jo hende mange på Innlandet synes er litt falskt og unødvendig.

På min jobb (og mannen min sin) gjør det ingen negativ forskjell at barna våre er med. Så er de også ganske store, er stille, og ser på iPad og leser bøker hele dagen, så de forstyrrer ingen. 

Anonymkode: eb3cb...e95

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nok en tråd med klaging på nordmenn...sukk...

Anonymkode: 11f91...82d

😅😂Det er mye å klage på når det gjelder kulturen min får kommer fra også. Men det er nok ikke ting som jeg får så mye respons/ erfaringer fra andre på her inne.

Dette var mer enn klaging ment for å lufte tankene mine rundt dette og høre hva andres erfaring er.

Dette er jo mine erfaringer/følelser. Om alle andre synes det jeg beskriver er greit og vanlig er det jo jeg som må endre meg uansett.

Vil også komme med et hjertesukk at det er ikke alltid så greit å være flerkulturell. Når jeg besøker det andre landet blir jeg mye mer oppgitt over ting i deres kultur, for jeg er jo mest «norsk». Men så er det da ting her jeg synes er rart. Så passer liksom ikke ordentlig inn noe sted  

Anonymkode: eb3cb...e95

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Takk for at du deler dine erfaringer
Jeg lurer litt på om det er litt Oslo vs «bygda», for i Oslo opplevde jeg aldri dette. Om for eksempel man var sammen med en venn og møtte på en annen venn introduserte man dem alltid for hverandre. Det tror jeg ikke er så vanlig her. Jeg skjønner jo at begge deler har fordeler og ulemper. Sånn som vi gjorde i Oslo kan jo hende mange på Innlandet synes er litt falskt og unødvendig.

På min jobb (og mannen min sin) gjør det ingen negativ forskjell at barna våre er med. Så er de også ganske store, er stille, og ser på iPad og leser bøker hele dagen, så de forstyrrer ingen. 

Anonymkode: eb3cb...e95

Slett ikke bare i Innlandet. Og ja, det er jo som regel falskt. Å fake interesse gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 5c048...5cb

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man håndhilse på noen som er innom jobben til kona? Veldig rart. Det er du som må introdusere han for kollegaene fine. Ikke omvendt. 

Anonymkode: 5aba8...e0c

[Anonym bruker]

For nordmenn er det høflig å la andre være i fred: https://www.forskning.no/psykologi-kultur-norges-handelshoyskole/nei-nordmenn-er-ikke-uhoflige/362574

Ulike land har ulike skikker.  Jeg har familie og venner i Frankrike der man har ganske omfattende ritualer for å hilse på hverandre.  Der følger jeg franske skikker.  I Norge følger jeg vanligvis norske skikker.  Hvis noen på jobb får privat besøk i arbeidstiden så anser jeg det som en forstyrrelse.  Hvis noen har med seg barn så sier jeg hei og småprater litt hvis jeg har tid.  

I situasjoner der man er mange nasjonaliteter samlet forventer jeg egentlig at alle er bevisst på at ulike nasjonaliteter har ulike skikker.  

 

 

Anonymkode: f0e53...1cf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for at du deler dine erfaringer
Jeg lurer litt på om det er litt Oslo vs «bygda», for i Oslo opplevde jeg aldri dette. Om for eksempel man var sammen med en venn og møtte på en annen venn introduserte man dem alltid for hverandre. Det tror jeg ikke er så vanlig her. Jeg skjønner jo at begge deler har fordeler og ulemper. Sånn som vi gjorde i Oslo kan jo hende mange på Innlandet synes er litt falskt og unødvendig.

På min jobb (og mannen min sin) gjør det ingen negativ forskjell at barna våre er med. Så er de også ganske store, er stille, og ser på iPad og leser bøker hele dagen, så de forstyrrer ingen. 

Anonymkode: eb3cb...e95

Jeg er fra, bor i og jobber i Oslo, og heller ikke på min arbeidsplass hilser vi i særlig grad om mann/kone/barn er med på jobb eller kommer innom. Kun hvis det er naturlig, f.eks hvis vedkommende velger å spise lunsj med oss e.l. Vi forstyrrer ikke folk som sitter og jobber.

Anonymkode: e43e5...ed9

[Anonym bruker]

Her hilser vi alle på både partner og barn om de kommer innom jobb. Men vi bor i Nord-Norge. Vil tro det er ganske annerledes her. Folk høres uhøflige og frekke ut, på din arbeidsplass, HI.

Anonymkode: 58bc8...ec8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er fra, bor i og jobber i Oslo, og heller ikke på min arbeidsplass hilser vi i særlig grad om mann/kone/barn er med på jobb eller kommer innom. Kun hvis det er naturlig, f.eks hvis vedkommende velger å spise lunsj med oss e.l. Vi forstyrrer ikke folk som sitter og jobber.

Anonymkode: e43e5...ed9

De eksemplene jeg nevnte er når mennene har kommet i lunsjen. Vi er 5 stykker på jobben, og sitter ved samme bord. Så plutselig har det sittet en (for meg) fremmende mann der, og ingen har sagt hvem det er eller introdusert han, og han presenterer heller ikke seg selv.

hadde min mann kommet på besøk til jobben min i lunsjen hadde han sagt hei og sett på og smilt til kollegene mine, hadde nok ikke tatt alle i hånda, men hadde én kollega vært der og stått på gulvet, hadde han nok tatt henne i hånda (forutsatt at det var første gang de møttes) 

Anonymkode: eb3cb...e95

[Anonym bruker]

Jeg jobber i Oslo og bor rett utenfor. Det hører til sjeldenhetene å bli formelt presentert. Når det gjelder barn på jobb er det såpass irriterende at dem unngår jeg.

Jeg har foresten tysk mann og har sjelden blitt introdusert for noen der heller.

Anonymkode: 2abb6...869

[Anonym bruker]

Hvis jeg har en kollega som får sin mann på besøk i lunsjen så tenker jeg det er henne han skal besøke - det er privat og not my business… Blir jeg introdusert for han hilser jeg selvsagt og småprater, men skal han da introduseres og småprate med ALLE på arbeidsplassen? Det vil jo ta tid, og er ganske meningsløst, ettersom vi kanskje aldri ser vedkommende igjen. 
Og helt ærlig talt: jeg har nok med mine egne barn og deres venner, og når jeg er på jobb så vil jeg faktisk helst bare gjøre jobben min. Så andres barn på arbeidsplassen min, i min arbeidstid, bruker jeg ikke tid på. Mulig det er sært, men da får jeg bare være sær da. 

Anonymkode: 0c1e8...4af

[Anonym bruker]

Jeg bor skikkelig på bygda, men på Vestlandet. Her er det litt begge deler, men man har blitt flinkere til å introdusere når man møter på nye folk. Det er en fin skikk, syns jeg. 
 

Barn på jobb er bare hyggelig og de gangene det skjer så får de litt oppmeksomhet fra alle før man fortsetter med sitt. Det er da virkelig ikke forstyrrende på noen måte. Jeg syns det virker som at det er så mange lite hyggelige folk rundt om!

Anonymkode: d46e0...bff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg bor skikkelig på bygda, men på Vestlandet. Her er det litt begge deler, men man har blitt flinkere til å introdusere når man møter på nye folk. Det er en fin skikk, syns jeg. 
 

Barn på jobb er bare hyggelig og de gangene det skjer så får de litt oppmeksomhet fra alle før man fortsetter med sitt. Det er da virkelig ikke forstyrrende på noen måte. Jeg syns det virker som at det er så mange lite hyggelige folk rundt om!

Anonymkode: d46e0...bff

❤️koselig å lese det du skriver  

ja, etter mange svar her inne er det ikke så lovende 😅

Anonymkode: eb3cb...e95

[Himmel og hav]

Norsk høflighet er å ikke være til bry og ikke forstyrre folk. Om en kollega får besøk av mannen sin i lunsjen så kommer jo han og "forstyrrer". Da tenker jeg at det er kan være opp til meg å strekke hånda fram og hilse eller si hei og vise at han er velkommen og ikke til bry og at det er hyggelig om han deltar i fellesskapet rundt bordet om han vil. Å komme som en utenforstående og så gå rundt for å hilse på alle i lunsjpausa, når alle sitter med mat i hendene, eller stoppe all småprat for at Ingrid skal si "Alle sammen! Dette er mannen min, Tormod." tenker jeg er masete og skaper mye bry. Det kommer selvsagt litt an på hvor stor arbeidsplassen er. Om settingen var annerledes, f. eks. et selskap, så hadde det vært helt naturlig å gå rundt og hilse eller bli presentert. 

Barn på arbeidsplassen snakker jeg selvsagt litt med om det passer seg sånn, men jeg løper ikke etter dem med godteri og tegnesaker. De fleste unger som er med er så godt oppdratt at de ikke flyr rundt og forstyrrer de heller. God, norsk høflighet. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

😅😂Det er mye å klage på når det gjelder kulturen min får kommer fra også. Men det er nok ikke ting som jeg får så mye respons/ erfaringer fra andre på her inne.

Dette var mer enn klaging ment for å lufte tankene mine rundt dette og høre hva andres erfaring er.

Dette er jo mine erfaringer/følelser. Om alle andre synes det jeg beskriver er greit og vanlig er det jo jeg som må endre meg uansett.

Vil også komme med et hjertesukk at det er ikke alltid så greit å være flerkulturell. Når jeg besøker det andre landet blir jeg mye mer oppgitt over ting i deres kultur, for jeg er jo mest «norsk». Men så er det da ting her jeg synes er rart. Så passer liksom ikke ordentlig inn noe sted  

Anonymkode: eb3cb...e95

Jeg synes det er litt rart at man skal gjøre det til noe annent når folk gjør eller oppfører seg annerldes enn man selv ville gjort, rart at folk ikke klarer å forstå at kulturer er forskjellig, og akseptere det.

Anonymkode: 11f91...82d

[Anonym bruker]

Jeg bor og jobber i Oslo. Hilser og introduserer høflig. Bryr oss om at andres barn skal ha det bra. Inkluderer folk (men bare til en viss grad, er jeg redd. Med en gang noen faktisk vil bli venn, backer vi🙄)

Anonymkode: c83c4...327

[Anonym bruker]

Normalt å hilse, men om jeg f eks stikker innom jobben til mannen min for å levere noe, er han både opptatt og jeg vil helst ikke forstyrre eller ta noe plass. De fleste som kommer innom jobbene til hverandre går diskret inn og er kortest mulig, fordi folk er på jobb. Man stopper ikke hele jobben og hilser og introduserer osv. det er ikke vanlig her jeg bor. Men når man møtes på julebord eller andre settinger er det jo normalt å hilse og introdusere. Men på min jobb kjenner alle til mennene til hverandre, så det blir liksom et hei hvis noen kommer innom. 
 

Anonymkode: 8ba11...98d

[Anonym bruker]

Tja, tenker begge deler er vanlig. Kommer helt an på settingen. Hvilken type arbeidsplass er det, hvor mange var der og hva drev dere med. Å si hei eller nikke og smile, har vært normalen der jeg har jobbet før. Men bare om man er i en situasjon hvor det faller naturlig. Man løper ikke etter fyren for å gjøre det. Håndhilsing var litt over kanten. Kun hvis det er slik at man skal snakke litt formelt med personen.

Anonymkode: 6ec03...4f3

[prekæs]

Syns det er rart. Jeg har utallige ganger presentert mann og og øvrig familie for kolleger og de håndhilser. Samme med mine kolleger. De presenterer slektninger og det håndhilses. Ikke noe mer formelt, men helt vanlig folkeskikk. Etter første gangs presentasjon er det bare "hei" som gjelder. Håndhilser ikke hver gang, men opplever at noen nye landsmenn gjør det. Sikkert en skikk de har tatt med hjemmefra og helt greit det og.

[Anonym bruker]

Neste gang en kollega har med et barn skal jeg troppe opp på kontoret, ta barnet i hånden og si mitt fulle navn og se hva som skjer. 
Ikke farlig lærdom, men ganske uvanlig. 
Men jeg pleier å si hei og spørre hva de heter, eller si « hei, er det du som er Kåre?». Så sier jeg gjerne hva jeg heter. Men uten å ta i hånda og hilse formelt på et barn. 

Anonymkode: 3358c...e1d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Neste gang en kollega har med et barn skal jeg troppe opp på kontoret, ta barnet i hånden og si mitt fulle navn og se hva som skjer. 
Ikke farlig lærdom, men ganske uvanlig. 
Men jeg pleier å si hei og spørre hva de heter, eller si « hei, er det du som er Kåre?». Så sier jeg gjerne hva jeg heter. Men uten å ta i hånda og hilse formelt på et barn. 

Anonymkode: 3358c...e1d

Det er absolutt ingen i denne tråden som hevder at noen skal eller bør håndhilse på barn. 
 

Man kan jo bli litt matt…

Anonymkode: d46e0...bff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 28.2.2025 den 17.28):

❤️koselig å lese det du skriver  

ja, etter mange svar her inne er det ikke så lovende 😅

Anonymkode: eb3cb...e95

Det er slik det er i Norge. Du får bare bli vant til det. Vi er fornøyde med slik det er. 

Anonymkode: 5aba8...e0c