Vet ikke hva jeg skal forvente eller gjøre

[Anonym bruker]

Har hatt utfordringer med ungdommen vår siste halvåret. Mannen er borte på jobb i ukedagene og er hjemme torsdag- søndag. Det er ekstremt tøft det vi står i, og vi får hjelp. Likevel er det vanskelig når ungdommen stikker ut på natta, ikke tar tlf, lyver og ikke holder avtaler. Jeg går rett i panikkmodus og får både angst og sliter med søvn, er sykmeldt og ja.. Det er meget sjelden, men av og til ber jeg mannen komme hjem. Dette nekter han da han er lei situasjon og vil ha en normal hverdag for sitt liv. Han mener jeg kjemper og kjemper og han har kommet dit at han stiller opp på det han må og sørger for at ungdommen både får mat, omsorg og det han trenger. Han mener ungdommen bare må gå på trynet og han vil stille opp når han først våkner. Nå er det ikke mye han kan gjøre liksom. Gutten er bare 16 år.  Jeg føler jeg sitter med alt alene og jeg har ikke krefter igjen. Dette går ut over forholdet mellom meg og mannen også. 
Han kommer hjem fra jobb og kunne tenkt seg sex og nærhet, mens jeg er ikke i nærheten av lyst engang etter ei uke med alt ansvar og bekymring x antall møter med både barnevern som skal bidra osv. 

Jeg er psykisk frisk, men føler smellen er like rundt hjørnet. Redd jeg faktisk blir lagt inn et eller annet sted, da jeg ikke klarer mer. Hukommelsen er dårlig og jeg er ikke meg selv lengre. 
Har noen å snakke med, men nå handler det mest om brannslokking, da både politiet er etter han og det ene med det andre. 

 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Politiet er etter han??

Anonymkode: 09c36...a08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Politiet er etter han??

Anonymkode: 09c36...a08

De har han i søkelyset

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Herregud for en patetisk mann. Det er visst mange av dem, mister helt troa på at det finnes skikkelige mannfolk der ute jeg.

Si at han må pelle seg hjem og avlaste deg. Han kan jo ikke vente til du går på trynet fordi han selv vil ha det behagelig?? Hva feiler det menn??

Anonymkode: 78318...afb

[Anonym bruker]

Kanskje sønnen er slik fordi far stikker av? Han kan ikke bare være pappa i helga. 

Gi ungdommen mye ros. Ikke kjeft hele tiden. 

Anonymkode: cc990...6ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Herregud for en patetisk mann. Det er visst mange av dem, mister helt troa på at det finnes skikkelige mannfolk der ute jeg.

Si at han må pelle seg hjem og avlaste deg. Han kan jo ikke vente til du går på trynet fordi han selv vil ha det behagelig?? Hva feiler det menn??

Anonymkode: 78318...afb

Han mener jeg må håndtere det annerledes bare 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Kanskje sønnen er slik fordi far stikker av? Han kan ikke bare være pappa i helga. 

Gi ungdommen mye ros. Ikke kjeft hele tiden. 

Anonymkode: cc990...6ea

Nei, far har jobbet slik siden han var født, ikke det som er problemet. 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Han mener jeg må håndtere det annerledes bare 

Anonymkode: 0b53d...484

Og jeg mener far må komme på banen og håndtere det også. Selv om far har jobbet slik hele livet til barnet kan det fint føles for ham som han velges vekk. For far gjør jo det. Min far jobbet også slik, til vi ble født. Da skiftet ham selvsagt til jobb så han var hjemme med oss.. 

Anonymkode: 78318...afb

[Pobie]

Han vil ha normale dager? Men du skal aldri ha normale dager? Hvorfor mener han dette er greit? 

Neste helg tar du deg en tur alene og lar mannen ta alt de dagene han er hjemme. Si du vil ha noen "normale dager". Ordlegg deg akkurat slik mannen gjør og se han prøve å argumentere for at du ikke skal ha det like enkelt som han. 

[Anonym bruker]

Pobie skrev (23 minutter siden):

Han vil ha normale dager? Men du skal aldri ha normale dager? Hvorfor mener han dette er greit? 

Neste helg tar du deg en tur alene og lar mannen ta alt de dagene han er hjemme. Si du vil ha noen "normale dager". Ordlegg deg akkurat slik mannen gjør og se han prøve å argumentere for at du ikke skal ha det like enkelt som han. 

Ingen problem for han, så lenge han får vært på jobb når han skal være på jobb. 
Han er fryktelig sliten av situasjonen og trenger jobb for å i det hele tatt fungere. Han var hjemme i noen måneder, men da fikk han det verre. Jeg har ikke sjans til å gå på jobb. 
Han trenger normalitet og rutiner i hverdagen for å fungere, men det trenger jo alle. Jeg klarer heller ikke reise fra her hjemme, for han går faktisk å legger seg, og har null kontroll på om ungdommen stikker ut. Jeg ligger våken, sjekker og passer på. Rykker ut og henter om nødvendig. Han sover. 
Vi har søkt hjelp fra barnevernet, og de støtter mannen min om at han bare må gå å legge seg og sove, for vi foreldre skal opprettholde normal hverdag. Det motsatte er ikke bra. Så hvem skal passe på da?? Jeg får nesten litt voksenkjeft fordi jeg ikke klarer sove hvis ungdommen ikke legger seg. Morsinstinktet er sterkt. 
Uansett hva jeg gjør så er det feil. 
Jeg spiser et måltid om dagen for tiden, og klarer ikke slappe av. Føler jeg holder på å bli gæren 
 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og jeg mener far må komme på banen og håndtere det også. Selv om far har jobbet slik hele livet til barnet kan det fint føles for ham som han velges vekk. For far gjør jo det. Min far jobbet også slik, til vi ble født. Da skiftet ham selvsagt til jobb så han var hjemme med oss.. 

Anonymkode: 78318...afb

Han mener det ikke er noe å håndtere, det skal liksom gå som det går, så får ungdommen våkne opp selv. Evt bli tatt av politiet da.. jeg mener ikke det. Jeg mener vi må kjempe og passe på. Nei det hjelper ikke bli hysterisk, men man kan ikke styre følelsene heller 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Har hatt utfordringer med ungdommen vår siste halvåret. Mannen er borte på jobb i ukedagene og er hjemme torsdag- søndag. Det er ekstremt tøft det vi står i, og vi får hjelp. Likevel er det vanskelig når ungdommen stikker ut på natta, ikke tar tlf, lyver og ikke holder avtaler. Jeg går rett i panikkmodus og får både angst og sliter med søvn, er sykmeldt og ja.. Det er meget sjelden, men av og til ber jeg mannen komme hjem. Dette nekter han da han er lei situasjon og vil ha en normal hverdag for sitt liv. Han mener jeg kjemper og kjemper og han har kommet dit at han stiller opp på det han må og sørger for at ungdommen både får mat, omsorg og det han trenger. Han mener ungdommen bare må gå på trynet og han vil stille opp når han først våkner. Nå er det ikke mye han kan gjøre liksom. Gutten er bare 16 år.  Jeg føler jeg sitter med alt alene og jeg har ikke krefter igjen. Dette går ut over forholdet mellom meg og mannen også. 
Han kommer hjem fra jobb og kunne tenkt seg sex og nærhet, mens jeg er ikke i nærheten av lyst engang etter ei uke med alt ansvar og bekymring x antall møter med både barnevern som skal bidra osv. 

Jeg er psykisk frisk, men føler smellen er like rundt hjørnet. Redd jeg faktisk blir lagt inn et eller annet sted, da jeg ikke klarer mer. Hukommelsen er dårlig og jeg er ikke meg selv lengre. 
Har noen å snakke med, men nå handler det mest om brannslokking, da både politiet er etter han og det ene med det andre. 

 

Anonymkode: 0b53d...484

Ville bare si at du ikke er alene, jeg føler noe av det samme som du beskriver..  valgte en slags overlevelsesmodus, og ser jevnlig i kalenderen hvor mye det er igjen til 18-års dagen .. kobler ut følelser så mye som mulig, og lover meg selv å ta vare på meg selv om to år hvis jeg overlever dette tenåringshel…te   

Anonymkode: ab327...e87

[Anonym bruker]

Det beste (og kanskje eneste) dere kan gjøre for ungdommen, er å flytte. 

Jeg jobber innenfor feltet ungdom/rus/barnevern og dessverre er det vanskelig å snu en ungdom som har fått smaken på rus. Det eneste som virkelig kan hjelpe, er å miste kontakten med nettverket. Og da hjelper det ikke å flytte til nabokommunen, man må langt bort fra alt det kjente. 

Anonymkode: 5667f...d3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det beste (og kanskje eneste) dere kan gjøre for ungdommen, er å flytte. 

Jeg jobber innenfor feltet ungdom/rus/barnevern og dessverre er det vanskelig å snu en ungdom som har fått smaken på rus. Det eneste som virkelig kan hjelpe, er å miste kontakten med nettverket. Og da hjelper det ikke å flytte til nabokommunen, man må langt bort fra alt det kjente. 

Anonymkode: 5667f...d3d

Tenker på det samme, men slike miljø er jo overalt? Det er jo lett å finne samme type folk på nye steder også? 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ville bare si at du ikke er alene, jeg føler noe av det samme som du beskriver..  valgte en slags overlevelsesmodus, og ser jevnlig i kalenderen hvor mye det er igjen til 18-års dagen .. kobler ut følelser så mye som mulig, og lover meg selv å ta vare på meg selv om to år hvis jeg overlever dette tenåringshel…te   

Anonymkode: ab327...e87

Det er altså så krevende og utmattende. Blir både frynsete og mister helt fotfeste. 
kan jeg spørre hva dere står i av utfordringer? 

Anonymkode: 0b53d...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tenker på det samme, men slike miljø er jo overalt? Det er jo lett å finne samme type folk på nye steder også? 

Anonymkode: 0b53d...484

Absolutt, men det er høyere terskel når man ikke kjenner noen. Det aller, aller beste hadde vært å ta 6 mnd eller ett år off grid. For å få ned suget først. Jeg vet det høres ekstremt ut, men slike situasjoner krever ofre ekstreme tiltak. 

Også ville jeg tatt med ungdommen en tur på lavterskeltilbudene til Kirkens Bymisjon, hvis dere har det. Der er det mange som kan og vil fortelle at det livet han leiker med nå, ikke er så kult som han tror. Det er kult i begynnelsen, men om noen år, er han mest sannsynlig som dem, hvis han ikke skjerper seg.

 

Anonymkode: 5667f...d3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Han mener det ikke er noe å håndtere, det skal liksom gå som det går, så får ungdommen våkne opp selv. Evt bli tatt av politiet da.. jeg mener ikke det. Jeg mener vi må kjempe og passe på. Nei det hjelper ikke bli hysterisk, men man kan ikke styre følelsene heller 

Anonymkode: 0b53d...484

Hva er det du vil ha mannen til å gjøre når du ber ham komme hjem?

Anonymkode: 67fe9...1b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Hva er det du vil ha mannen til å gjøre når du ber ham komme hjem?

Anonymkode: 67fe9...1b7

Det lurer jeg også på. Når hi ikke engang klarer å jobbe er det da virkelig en fordel at én i husholdningen er i arbeidslivet. Vi har nok folk på statens regning.

Anonymkode: 66114...1ca

[Anonym bruker]

Jeg har forståelse for at det er tøft og jeg er uenig i at ungdommen skal seile sin egen sjø til han krasjer. Og det er dypt urettferdig å be deg sitte med all oppfølging.
Men for å spørre - hva oppnår du ved å sitte våken? Hvordan passer du på - følge på snap? Blir det bedre av at han også er våken?

 

Anonymkode: bb44e...890

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Hva er det du vil ha mannen til å gjøre når du ber ham komme hjem?

Anonymkode: 67fe9...1b7

Hjelpe til, er ikke det opplagt? Hun er så sliten at hun er syk. Dette er ikke tiden i livet for å ha jobb borte, han må være i hjemmet på daglig basis.

Anonymkode: 78318...afb

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Har hatt utfordringer med ungdommen vår siste halvåret. Mannen er borte på jobb i ukedagene og er hjemme torsdag- søndag. Det er ekstremt tøft det vi står i, og vi får hjelp. Likevel er det vanskelig når ungdommen stikker ut på natta, ikke tar tlf, lyver og ikke holder avtaler. Jeg går rett i panikkmodus og får både angst og sliter med søvn, er sykmeldt og ja.. Det er meget sjelden, men av og til ber jeg mannen komme hjem. Dette nekter han da han er lei situasjon og vil ha en normal hverdag for sitt liv. Han mener jeg kjemper og kjemper og han har kommet dit at han stiller opp på det han må og sørger for at ungdommen både får mat, omsorg og det han trenger. Han mener ungdommen bare må gå på trynet og han vil stille opp når han først våkner. Nå er det ikke mye han kan gjøre liksom. Gutten er bare 16 år.  Jeg føler jeg sitter med alt alene og jeg har ikke krefter igjen. Dette går ut over forholdet mellom meg og mannen også. 
Han kommer hjem fra jobb og kunne tenkt seg sex og nærhet, mens jeg er ikke i nærheten av lyst engang etter ei uke med alt ansvar og bekymring x antall møter med både barnevern som skal bidra osv. 

Jeg er psykisk frisk, men føler smellen er like rundt hjørnet. Redd jeg faktisk blir lagt inn et eller annet sted, da jeg ikke klarer mer. Hukommelsen er dårlig og jeg er ikke meg selv lengre. 
Har noen å snakke med, men nå handler det mest om brannslokking, da både politiet er etter han og det ene med det andre. 

 

Anonymkode: 0b53d...484

Hvordan kommunisere dere? Har dere snakket ordentlig sammen om hvordan dere opplever situasjonen? Hva dere føler? Hva dere ønsker av den andre? Strategier på hvordan komme gjennom dette både som familie, par og individer? Viser forståelse for at den andre har andre måter å håndtere situasjonen på?

Kanskje det hadde vært en ide å få hjelp av en familieterapeut for å forstå den andre og finne gode strategi fremover?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Herregud for en patetisk mann. Det er visst mange av dem, mister helt troa på at det finnes skikkelige mannfolk der ute jeg.

Si at han må pelle seg hjem og avlaste deg. Han kan jo ikke vente til du går på trynet fordi han selv vil ha det behagelig?? Hva feiler det menn??

Anonymkode: 78318...afb

Ikke menn, men hva feiler det denne fyren. 

Anonymkode: cc990...6ea