Far ønsker ikke at datteren vår skal gå på adhd medisin.

[Anonym bruker]

Han var kraftig i mot at datteren vår skulle utredes.

Da utredningen var ferdig fikk hun diagnose kombinert adhd. Jeg spurte hvilken grad om det var mild eller kraftig, de svarte at de ikke graderte lengre, men at hun har tydelige vansker.

Jeg spurte om vi kunne få gå på foreldrekurs i forhold til adhd. Dette ønsket ikke far. Han mente vi fikk nok info på informasjonsdagen på bup.

Hn har heller ikke åpnet en bok om adhd, eller søkt om informasjon om dette på nett.

Råd vi har fått fra BUP mener han er tullete, og at det beste er litt irettesettelse og klare regler, evt ta fra henne iPad ved dårlig oppførsel.

Nå er hun startet på medisinutprøving, og har gått på medisiner i 1 1/2 mnd.

Hun har kraftig rebound som er tøff å stå i. 
 

Jeg har blitt dårlig og vært sengeliggende en uke.

Da har far bare latt være å gi medisiner og sagt at hun fungerer aldeles utmerket uten.

Hvordan i alle dager løser jeg dette? Han er fullstendig fastlåst og overbevist om at hans metode er riktig.

Anonymkode: 36641...9b1

[Pobie]

Er datteren gammel nok til å si noe om hvordan hun føler seg medisinert vs ikke medisinert? Vil hun selv ta den, eller synes hun at ulempene veier tyngre enn fordelene?

Det er frustrerende at faren ikke vil gi medisinen, men hvis du er hjemme og ikke innlagt, kunne det vært en løsning at hun tar den ved sengekanten hos deg?

Hvis rebounden er kraftig, tyder det på at enten medisintypen eller doseringen bør justeres, og det kan være verdt å ta opp med BUP for å se om det finnes en bedre løsning.

At far nekter all veiledning og er imot alt, gjør situasjonen vanskeligere enn den trenger å være. Han vurderer jo ikke hva som er det beste for barnet når han nekter alt. 

(Jeg har også en datter som fikk diagnose nylig, uoppmerksom type, men jeg mener hun er kombinert type.)

[Anonym bruker]

Fornuftig far som ikke vil gi barnet amfetamin (som ADHD-medisin er), som blant annet forkorter barnets voksenlengde.

Å medisinere adferd som er innenfor normalen og som bør behandles på andre måter (mer oppfølging, samtaler, verktøy for å konsentrere seg og  få til ting, osv.) er sykelig. Alle voksne skal jobbe fullt, mens barna skal gå i «enhetsskolen», der det er begrensede ressurser. Da passer det best med rolige barn som sitter på plassene sine. Men barn ER ikke rolige av natur! De er ikke laget for å sitte stille.

Anonymkode: 79ca2...08a

[Anonym bruker]

Fornuftig far, kjenner ei som skadet hjerte på slike medisiner. Sykt farlig. Alle trenger ikke være like. Det er alt for mange som får slike diagnoser nå, så tror nok heller det er et spekter av normaler som vi mennesker har. 

Anonymkode: 42edd...18e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han var kraftig i mot at datteren vår skulle utredes.

Da utredningen var ferdig fikk hun diagnose kombinert adhd. Jeg spurte hvilken grad om det var mild eller kraftig, de svarte at de ikke graderte lengre, men at hun har tydelige vansker.

Jeg spurte om vi kunne få gå på foreldrekurs i forhold til adhd. Dette ønsket ikke far. Han mente vi fikk nok info på informasjonsdagen på bup.

Hn har heller ikke åpnet en bok om adhd, eller søkt om informasjon om dette på nett.

Råd vi har fått fra BUP mener han er tullete, og at det beste er litt irettesettelse og klare regler, evt ta fra henne iPad ved dårlig oppførsel.

Nå er hun startet på medisinutprøving, og har gått på medisiner i 1 1/2 mnd.

Hun har kraftig rebound som er tøff å stå i. 
 

Jeg har blitt dårlig og vært sengeliggende en uke.

Da har far bare latt være å gi medisiner og sagt at hun fungerer aldeles utmerket uten.

Hvordan i alle dager løser jeg dette? Han er fullstendig fastlåst og overbevist om at hans metode er riktig.

Anonymkode: 36641...9b1

Hvor gammel er jenta?

Her ville ingen av oss foreldre gi barnet vårt medisiner, selv om bup mente vi skulle, og det har vi ikke angret på.

Er ikke bare å gi bare de får en diagnose, en må se om det er til det bedre for barnet. Dette er sterke saker, og det følger med bivirkninger, som jeg ikke ønsket for mitt barn. Vi har lagt opp en stabil dag og passer på at det blir nok søvn osv, dette kan dere og prøve på.

 

Anonymkode: 5fb4a...ab8

[Anonym bruker]

Enig med far. ADHD overdiagnostiseres, det er det ingen tvil om. Erfarne leger er svært bekymret for trenden. 

Anonymkode: ac3eb...0f6

[Anonym bruker]

Hvis hun har bivirkninger av medisinen bør dere konferere med lege. 
Jeg er delvis enig med far, men det viktigste er at dere to spiller på lag og er enige overfor datteren deres. 

Anonymkode: dd9b8...bee

[Pobie]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Fornuftig far som ikke vil gi barnet amfetamin (som ADHD-medisin er), som blant annet forkorter barnets voksenlengde.

Å medisinere adferd som er innenfor normalen og som bør behandles på andre måter (mer oppfølging, samtaler, verktøy for å konsentrere seg og  få til ting, osv.) er sykelig. Alle voksne skal jobbe fullt, mens barna skal gå i «enhetsskolen», der det er begrensede ressurser. Da passer det best med rolige barn som sitter på plassene sine. Men barn ER ikke rolige av natur! De er ikke laget for å sitte stille.

Anonymkode: 79ca2...08a

For noe tull. 

ADHD-medisin er ikke det samme som amfetamin man kjøper på gata, men målrettet behandling med kontrollert dose som gies i samråd med lege.

ADHD er ikke bare "litt uro", men en nevrobiologisk tilstand som påvirker skole, selvfølelse og livskvalitet. Ingen gir medisiner bare for å "roe ned" barn, og de gies ikke for lærerens skyld, men for barnets.

Dette er som å si at briller ikke burde gis til barn som "bare har litt dårlig syn", de burde heller lære seg å "se bedre" med strengere oppdragelse.

Hvis barnet ikke klarer å følge undervisning, har nedsatt livskvalitet, og lav selvfølelse, er det en liten pris å betale at de muligens blir 1-3 cm kortere som voksne. 

 

[Pobie]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Enig med far. ADHD overdiagnostiseres, det er det ingen tvil om. Erfarne leger er svært bekymret for trenden. 

Anonymkode: ac3eb...0f6

Tull, ADHD er ikke bare barn med makk i kroppen altså, det påvirker veldig mye mer enn aktivitetsnivå. 

[Anonym bruker]

Pobie skrev (17 minutter siden):

Tull, ADHD er ikke bare barn med makk i kroppen altså, det påvirker veldig mye mer enn aktivitetsnivå. 

Men en bør veie opp mot det å tilrettelegge for barnet, både på skole og hjemme! Du er klar over at slike medisiner bringer med seg andre bivirkninger og, som heller ikke er bra for barnet? Svært ofte sliter de med å sove, og få i seg mat( da de mister sultfølelsen) og noen barn blir innesluttet og likeglade i alt! Dette ønsker jeg ikke for mitt barn( er ikke den som skrev innlegget du svarte på btv)

Anonymkode: 5fb4a...ab8

[Anonym bruker]

men hun er vel gammel nok til og ta medisiner selv uten at det blir lagt fram

er det flere eller dem skal tas til visse klokkelsett kan man bare sortere det i medisin brett fra apoteket

Anonymkode: 6bbce...808

[Pobie]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Men en bør veie opp mot det å tilrettelegge for barnet, både på skole og hjemme! Du er klar over at slike medisiner bringer med seg andre bivirkninger og, som heller ikke er bra for barnet? Svært ofte sliter de med å sove, og få i seg mat( da de mister sultfølelsen) og noen barn blir innesluttet og likeglade i alt! Dette ønsker jeg ikke for mitt barn( er ikke den som skrev innlegget du svarte på btv)

Anonymkode: 5fb4a...ab8

Jeg har en datter med ADHD som er medisinert, så jeg er selvfølgelig klar over bivirkningene. Tilrettelegging er ikke alltid nok altså, og hvis medisinen gir dem bedre livskvalitet og selvfølelse må dette selvfølgelig veies opp mot evt bivirkninger. 

Datteren min tar Ritalin og den varer kun noen få timer før den er ute av systemet. Hun spiser stor frokst før hun får medisinen og blir sulten igjen sent på ettermiddag og spiser masse til middags og kvelds. Den har mistet virkningen før hun legger seg så den påvirker ikke søvnen. 

[Anonym bruker]

Medisinering er både og. 
For noen er de til enorm hjelp. Å fungere på skolen og henge med. Uten medisin er det mange som faller ut. 
Det er veldig individuelt. 
Jeg har også en ungdom med adhd som startet med medisin i høst. Jeg merker ikke om han tar medisin eller ikke. Men han selv merket det godt i starten. Han føler han holder seg mer våken på de, men matlysten er totalt fraværende. 
Usikker på om han i det hele tatt har adhd. 

 

Anonymkode: dd9b8...bee

[Pobie]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

men hun er vel gammel nok til og ta medisiner selv uten at det blir lagt fram

er det flere eller dem skal tas til visse klokkelsett kan man bare sortere det i medisin brett fra apoteket

Anonymkode: 6bbce...808

Det er ikke så enkelt, barn med ADHD husker jo ikke å ta medisiner med mindre man putter dem i hånden på dem med beskjed om å ta dem. Snur man ryggen til har de glemt det igjen og medisinen blir ikke tatt. Det er jo det som er problemet med ADHD. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Enig med far. ADHD overdiagnostiseres, det er det ingen tvil om. Erfarne leger er svært bekymret for trenden. 

Anonymkode: ac3eb...0f6

Det er det som tidligere ble kalt add som har vært i søkelyset. 
Den «vanlige» adhd’en holder seg stabil.

Jenta vår har den «vanlige» adhd’en..

HI

Anonymkode: 36641...9b1

[Anonym bruker]

Pobie skrev (3 timer siden):

Er datteren gammel nok til å si noe om hvordan hun føler seg medisinert vs ikke medisinert? Vil hun selv ta den, eller synes hun at ulempene veier tyngre enn fordelene?

Det er frustrerende at faren ikke vil gi medisinen, men hvis du er hjemme og ikke innlagt, kunne det vært en løsning at hun tar den ved sengekanten hos deg?

Hvis rebounden er kraftig, tyder det på at enten medisintypen eller doseringen bør justeres, og det kan være verdt å ta opp med BUP for å se om det finnes en bedre løsning.

At far nekter all veiledning og er imot alt, gjør situasjonen vanskeligere enn den trenger å være. Han vurderer jo ikke hva som er det beste for barnet når han nekter alt. 

(Jeg har også en datter som fikk diagnose nylig, uoppmerksom type, men jeg mener hun er kombinert type.)

Hun er 10 år.

Jeg spurte henne for en uke siden om hun merket endringer, spurte flere spørsmål. Hun svarte: «Jeg vet ikke» på alle. Så spurte jeg om hun likte å ta medisinen, da svarte hun ja.

Så jeg tror jo at hun merker at livet er litt enklere.

 

HI

Anonymkode: 36641...9b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Fornuftig far som ikke vil gi barnet amfetamin (som ADHD-medisin er), som blant annet forkorter barnets voksenlengde.

Å medisinere adferd som er innenfor normalen og som bør behandles på andre måter (mer oppfølging, samtaler, verktøy for å konsentrere seg og  få til ting, osv.) er sykelig. Alle voksne skal jobbe fullt, mens barna skal gå i «enhetsskolen», der det er begrensede ressurser. Da passer det best med rolige barn som sitter på plassene sine. Men barn ER ikke rolige av natur! De er ikke laget for å sitte stille.

Anonymkode: 79ca2...08a

Ja hadde det enda vært så enkelt..

Jenta vår hadde en periode der hun ikke ville leve lengre, men til og med da fikk hun ikke hjelp.

Systemet er sprengt. 
 

Jeg har selv adhd. Jeg klarte aldri å gjennomføre noe mer enn ungdomsskolen. Jeg er hjemmeværende med barna. Og jeg liker faktisk viljesterke barn.

Men jeg ønsker ikke at jenta mi skal møte på alle vanskene jeg har hatt i livet med udiagnostisert adhd. Jeg ønsker å legge til rette for at hun får ut potensialet sitt og klare å fullføre skoler og få en jobb og et liv hun er fornøyd med.

Jeg hadde jo aldri utredet henne og medisinert henne fordi jeg synes det var litt slitsomt.

Trenger barnet mitt briller f.eks så ønsker jeg å skaffe henne det.

HI

Anonymkode: 36641...9b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

men hun er vel gammel nok til og ta medisiner selv uten at det blir lagt fram

er det flere eller dem skal tas til visse klokkelsett kan man bare sortere det i medisin brett fra apoteket

Anonymkode: 6bbce...808

Jeg har såpass stor respekt for disse medisinene at de ikke ligger tilgjengelige.

Her må voksne ha kontroll.

 

HI

Anonymkode: 36641...9b1

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar❤️

 

Hi

Anonymkode: 36641...9b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Nå er hun startet på medisinutprøving, og har gått på medisiner i 1 1/2 mnd

Om man er for eller imot medisiner er ikke interessant. I en medisnutprøvingsfase kan det være skummelt at det brått avsluttes, uten oppfølging av lege i seponeringen,  særlig når det gjelder et barn som har uttrykt selvmordtanker / tanker om å ikke ville leve lengre. 

Fars beslutning er ikke tuftet på medisinske råd fra lege / behandler, men på fars behov som omhandler å fornekte at barnet har ADHD og at barnet trenger hjelp. Og så kan man selvsagt diskutere hva denne hjelpen skal være og innholdet i hjelpen, men det må være ut fra et faglig helseperspektiv. Ikke fars personlige meninger utfra egne behov

Anonymkode: 16c3a...d5d

[Anonym bruker]

Jeg blir så frustrert over all stigma rundt adhd. 

Enten så er de bare drittunger som ikke klarer å oppføre seg. Eller så er de overdiagnistisert og overmedisinert. 

Kan man ikke, en gang for alle, skjønne at mennesker med adhd faktisk sliter, og at samfunnet med disse hodningene ikke gjør det stort bedre. 

Jeg har selv to barn med adhd.

Han ene var høyt og lavt, alltid blid, 1000 vitser om dagen, husket alt han ble lært. Men slet med følelsesregulering. Glemte ALT (altså, glemte å ta på seg sko da han skulle ut. Glemte å legge fjernkontrollen på bordet før han dro til skolen. Dette oppdaget han på skolen. Klarte ikke sitte rolig. Sov ikke på nettene. 1000 eksempler til) Han fikk diagnosen i 3.klasse.

Datteren min var ikke lik. Hun husker ALT. hvor alt og alle  er. Hva hun skal. Kan sitte rolig. Men hun kjører hodet sitt helt vanvittig! Den uroen broren retter utover, retter hun innover. Men hun også sliter med søvn. Dette tok lengre tid for oss å oppdage omfanget av. Og selv om vi snakket med helsestasjonen mange ganger, gikk det så langt at hun begynte med selvskading. Hun fikk diagnosen i 8. Klasse. 

Begge to responderte veldig bra på medisiner. Kun datteren min måtte prøve flere medisiner for å finne det som passet for henne. 

Det var nok like mye adhd for 100 år siden. Men om man ikke passet inn på skolen da pga f.eks uro, fikk man jobbe. Barna jobbet på gårder, ute i skogen osv. De fikk brukt kroppen sin i MYE større grad- mye tidligere og da hele dagen. Noe som igjen gjorde at uroen ikke ble så synlig. Problemet er ikke at mange barn får diagnosen. Problemet er at alle skal passe inn i den samme boksen. Problemet er økonomi og manglende ressurser i skolen. Problemet er manglende alternativ læring som er like verdiful som all annen læring, så de barna ikke går glipp av pensumet. 

Anonymkode: cf985...22b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Om man er for eller imot medisiner er ikke interessant. I en medisnutprøvingsfase kan det være skummelt at det brått avsluttes, uten oppfølging av lege i seponeringen,  særlig når det gjelder et barn som har uttrykt selvmordtanker / tanker om å ikke ville leve lengre. 

Fars beslutning er ikke tuftet på medisinske råd fra lege / behandler, men på fars behov som omhandler å fornekte at barnet har ADHD og at barnet trenger hjelp. Og så kan man selvsagt diskutere hva denne hjelpen skal være og innholdet i hjelpen, men det må være ut fra et faglig helseperspektiv. Ikke fars personlige meninger utfra egne behov

Anonymkode: 16c3a...d5d

Dette! 
 

Hvis en opplever mye bivirkninger eller lite virkning, tar en det med legen under utprøvingen. Jeg har selv en som avsluttet utprøving av medisiner, i samråd med lege. 
 

En kan ha sitt syn på ADHD, årsaker, muligheter for å håndtere og alt det der. Men da leser man seg opp, inntar ikke rollen som en vriompeis og motarbeider de rundt. Det har jeg ingen forståelse for. 

 

Anonymkode: b3331...d50

[Anonym bruker]

Jeg mener det er skoleverket det er noe feil med, ikke barna. Jeg syns dette bildet av Lisa Aisato sier det godt. 
 

Anonymkode: ac3eb...0f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Fornuftig far, kjenner ei som skadet hjerte på slike medisiner. Sykt farlig. Alle trenger ikke være like. Det er alt for mange som får slike diagnoser nå, så tror nok heller det er et spekter av normaler som vi mennesker har. 

Anonymkode: 42edd...18e

Og jeg kjenner mange som ikke skadet hjerte sitt. Det er en grunn til at man gjennomgår grundig helseundersøkelse før man starter på medisinsutprøving. 
 

Vi har selv en sønn som fikk diagnosen adhd uoppmerksom type (tidligere add) og som vi aldri har vurdert medisin for. Vi er ganske sikker på at han har falt under den overdiagnostiseringen det er snakk om, han var en umoden gutt født i oktober. Han sliter med å følge med i timene, men med riktig tilrettelegging går det helt fint nå. Hjemme merker vi ingen forskjell på han og andre søsken. 
 

Men jeg vet også om barn som får er helt annet og bedre liv med medisiner, så å bare kutte dem ut uten samarbeid med lege er vanvittig og hi sin mann bør få vite hva han utsetter barnet for. 

Anonymkode: ce2d6...5c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Fornuftig far som ikke vil gi barnet amfetamin (som ADHD-medisin er), som blant annet forkorter barnets voksenlengde.

Å medisinere adferd som er innenfor normalen og som bør behandles på andre måter (mer oppfølging, samtaler, verktøy for å konsentrere seg og  få til ting, osv.) er sykelig. Alle voksne skal jobbe fullt, mens barna skal gå i «enhetsskolen», der det er begrensede ressurser. Da passer det best med rolige barn som sitter på plassene sine. Men barn ER ikke rolige av natur! De er ikke laget for å sitte stille.

Anonymkode: 79ca2...08a

Er du helt dum? For noen er medisiner faktisk den ENESTE måten å få hjernen til å roe seg såpass ned at man kan tenke en hel tanke ferdig før neste kommer. Det handler ikke om at verden må tilpasse seg, det handler om å ikke bli utslitt av en hjerne som går i hundre og helvete samme hva man gjør. Hvis du ikke har ADHD selv kan du faktisk bare klappe godt igjen. Å ha konstant tankekjør er helt for jævlig, og ALLE jeg kjenner med ADHD, inkludert meg selv, tar heller en 10års avkorting på livet enn å leve med et hamster på speed i hjernen 24/7. Man får jo ikke gjort en dritt når man har det sånn, man virrer jo bare rundt som en hodeløs høne. Hvordan tenker du at omgivelsene skal tilpasse seg noe sånt? Det finnes ikke en jobb i verden som ikke krever noe form for selvkontroll eller evnen til å tenke klart iallefall noen timer i døgnet. I tillegg er det fint å ikke bli utslitt av seg selv. 

Du kan google litt hvordan spesielt damer opplever hjernetåke fram til de får medisiner. Det er et nytt liv! Tenk å kunne tenke at man skal gjøre noe, og så faktisk GJØRE DET. 

 

Hjelpes altså. 

Anonymkode: 487d4...8ee