Trenger råd om barnevernet

[Anonym bruker]

Hei, for å være direkte, jeg er i ferd med å gå gjennom et samlivsbrudd med min kone. Hun får panikk fordi jeg er i en sterk posisjon (stabil jobb, eier av boligen, osv.). Hun nekter å diskutere, ønsker full omsorgsrett og truer med å kontakte Barnevernet for å si at jeg slår våre barn (to gutter på 2 og 5 år).

Det er ingen vold i hjemmet, verken fra henne eller meg. Jeg vet ikke hvilken holdning jeg bør innta. Jeg har mange WhatsApp-samtaler hvor hun viser sin psykologiske ustabilitet (regelmessig emosjonell utpressing), men jeg håper å ikke måtte bruke dem.

Hva råder du meg til å gjøre? Det er sannsynligvis bare en bløff, men hva gjør jeg hvis hun faktisk går til handling?

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Mest mulig kommunikasjon skriftlig, så du har bevis for hva som blir sagt og truet med.

Så må du nesten bare ta det som det kommer, en ting av gangen.

Men ikke gi noen tvetydigheter, vær klar på hva du ønsker og forventer.

Anonymkode: 54176...f21

[MStyx]

Barnevernet er dyktige og rettferdige. Der kan du få god hjelp. Så om kona di kaller dem på banen, er det bare å legge frem all dokumentasjon og si at du ønsker hjelp og støtte. Og kanskje dele bekymringer du har?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, det hjelper.

Jeg skal sende noe e-post for å dokumentere hva trenges, og være åpent og ærlig om barnevernet kommer. Jeg er redd at barnevernet kan ta barna bare basert om hva kona mi sier, uten undersøkelse; men jeg har veldig god kontakt med barnehagen, det går helt perfekt for barn der, og jeg er, håper jeg, en god far. Så om barnevernet tar litt tid for å sjekke og er dyktige, så skal de finne ut.

 

Anonymkode: 9ae18...df1

[MStyx]

Barnevernet skal sjekke grundig hvis de mener det er grunn for å undersøke. Og da skal de prate med barna i barnehagen, de prater med de voksne i barnehagen og med begge foreldrene. Da er det greit å ha mest mulig dokumentert. Men også å være åpen for å få hjelp og råd, da viser man dem at man bryr seg. 

[Iiiiik]

Det  er regulert i barneloven at alle barn har rett til samvær med begge foreldre, det skal altså mye til før noen nektes samvær. Selv om det hadde vært sant at du slo barna dine, ville man altså prøvd å legge til rette for samvær med deg. Dessverre er ikke din kone den første som kommer på tanken om å beskylde barnas far for vold, så sannsynligvis har også deres kommunale barneverntjeneste vært borti dette før. Vær åpen overfor dem, men prøv å ikke svartmale barnas mor. De to gutta trenger jo begge foreldrene sine. 

[Anonym bruker]

Takk, har ingen plan med svartmale og er helt fornøyd om vi kan ha delt bosted. Sant at det er sikker ikke den 1. gang for barnevernet. Helt enig at de trenger begge foreldrene (men kona mi er ikke enig om det...). Så ingen risiko at barnevernet tar barna uten undersøkelse, bare basert om hva hun har sagt?

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Takk, har ingen plan med svartmale og er helt fornøyd om vi kan ha delt bosted. Sant at det er sikker ikke den 1. gang for barnevernet. Helt enig at de trenger begge foreldrene (men kona mi er ikke enig om det...). Så ingen risiko at barnevernet tar barna uten undersøkelse, bare basert om hva hun har sagt?

Anonymkode: 9ae18...df1

Nei, barnevernet har et regelverk og lov å følge, det skal mye til før barn "tas" fra foreldrene. Gjøres det er det heller ikke barnevernet som bestemmer det, det må gjennom rettsvesenet, så flere instanser må på banen.

Mitt råd er å ikke frykte barnevernet, men se på de som en ressurs. Her høres det ut som det er mor som trenger veiledning og hjelp, og som tidligere nevnt i tråden har du ingenting å vinne på å gå i krig med mor.

Vær ydmyk, stabil og trygg, ikke snakk stygt om mor, vis forståelse for at barna trenger dere begge, men vær ærlig.

Så skal du se det ordner seg til det beste til slutt, men du må nok brette opp ermene og være forberedt på en tøff tid før alt lander.

Anonymkode: 54176...f21

[pele]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hei, for å være direkte, jeg er i ferd med å gå gjennom et samlivsbrudd med min kone. Hun får panikk fordi jeg er i en sterk posisjon (stabil jobb, eier av boligen, osv.). Hun nekter å diskutere, ønsker full omsorgsrett og truer med å kontakte Barnevernet for å si at jeg slår våre barn (to gutter på 2 og 5 år).

Det er ingen vold i hjemmet, verken fra henne eller meg. Jeg vet ikke hvilken holdning jeg bør innta. Jeg har mange WhatsApp-samtaler hvor hun viser sin psykologiske ustabilitet (regelmessig emosjonell utpressing), men jeg håper å ikke måtte bruke dem.

Hva råder du meg til å gjøre? Det er sannsynligvis bare en bløff, men hva gjør jeg hvis hun faktisk går til handling?

Anonymkode: 9ae18...df1

Ver sjenerøs med henne i oppgjøret. Har ho hatt ungene mest så du har fått jobbet masse/jobbet det oppover.Visst ikj ho ønsker å skilles har ho det nok jævlig. Kanskje kan ho få ha huset?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Takk, har ingen plan med svartmale og er helt fornøyd om vi kan ha delt bosted. Sant at det er sikker ikke den 1. gang for barnevernet. Helt enig at de trenger begge foreldrene (men kona mi er ikke enig om det...). Så ingen risiko at barnevernet tar barna uten undersøkelse, bare basert om hva hun har sagt?

Anonymkode: 9ae18...df1

Hva mener du med delt bosted? Jeg synes barna er for små til 50% løsning. De bør bo hos en av dere, gjerne den som er primæromsorgspersonen/den de har vært mest med) og så bør den andre ha samvær. Deretter kan dere trappe opp samværet etterhvert som de blir eldre. 

Anonymkode: 9b927...009

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar, det hjelper.

Jeg skal sende noe e-post for å dokumentere hva trenges, og være åpent og ærlig om barnevernet kommer. Jeg er redd at barnevernet kan ta barna bare basert om hva kona mi sier, uten undersøkelse; men jeg har veldig god kontakt med barnehagen, det går helt perfekt for barn der, og jeg er, håper jeg, en god far. Så om barnevernet tar litt tid for å sjekke og er dyktige, så skal de finne ut.

 

Anonymkode: 9ae18...df1

Du bør vise at du er voksen, at du ønsker godt samarbeid med din ex for barnas skyld og tenker barnas beste først. Høyt konfliktnivå er i seg selv en grunn til å fraråde delt omsorg. 

Anonymkode: 04d51...ea9

[Anonym bruker]

Delt bosted er uansett ikke å anbefale for så små barn

Anonymkode: 04d51...ea9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Delt bosted er uansett ikke å anbefale for så små barn

Anonymkode: 04d51...ea9

Så hvis du tenker delt bosted og ikke samvær, så tyder det dessverre på at du ikke setter barnas beste først....

 

 

 

Anonymkode: 04d51...ea9

[Anonym bruker]

Gjør det som er riktig for deg, dette er tomme trusler som hun uansett ikke kommer noen vei med. Barnevernet ser ofte at foreldre bruker Bv som en trussel i en maktkamp mellom barna 

Anonymkode: 9dc71...343

[Anonym bruker]

 Ed samlivsbrudd og så små barn, så må dere til mekling på familievernkontoret for å sette samværsavtale. Her kan du legge frem dine ønsker og ha en nøytral person som kan hjelpe dere å bli enig om hva som er best akkurat nå, og når og hvor ofte avtalen skal revurderes. Blir dere ikke enige da heller, så må dere til ny mekling.

Anonymkode: 17ec1...b49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Takk, har ingen plan med svartmale og er helt fornøyd om vi kan ha delt bosted. Sant at det er sikker ikke den 1. gang for barnevernet. Helt enig at de trenger begge foreldrene (men kona mi er ikke enig om det...). Så ingen risiko at barnevernet tar barna uten undersøkelse, bare basert om hva hun har sagt?

Anonymkode: 9ae18...df1

Hvis du ikke har noe å skjule, trenger du ikke å frykte. Oppfør deg voksent, vær ærlig. 

Anonymkode: 443fd...bcc

[Anonym bruker]

Dere burde samarbeide. Syns du er like ille som henne. Stakkars barn som ser og hører. 

Anonymkode: 468e1...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Dere burde samarbeide. Syns du er like ille som henne. Stakkars barn som ser og hører. 

Anonymkode: 468e1...eba

Det synes du. Han må jo kunne forsvare seg når eksen truer med slike anklager. Hva synes du han burde gjøre - samarbeide om at eksen skal ha full omsorg? Skal det belønnes å drive med trusler?

Anonymkode: 7226c...e1a

[Gladjente00]

Mange kvinner kan desverre true med barnevernet rundt ett samlivsbrudd. Men du må huske at det var du som valgte å gå, ikke hun. For henne er det værste som har skjedd henne nettopp skjedd. Hun er spret, redd, kanskje føler seg alene, og da bruker hun det eneste våpenet hun har og det er barna. Som du sier at du er den som har det mest stabilt i forhold til jobb og at du eiger huset.. tenk hvordan det er for henne oppi dette? Hun mister livet sitt, hjemmet sitt, kanskje litt seg selv. Jeg foreslår at du tar ett steg tilbake litt og la hun få lov til å uttrykke seg. Det er tøft for dere begge ja, men er hun som taper mest oppi dette. Så vær snill med hverandre 

[Anonym bruker]

Jeg er forfatteren av innlegget. Jeg vil gjerne takke dere for svarene deres. Jeg må påpeke at de motsier hverandre. Jeg vil presisere at jeg ikke er i en konfliktorientert tankegang, men at jeg i flere år har mottatt skriftlige trusler fra henne; at hun tidligere har truet med å rømme til utlandet med barna, blant annet; og at jeg derfor er eieren av huset. Alt tyder på at hun sliter med psykiske problemer, og å sette barnas velvære først kan bety å holde henne ansvarlig slik at hun tar vare på seg selv.

Jeg er ikke her for å få råd om barneomsorgen – det er sannsynligvis ikke ideelt med delt bosted. Per nå er hun verken interessert i eller i stand til å ta vare på barna alene (hennes plan er å flytte til utlandet til foreldrene sine). Jeg derimot, er i stand til det, men jeg ønsker også å vise at jeg er samarbeidsvillig.

Eksklusiv omsorg for henne: hun drar til utlandet med barna.
Delt omsorg: hun blir værende, men det er ikke ideelt for barna.
Eksklusiv omsorg for meg: hun ville sannsynligvis dratt alene til utlandet.

Ingen god løsning.

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Dere burde samarbeide. Syns du er like ille som henne. Stakkars barn som ser og hører. 

Anonymkode: 468e1...eba

Dette virker upassende for meg: Vi flyttet til Norge på hennes forespørsel for flere år siden, hun nektet parterapi, nekter all dialog, har brutt kontakten med alle sosiale nettverk. Mine venner prøver å inkludere henne, men hun er helt oppslukt av smarttelefonen sin. Og jeg tror egentlig ikke at hun er syk, forresten, bare umoden.

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Siste ting: Familien hennes i utlandet er kjærlig, men for tradisjonell. Fysisk vold i oppdragelsesøyemed er tolerert (og lovlig). Dette kan jeg ikke akseptere. For øvrig bor de i en leilighet på rundt 50 m² og kommer aldri til å flytte. Så er hun ikke interessert i å ha eksklusiv omsorg og bli i Norge. Det er derfor jeg er åpen for delt omsorg. Hvis du har en bedre løsning, er jeg åpen for forslag.

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Og endelig: når vi hadde parterapi ved Familievern, terapeuten har rådet meg til å ha eneomsorg med omfattende samværsrett, mens hun selv får bestemme om hun vil bli i Norge eller ikke (jeg var alene, hun ville ikke delta). Terapeuten var par-ekspert, ikke barn-ekspert. Advokaten råder meg til delt omsorg. Dere vet ikke lat, men mye nå.

Anonymkode: 9ae18...df1

[Anonym bruker]

Vil råde deg til å ikke bite på. Hva hun sier og gjør er nettopp det. Noe hun sier og gjør. 
 

Hold deg så rolig som mulig, ha en tredjepart til stede ved mekling, ha mest mulig skriftlig, vær løsningsorientert. Ellers sitt helt rolig i båten. 

Anonymkode: e9053...96c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Vil råde deg til å ikke bite på. Hva hun sier og gjør er nettopp det. Noe hun sier og gjør. 
 

Hold deg så rolig som mulig, ha en tredjepart til stede ved mekling, ha mest mulig skriftlig, vær løsningsorientert. Ellers sitt helt rolig i båten. 

Anonymkode: e9053...96c

Takk for råd, jeg setter stor pris på det.

Anonymkode: 9ae18...df1