Tennåring sliter med å skulle bli storebror.

[Anonym bruker]

Tenåringen har nettopp funnet ut at jeg er gravid og takler dette dårlig. Han er veldig sint og lar dette går ut over alle. Ødelegger tingene mine og er sint og truende ovenfor alle i huset. Noen andre som har vært i lignende situasjon? Hvordan gikk det?

Anonymkode: c7e26...644

[Anonym bruker]

Min far, som nå er 74 ble storebror når han var 15. Han fortalte meg at han syntes den gang at det var skikkelig flaut at «gamle folk» har sex og faktisk får barn. Min farmor var da 38😅  Kanskje din sønn føler på det samme? 
En bekjent fikk også et småsøsken når hun var tenåring, hun var selv allerede yngst i en søskenflokk og følte at rollene ble snudd på hode; hun ville være den yngste og nå skulle det komme et lite barn som skulle få mesteparten av oppmerksomheten. 
 

Anonymkode: dccb5...66d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Min far, som nå er 74 ble storebror når han var 15. Han fortalte meg at han syntes den gang at det var skikkelig flaut at «gamle folk» har sex og faktisk får barn. Min farmor var da 38😅  Kanskje din sønn føler på det samme? 
En bekjent fikk også et småsøsken når hun var tenåring, hun var selv allerede yngst i en søskenflokk og følte at rollene ble snudd på hode; hun ville være den yngste og nå skulle det komme et lite barn som skulle få mesteparten av oppmerksomheten. 
 

Anonymkode: dccb5...66d

Ja dette med å vite at foreldrene har hatt sex er jo tenåringer ikke vil vite noe om, men dette er jo i tillegg med stefar og ikke pappan hans. Han må selvfølgelig få tid til å prosessere dette, men håper det blir bedre når det er en baby og ikke en graviditet.

Anonymkode: c7e26...644

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Tenåringen har nettopp funnet ut at jeg er gravid og takler dette dårlig. Han er veldig sint og lar dette går ut over alle. Ødelegger tingene mine og er sint og truende ovenfor alle i huset. Noen andre som har vært i lignende situasjon? Hvordan gikk det?

Anonymkode: c7e26...644

Funnet ut? Hvordan fant han det ut? Snakk med han i fredstid, og spør hva han tenker. 
han skjønner nok at det kommer en baby som tar all din oppmerksomhet. Han er ikke glad for å få et søsken som er baby når han selv er ungdom. 

Anonymkode: d2d3f...f8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Funnet ut? Hvordan fant han det ut? Snakk med han i fredstid, og spør hva han tenker. 
han skjønner nok at det kommer en baby som tar all din oppmerksomhet. Han er ikke glad for å få et søsken som er baby når han selv er ungdom. 

Anonymkode: d2d3f...f8a

Romsterte gjennom mine ting og fant testen. Jeg er 6 uker på vei og dette er ikke planlagt så ville ikke fortalt det på en god stund enda helst.

Anonymkode: c7e26...644

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Romsterte gjennom mine ting og fant testen. Jeg er 6 uker på vei og dette er ikke planlagt så ville ikke fortalt det på en god stund enda helst.

Anonymkode: c7e26...644

Du har jo en jobb å gjøre med oppdragelsen hans, femtenåringer skal ikke rote gjennom mor sine ting, de skal ikke ødelegge noe fordi de er fornærmet og de skal ikke oppføre seg som furtne drittunger.

Det er lov å ikke like, det er lov å være sint, men det er ikke lov å ikke oppføre seg.

Mine barn var 15 og 18 da jeg ble gravid med yngste og det var aldri noen reaksjon på at det var dumt eller ekkelt. At foreldre har sex er noe man ikke ønsker å ta stilling til og når beviset blir så synlig kan det være kleint og flaut. Men slik er livet, man kan ikke skånes for alt.

Gratulerer med graviditeten og lykke til ❤️ 

Anonymkode: 2256f...936

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Romsterte gjennom mine ting og fant testen. Jeg er 6 uker på vei og dette er ikke planlagt så ville ikke fortalt det på en god stund enda helst.

Anonymkode: c7e26...644

Han eier jp ikke oppdragelse og grenser. Roter gjennom tingene dine, ødelegger tingene dine, er sint og truer.

Anonymkode: 82364...9a7

[Anonym bruker]

Det kan være hardt å gå fra å være enebarn til å få småsøsken å måtte ta hensyn til, og det er ikke lett å være ungdom med baby i hus. Der går seg nok til, men det er nok en form for sorgreaksjon. Kanskje har dere planlagt ting dere skal gjøre nå som ungdommen er stor , reise til storbyer osv og det skjønner han jo at ikke blir noe av. 
Er det helsøsken eller nytt barn med ny mann kan også ha noe å si for reaksjonen. 
Man er faktisk ikke forpliktet til å bli hoppende glad for søsken. Men han kan ikke ødelegge ting. 

Anonymkode: 9a900...bf9

[Anonym bruker]

Jeg fikk vite at mamma var gravid da jeg var 17 år gammel, og jeg synes det var utrolig vanskelig å håndtere. Hvorfor er jeg litt usikker på, men jeg gjetter på en miks av følgende: Det var helt uventet (mamma hadde akkurat fått ny partner), jeg var ikke den typen jente som elsker babyer og unger i det hele tatt og ville ikke ha barn selv noen gang heller (det endret seg) og det var rett og slett litt "ekkelt" og flaut synes jeg at mamma var gravid fordi det betydde jo at hun hadde sex. 

Nå utagerte ikke jeg eller ødela tingene hennes, men kanskje tvert imot. Jeg ghostet henne litt rundt det meste som handlet om svangerskapet og babyen, og valgte å flytte ut så fort jeg ble 18 år, like før babyen kom. I ettertid ser jeg jo at det var barnslig av meg og må ha vært utrolig tøft for mamma, men jeg var for umoden og selvsentrert da til å skjønne dette. 

Jeg gjetter at sønnen din har litt av de samme tankene jeg hadde, og må få litt tid på seg til å lande med denne nyheten. I starten tror jeg at det er lurt at du snakker med ham og lytter til hans sjokk og sinne/fortvilelse uten å dømme ham, bare la ham få det ut litt. Ikke begynne med å rosemale så koselig det blir med baby og søsken, for det er han absolutt ikke klar for å høre enda, men heller være litt åpen om at du er litt i sjokk selv og gradvis få ham over på lag med deg. Om noen uker eller måneder, så kanskje han er klar for å hjelpe til med noe praktisk, som å sikre trappen eller være med på å pusse opp et rom el., men ikke nå i oppstarten!

Anonymkode: 8e27b...259

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk vite at mamma var gravid da jeg var 17 år gammel, og jeg synes det var utrolig vanskelig å håndtere. Hvorfor er jeg litt usikker på, men jeg gjetter på en miks av følgende: Det var helt uventet (mamma hadde akkurat fått ny partner), jeg var ikke den typen jente som elsker babyer og unger i det hele tatt og ville ikke ha barn selv noen gang heller (det endret seg) og det var rett og slett litt "ekkelt" og flaut synes jeg at mamma var gravid fordi det betydde jo at hun hadde sex. 

Nå utagerte ikke jeg eller ødela tingene hennes, men kanskje tvert imot. Jeg ghostet henne litt rundt det meste som handlet om svangerskapet og babyen, og valgte å flytte ut så fort jeg ble 18 år, like før babyen kom. I ettertid ser jeg jo at det var barnslig av meg og må ha vært utrolig tøft for mamma, men jeg var for umoden og selvsentrert da til å skjønne dette. 

Jeg gjetter at sønnen din har litt av de samme tankene jeg hadde, og må få litt tid på seg til å lande med denne nyheten. I starten tror jeg at det er lurt at du snakker med ham og lytter til hans sjokk og sinne/fortvilelse uten å dømme ham, bare la ham få det ut litt. Ikke begynne med å rosemale så koselig det blir med baby og søsken, for det er han absolutt ikke klar for å høre enda, men heller være litt åpen om at du er litt i sjokk selv og gradvis få ham over på lag med deg. Om noen uker eller måneder, så kanskje han er klar for å hjelpe til med noe praktisk, som å sikre trappen eller være med på å pusse opp et rom el., men ikke nå i oppstarten!

Anonymkode: 8e27b...259

Jeg har ingen problem med å skjønne dette kan være vansklig for han, og jeg skal høre på han. Tenker inkludere han når ting begynner å må gjøres klart. Akkurat nå vet bare en av mon to barn om at jeg er gravid og det er for tidlig å være helt åpen om det. Kanskje bra at han har tid til å venne seg til tanken og kunne reagere før jeg må fortelle det til søsken...

Anonymkode: c7e26...644

[Anonym bruker]

Min mamma var gravid da jeg ble konfirmert, fikk en lillesøster da jeg var 15 år.

Her var det en uplanlagt atpåklatt med samme foreldre da, så ikke halvsøsken som i ditt tilfelle. Jeg kan ikke huske en eneste negativ tanke. Har en bror som er 3 år yngre enn meg også, og selv om jeg aldri har spurt om han reagerte negativt husker ikke jeg at han gjorde det.

Men det er jo en endring i familiedynamikk, plutselig er det lego og dyreparken igjen, henting i barnehage osv. Hverdag og ferie blir annerledes.

Nå vet jeg ikke hvordan din sønn går overens med din nye partner, men lappeteppefamilier med dine, mine og våre barn er ikke alltid lett å sjonglere, særlig ikke for barna som overhodet ikke har bedt om en sånn "invasjon".

Når det er sagt reagerer sønnen din på en måte som slett ikke er normal. En tenåring kan bli både sinna, frustrert og sur på foreldrene sine, men derfra til å ødelegge ting og oppføre seg truende, som en 3-åring med raserianfall er ikke normalt. Han bør få hjelp til å håndtere følelsene sine, har han noen diagnoser?

Anonymkode: 9886f...1b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Min mamma var gravid da jeg ble konfirmert, fikk en lillesøster da jeg var 15 år.

Her var det en uplanlagt atpåklatt med samme foreldre da, så ikke halvsøsken som i ditt tilfelle. Jeg kan ikke huske en eneste negativ tanke. Har en bror som er 3 år yngre enn meg også, og selv om jeg aldri har spurt om han reagerte negativt husker ikke jeg at han gjorde det.

Men det er jo en endring i familiedynamikk, plutselig er det lego og dyreparken igjen, henting i barnehage osv. Hverdag og ferie blir annerledes.

Nå vet jeg ikke hvordan din sønn går overens med din nye partner, men lappeteppefamilier med dine, mine og våre barn er ikke alltid lett å sjonglere, særlig ikke for barna som overhodet ikke har bedt om en sånn "invasjon".

Når det er sagt reagerer sønnen din på en måte som slett ikke er normal. En tenåring kan bli både sinna, frustrert og sur på foreldrene sine, men derfra til å ødelegge ting og oppføre seg truende, som en 3-åring med raserianfall er ikke normalt. Han bør få hjelp til å håndtere følelsene sine, har han noen diagnoser?

Anonymkode: 9886f...1b6

Ja adhd og tourettes men siste er en uoffisiell diagnose siden han kan vokse det av seg.

Anonymkode: c7e26...644

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Ja adhd og tourettes men siste er en uoffisiell diagnose siden han kan vokse det av seg.

Anonymkode: c7e26...644

Det forklarer at han er litt filterløs i sine reaksjoner nå. Følelsene hans er nok ganske normale, men de fleste såpass store ungdommer klarer til en viss grad å bite det i seg og bare være sure og mutte, mens din sønn klarer ikke det og er akkurat nå overveldet av negative følelser.

Gi han tid, men ikke aksepter at han er truende og ødelegger ting, det er ikke greit. Vær der for han, kjør tur i bilen, prøv å få han med på hyggelige ting, om så bare å se en film sammen. Snakk med han, si du forstår sjokket hans, at du ble litt sjokkert selv, men at det trenger være en negativ greie at det kommer et lite barn. Gi han litt tid, men slå ned på veldig dårlig oppførsel, det er ikke greit.

 

Anonymkode: 9886f...1b6