Konfirmasjonsgave til en som ikke skal konfirmere seg?

[Anonym bruker]

Nå er jeg litt i stuss og åpen for at jeg ikke har fått med meg noe. 
En slektning har et barn som ble 15 nylig. Vi var invitert i bursdag. Etter festen fikk jeg og noen til sarkastiske kommentarer fra moren at vi var gjerrige når det faktisk var konfirmasjon. Jeg svarte helt oppriktig, uten noe som helst forsøk på å være frekk «Å, jeg synes du sa hun ikke ville konfirmeres» Da fikk jeg høre at jeg visste meget godt hvorfor hun ikke ville (sosial angst) og at det likevel var kutyme å gi konfirmasjonsgave. Jeg svarte bare at for å få dette så kreves det jo en eller annen form for høytidelig seremoni og at konfirmanten har forberedt seg/gjort en jobb. 
Jeg ble rett og slett forbanna over å bli kalt gjerrig. Kunne selvsagt gitt mer i gave altså, men når det forlanges jeg skal gi mer så blir jeg vrang. 
Det var et par til som fikk samme beskjed. 
Så da spør jeg dere, hadde dere skjønt dette? Og hadde dere gitt konfirmasjonsstørrelse på gaven når de bare er en ordinær bursdag?

Anonymkode: e292b...1e3

[MissSaigon]

Jeg hadde ikke skjønt det, og jeg tror at jeg hadde falt av stolen om noen hadde vært så frekke å fortelle meg at jeg var gjerrig i et selskap!!

Man kan helt fint konfirmere seg alene i kirken eller på kirkekontoret, så sosial angst er ikke grunn nok til å ikke konfirmere seg. Jeg kunne gitt gave i mange forskjellige settinger, men i et vanlig bursdagsselskap hadde jeg ikke gitt ekstra. 

[Anonym bruker]

Har barn med sosial angst selv, og han klarte ikke gjennomføre seremonien.  Med det i bakhodet ville jeg nok hatt stor forståelse for andre, og kanskje gitt en konfirmasjonsgave til barnet likevel.  

MEN!! Jeg ville ikke skjønt av meg selv at denne bursdagen var erstatning for konfirmasjon! Det burde blitt fortalt på forhånd! Litt ugreit håndtert av mor det der. 

Mitt barn gikk gjennom all undervisning for konfirmasjon, så det var bare selve seremonien han ikke klarte å gjennomføre.  Vi hadde da et eget, litt nedtonet selskap for han. Tror alle syntes det var greit. Med få plasser på seremonien ville jo ikke de fleste fått plass der uansett 😉

Anonymkode: 949f2...1ef

[Anonym bruker]

Er man invitert i bursdag så er det bursdag. Ingen konfirmasjon, ingen konfirmasjonsgave!

Jeg hadde også blitt irritert av en slik kommentar fra bursdagsbarnets mor. 

Bare for nysgjerrigheten, hadde øvrige gjester skjønt dette eller fått en annen  beskjed? 

Anonymkode: 9fbec...714

[Iiiiik]

Jeg ville ikke skjønt av meg selv at en 15-årsdag "egentlig" var en konfirmasjon. Jeg er usikker på om jeg ville tenkt at rammene kunne være en helt vanlig bursdag, men at gavene skulle vært som en konfirmasjon. Klart det er kjipt for ungdommen (og moren) at livet ikke kan leves som forventet, men det er rart å forvente at omgivelsene skal forstå at poden skal få gave som om det er konfirmasjon når det ikke er kommunisert en gang. 

[Anonym bruker]

Hmm. Tror jeg på dette? 🤔

Anonymkode: bfd9b...dfd

[charlottelia67]

Det virker som om du har vært i en litt uheldig situasjon, og det er lett å forstå at du føler deg frustrert. Når det gjelder konfirmasjon og bursdag, kan det være lett å misforstå forventningene, spesielt når det ikke er en tradisjonell seremoni som vanligvis følger med. Hvis du hadde blitt informert på forhånd om at det faktisk skulle være en konfirmasjon, ville kanskje forventningene vært annerledes for både gave og feiring.

At du ble kalt gjerrig virker urettferdig, spesielt når du har gitt en gave som du synes er passende. Det er klart at det finnes ulike oppfatninger om hva som er forventet i slike situasjoner, og hvis det ikke ble sagt at det var en konfirmasjon på forhånd, kan det være lett å tenke at det kun er en bursdagsfeiring. I slike tilfeller er det kanskje best å forklare at du ikke hadde fått med deg at det skulle være konfirmasjon, og at du hadde gitt en gave som du mente passet til bursdagen.

Det er lett å forstå at du ble opprørt, spesielt hvis noen indirekte antyder at du ikke har gitt nok. Du har helt rett til å sette grenser for hva du synes er passende å gi. I slike situasjoner er det viktig å stå på sitt og forklare at det handler om hva man føler er riktig for anledningen.

[Anonym bruker]

Hadde virkelig IKKE funnet meg i det å bli kalt gjerrig. Mora kunne i det minste hintet på forhånd om hva bursdagen eeegentlig var. Hvordan skal andre klare å gjette at bursdagen egentlig er konfirmasjon?

Jeg ville ikke latt dette ligge og tatt en prat med hun som skjelte deg ut. Dette er rett og slett urimelig. Jeg klarer å få til mye, men å klatre inn i hodene på folk for å se hva de tenker får jeg ikke til 

Uavhengig av det, konfirmasjon eller ikke, hadde ALDRI skjelt ut en gjest og kalt en gjest for gjerrig pga gaven. 

Anonymkode: 106ac...129

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt ha gitt konfirmasjonsgave til noen som ikke klarte/kunne konfirmere seg, men da må jo premissene være tydelig fra start.

Blir jeg invitert i en vanlig bursdag er det vanlig bursdagsgave som gjelder tenker jeg.

Vet om en jente som pga masse psykiske problemer ikke ville konfirmere seg, det handlet ikke bare om seremonien, men også undervisningen. Den foregår jo med mange titalls konfirmanter fra flere skoler sammen...

Der inviterte de til et utvidet "Sweet 16" party siden hun ikke ble konfirmert året før. De hadde altså en større bursdag, med koldtbord og masse kaker, en alternativ konfirmasjonsfeiring med hele storfamilien. Jeg var ikke i selskapet, men kjenner både mammaen og jenta, så jeg gav 200 kr selv om jeg vanligvis ikke gir bursdagsgaver. Hadde jeg vært i familie og i selskap der ville jeg gitt samme gave som jeg gir til andre i familien til bursdag.

Anonymkode: f04fc...7ff

[Anonym bruker]

Nei, dette hadde jeg ikke skjønt jeg heller. Om 15 årsdagen var en erstatning for konfirmasjon, så må de jo kommunisere dette, så det får de ta på egen kappe.

Anonymkode: 20a45...2dd

[Anonym bruker]

Jeg hadde skjønt dette. Dessuten snakker man sammen før en slik dag. Når man vet at jenta har sosial angst og ikke vil konfirmeres, og heller ha en bursdag og markere det samme, så hadde jeg skjønt at da gir man gaver som ved en konfirmasjonsdag, som alle hennes jevnaldrende får. 
Det er det jenta klarer utifra hennes helse. 
regner med du kjenner jenta og familien godt nok til å forstå dette. 
skal jenta straffes med å å få mindre gaver fordi hun har sosial angst? 
mer det gjestene som vil ha det høgtidelig og staselig og forvente at jenta har «jobbet for det» eller er det jentas dag? Det hun klarer å gjennomføre tross hennes sosial angst? 
Det forundrer meg ikke at en del her inne ikke forstår, for det er jammen mange enkle folk her inne 

Anonymkode: ad97e...3ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde skjønt dette. Dessuten snakker man sammen før en slik dag. Når man vet at jenta har sosial angst og ikke vil konfirmeres, og heller ha en bursdag og markere det samme, så hadde jeg skjønt at da gir man gaver som ved en konfirmasjonsdag, som alle hennes jevnaldrende får. 
Det er det jenta klarer utifra hennes helse. 
regner med du kjenner jenta og familien godt nok til å forstå dette. 
skal jenta straffes med å å få mindre gaver fordi hun har sosial angst? 
mer det gjestene som vil ha det høgtidelig og staselig og forvente at jenta har «jobbet for det» eller er det jentas dag? Det hun klarer å gjennomføre tross hennes sosial angst? 
Det forundrer meg ikke at en del her inne ikke forstår, for det er jammen mange enkle folk her inne 

Anonymkode: ad97e...3ac

Å ikke få en påskjønnelse når man ikke har gjort noe spesielt er ikke å bli straffet. Jeg gir ikke bryllupsgave til folk som ikke gifter seg eller dåpsgave til folk som ikke blir døpt heller. Ikke forventer jeg sølvbryllupsgaver neste år heller. Jeg oppfatter ikke det som en straff for at jeg ikke er gift lengre.

Jenta her fikk fødselsdagsgave, siden hun hadde fødselsdag. 

Anonymkode: e1196...87b

[Anonym bruker]

Så leit for ungdommen. 🥺

Husker foreldrene mine ikke gadd å ordne til konfirmasjon, så ble ikke konfirmert. Alle vennene hadde fester og fikk mye penger- som kommer godt med når man er ungdom. 

Jeg fikk ingenting. 

Det er faktisk veldig sårt. 

Dere som er i familie burde hatt med en ting syns jeg da. Og spesielt siden hun sliter med angst. 

Bedre å gi, enn ikke. Leit. Hadde ikke kostet deg så mye, men det hadde betydd mye for ungdommen. 

Anonymkode: e3aa6...1ed

[Anonym bruker]

Her burde foreldrene vært tydeligere slik at det ikke var noe tvil om at dette var en markering på link linje med konfirmasjon. Jeg synes det er veldig rart å bare anta at gjestene forstår at bursdagen erstatter konfirmasjonen og at de av seg selv skal forstå at de må oppføre seg deretter med tanke på gave og kanskje noen ekstra ord i kortet. Da er man jo som foreldre årsaken selv til at misforståelser oppstår og det er rart å bli sint på gjestene som bare ikke forstod det av seg selv. 

Om jeg var invitert i en slik tilstelning hadde jeg ikke hatt noen problem med å gi en tilsvarende gave som jeg ville gitt i konfirmasjonen. Jeg ser ikke på det å gjøre tilpasninger for en med sosialangst på samme måte som at noen ikke er gift får gave til sølvbryllup. Om familien pleier å feire burdager hadde jeg nok ikke forstått at dette var en større markering. Jeg ville satt stor pris på å få beskjed i stedet for å bli offer for en unødvendig klein situasjon som kan gå ut over relasjonen mellom min familie og bursdagsbarnet som kanskje ble skuffet.  

Anonymkode: fb3d5...480

[Anonym bruker]

Her mangler det helt opplagt noe info fra 15-åringens foreldre i forkant. Du kunne ikke gjette at det var forventet en "stor gave" på 15-årsdagen selv om du visste at jenta ikke skal konfirmeres. Jeg hadde heller ikke sett den komme. 
Hadde jeg visst at dette skulle være en "liksom-konfirmasjon", så ville jeg nok gitt litt mer enn en ordinær bursdagsgave, men likevel ikke så mye som en vanlig konfirmasjonsgave. 

Anonymkode: 01350...d4e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde skjønt dette. Dessuten snakker man sammen før en slik dag. Når man vet at jenta har sosial angst og ikke vil konfirmeres, og heller ha en bursdag og markere det samme, så hadde jeg skjønt at da gir man gaver som ved en konfirmasjonsdag, som alle hennes jevnaldrende får. 
Det er det jenta klarer utifra hennes helse. 
regner med du kjenner jenta og familien godt nok til å forstå dette. 
skal jenta straffes med å å få mindre gaver fordi hun har sosial angst? 
mer det gjestene som vil ha det høgtidelig og staselig og forvente at jenta har «jobbet for det» eller er det jentas dag? Det hun klarer å gjennomføre tross hennes sosial angst? 
Det forundrer meg ikke at en del her inne ikke forstår, for det er jammen mange enkle folk her inne 

Anonymkode: ad97e...3ac

Det må være fantastisk å være tankeleser.

Anonymkode: 1c652...693

[Anonym bruker]

Mitt tantebarn var veldig psykisk syk da hun konfirmerte seg. Ble innlagt på bup 1 måned før konfirmasjonen. Var ikke på skolen i det hele tatt . Men hun gjennomførte seremonien og selskapet. Var bare ett lite selskap da. Hun måtte velge å gjennomføre eller droppe konfirmasjonen 

Anonymkode: 3bc2f...210

[Anonym bruker]

jeg syns det er veldig frekt av moren og bli sur for det, oppfører man sånn så ender det stort sett med at ungen ikke får noe i det hele tatt og det er jo dumt det men men

foreldrene får heller gi noe ekstra men kan ikke forvente at alle endre skal gjøre det

Anonymkode: 78acc...323

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så leit for ungdommen. 🥺

Husker foreldrene mine ikke gadd å ordne til konfirmasjon, så ble ikke konfirmert. Alle vennene hadde fester og fikk mye penger- som kommer godt med når man er ungdom. 

Jeg fikk ingenting. 

Det er faktisk veldig sårt. 

Dere som er i familie burde hatt med en ting syns jeg da. Og spesielt siden hun sliter med angst. 

Bedre å gi, enn ikke. Leit. Hadde ikke kostet deg så mye, men det hadde betydd mye for ungdommen. 

Anonymkode: e3aa6...1ed

Her handlet det vel ikke om å ikke ha giverglede, men de ble invitert i bursdag uten at mora hadde formidlet med et ord at det var en erstatning for konfirmasjon. Kommunikasjon er en veldig fin ting!!

Anonymkode: 106ac...129

[Anonym bruker]

Ikke konfirmert = ingen konfirmasjonsgave. Det får være måte på altså😄

Anonymkode: dff2b...c25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Mitt tantebarn var veldig psykisk syk da hun konfirmerte seg. Ble innlagt på bup 1 måned før konfirmasjonen. Var ikke på skolen i det hele tatt . Men hun gjennomførte seremonien og selskapet. Var bare ett lite selskap da. Hun måtte velge å gjennomføre eller droppe konfirmasjonen 

Anonymkode: 3bc2f...210

Ja det er jo enten eller. Enten konfirmeres eller ikke. Men når ungdommen er syk så er det utrolig smålig av folk å ikke gi gave. 
Min bror giftet seg på kontor med kun forlovere til stede. De ville ikke ha noe stort. Vi var ikke engang invitert, da de ville ha det slik. Likevel gav alle i familien skikkelige bryllupsgaver. Det vi ellers hadde gjort om vi var invitert til middag. 
når det gjelder ungdom så gir man, og spesielt når hun er syk i tillegg. Hvor gøy er det å møte venner som har fått 50.000 og hun 3000.. 

Anonymkode: ad97e...3ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ikke konfirmert = ingen konfirmasjonsgave. Det får være måte på altså😄

Anonymkode: dff2b...c25

Du gir fordi en ungdom har gått i kirka i hvit kappe? Kun det som gjelder? 
Stakkars ungdom 

Anonymkode: ad97e...3ac

[Pobie]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja det er jo enten eller. Enten konfirmeres eller ikke. Men når ungdommen er syk så er det utrolig smålig av folk å ikke gi gave. 
Min bror giftet seg på kontor med kun forlovere til stede. De ville ikke ha noe stort. Vi var ikke engang invitert, da de ville ha det slik. Likevel gav alle i familien skikkelige bryllupsgaver. Det vi ellers hadde gjort om vi var invitert til middag. 
når det gjelder ungdom så gir man, og spesielt når hun er syk i tillegg. Hvor gøy er det å møte venner som har fått 50.000 og hun 3000.. 

Anonymkode: ad97e...3ac

Men de giftet seg jo? Så de fikk gave fordi de giftet seg. Man gir da ikke gave fordi de arrangerte middag. Vi fikk bryllypsgave fra slekt som ikke var i bryllupet vårt, det var jo pga vi giftet oss, ikke fordi vi arrangerte fest.

Du kan da ikke seriøst mene at ungdommer som ikke konfirmerer seg skal ha konfirmasjonsgave? Og du mener det er greit å kommentere beløpet folk gir og kalle dem gjerrig hvis de ikke gir nok?

Jeg har hatt sosial angst hele livet, klarte å konfirmere meg, men pga slekten er fattig fikk jeg 10000 mens andre i klassen min fikk 50000. (Dette var på 90-tallet). Det var ikke gøy nei, men jeg konfirmerte meg jo. Selv med sosial angst kan man klare å konfirmere seg, det kan tilpasses. Og her var det snakk om et bursdagsselskap, ikke konfirmasjon, og moren klarer å lire av seg at HI er gjerrig som ikke har gitt nok i konfirmasjonsgave? Og så er det HI som skal taes?

Behandlingen for angst er å presse seg selv litt etter litt til å gjøre mer og mer. Man får ikke mindre angst av å unngå det man er engstelig for. 

Endret 19. februar av Pobie

[Anonym bruker]

Pobie skrev (52 minutter siden):

Men de giftet seg jo? Så de fikk gave fordi de giftet seg. Man gir da ikke gave fordi de arrangerte middag. Vi fikk bryllypsgave fra slekt som ikke var i bryllupet vårt, det var jo pga vi giftet oss, ikke fordi vi arrangerte fest.

Du kan da ikke seriøst mene at ungdommer som ikke konfirmerer seg skal ha konfirmasjonsgave? Og du mener det er greit å kommentere beløpet folk gir og kalle dem gjerrig hvis de ikke gir nok?

Jeg har hatt sosial angst hele livet, klarte å konfirmere meg, men pga slekten er fattig fikk jeg 10000 mens andre i klassen min fikk 50000. (Dette var på 90-tallet). Det var ikke gøy nei, men jeg konfirmerte meg jo. Selv med sosial angst kan man klare å konfirmere seg, det kan tilpasses. Og her var det snakk om et bursdagsselskap, ikke konfirmasjon, og moren klarer å lire av seg at HI er gjerrig som ikke har gitt nok i konfirmasjonsgave? Og så er det HI som skal taes?

Behandlingen for angst er å presse seg selv litt etter litt til å gjøre mer og mer. Man får ikke mindre angst av å unngå det man er engstelig for. 

Så bra du klarte å konfirmere deg med sosial angst. Nå er det slik at det er mange grader av sosial angst. Noen er veldig dårlig, og klarer knapt gå ut av huset, mens andre klarer en del men langt fra alt. 
å konfirmere seg og være midtpunkt noen timer kan for noen være umulig. De blir dårlig av tanken. Eksponering bør skje i kontrollerte former, da mange blir dårligere av det. 
Ja det var bursdagsfeiring, men når nærmeste familie og venner vet at jenta ikke skal konfirmeres grunnet psykiske plager, mens alle andre venner skal konfirmeres så gir man selvfølgelig en større gave. Det handler jo ikke om at jenta ikke vil, men ikke klarer. 
Jeg er redd for fly, da klassen min på vgs skulle på tur ble ikke jeg med. Det fører med seg mye nederlag og skam når en ikke får til det en ønsker. 
 

Anonymkode: ad97e...3ac

[Pobie]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Så bra du klarte å konfirmere deg med sosial angst. Nå er det slik at det er mange grader av sosial angst. Noen er veldig dårlig, og klarer knapt gå ut av huset, mens andre klarer en del men langt fra alt. 
å konfirmere seg og være midtpunkt noen timer kan for noen være umulig. De blir dårlig av tanken. Eksponering bør skje i kontrollerte former, da mange blir dårligere av det. 
Ja det var bursdagsfeiring, men når nærmeste familie og venner vet at jenta ikke skal konfirmeres grunnet psykiske plager, mens alle andre venner skal konfirmeres så gir man selvfølgelig en større gave. Det handler jo ikke om at jenta ikke vil, men ikke klarer. 
Jeg er redd for fly, da klassen min på vgs skulle på tur ble ikke jeg med. Det fører med seg mye nederlag og skam når en ikke får til det en ønsker. 
 

Anonymkode: ad97e...3ac

Så fint at du forklarte hvordan det er å ha sosial angst 🙄

Det er da ikke noen selvfølge i at hun skal ha større gave til bursdagen sin. Dette er noe familien burde kommunisert på forhånd. Det er uansett utrolig usmakelig å kalle en giver gjerrig fordi hun ikke ga nok. 

Hvis hun takler å være midtpunkt i bursdagsselskapet sitt, takler hun å gjennomføre deler av konfirmasjonen, f eks kunne hun gjennomført undervisningen og droppet seremonien, eller ha en tilpasset seremoni. Jeg deltok på undervisningen og seremonien, men ble enig på forhånd at jeg ikke måtte prate i kirka. Alle klarer litt, og det de ikker klarer kan tilpasses. Å unngå hele greia og så blir sur for at hun ikke får gave likevel er ikke greit. 

Jeg har nok sosial angst til at jeg heller ikke liker bursdagsselskap, hater virkelig å være midtpunkt, uansett grunn. Men man må presse seg for å bli bedre.