Når man går fra hverandre, angående barnefordelingen

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet om min mann her før, han som kom hjem og sa at han ikke hadde følelser for meg lenger. Jeg har slitt med å få han ut av hus, men nå skal han endelig flytte. Vi har ikke skrevet under på noen papirer enda, altså vi er ikke formelt separert ennå. Må vi gjøre det? Eller kan han bare skifte adresse? Vi tenker å ha ungene annenhver uke, men han har allerede begynt å foreslå at vi må være smidige overfor hverandre, og hjelpe hverandre ut hvis noe kommer i veien den uken man har ungene. 

Han har vært veldig egosentrisk hele veien, så jeg blir jo egentlig ikke overrasket. Men min søster sa igår at hun synes jeg skulle være litt hard på dette. At jeg skal si til han at når ungene er hos meg så er de mitt ansvar og når de er hos han så er det hans ansvar. Hun mente at faren for at jeg ville bli utnyttet var stor hvis jeg ikke gjorde dette. Jeg tenker at jeg gjerne vil ha ungene så mye som mulig, jeg kommer jo til å savne dem masse når de ikke er hos meg. Men så vet jeg også at han har lett for å finne på masse ting han "må" gjøre for å bruke meg som barnevakt. 

Hva tenker dere? Noen som har opplevd dette selv? Hva er lurest?

Anonymkode: 8a87a...a94

[Anonym bruker]

Dere må separeres og få på plass en skriftlig avtale for samvær.

Meld fra til nav og om dere tjener ulikt få betegnet bidrag.

Det er helt greit å ha en avtale om å spørre hverandre før man spør andre om å være barnevakt, men skriv ned når det skjer om det føles veldig ujevnt, da må man justere samvær og bidrag.

Anonymkode: f34c2...e64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dere må separeres og få på plass en skriftlig avtale for samvær.

Meld fra til nav og om dere tjener ulikt få betegnet bidrag.

Det er helt greit å ha en avtale om å spørre hverandre før man spør andre om å være barnevakt, men skriv ned når det skjer om det føles veldig ujevnt, da må man justere samvær og bidrag.

Anonymkode: f34c2...e64

Glemte å svare på spørsmålet om erfaring. Her ville far ha 50/50, men klarte ikke gjennomføre, så det ble før det var gått et år endret til 70/30.

Anonymkode: f34c2...e64

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det går an å være smidig med hverandre en gang i blant, men ikke som en regel hele tiden.

Så, delvis enig med din søster. Si at du selvfølgelig kan være smidig en gang i blant, men hvis det blir endringer ofte så må dere se på fordelingen en gang til.

Ungene fortjener også stabilitet i livet og skal ikke bare sendes tilbake til deg når det passer han.  Og det handler til syvende og sist ikke om han eller deg, men ungene beste.

Anonymkode: 2bc61...1dc

[Anonym bruker]

Lykke til! Jeg anbefaler deg å fokusere på en ting, hva er best for barna.  Mannen din er ingen god ektemann, men han er kanskje en god far (det vet ikke jeg).  Hvordan er barna dine?  Er de avhengig av stabilitet og forutsigbarhet?  Har de fulle timeplaner med trening og aktiviteter der det er viktig at de stiller til korrekt tidspunkt? 

En viss fleksibilitet er et gode. Mange har med i samværsavtaler at den andre forelderen skal bli spurt først ved behov for barnevakt.  Men stikkordet er spurt.  Når noen spør, er det lov å svare nei.  Hvis han plutselig blir innlagt på sykehus tar du deg selvsagt av barna.  Hvis han plutselig "må" se en fotballkamp så er ikke ditt problem. 

Mannen din kan ikke være folkeregistrert et sted han ikke bor.  Han må kontakte folkeregisteret.  Du kan søke separasjon på egen hånd.  

Mitt inntrykk er at mange menn vil ha 50/50 for å slippe unna bidrag.  En del endrer mening når de ser at det er krevende å gjennomføre.  

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret.  De kan hjelpe med samværsavtale.  Dere kan f.eks. bli enige om en 50/50 deling av barna, og avtale å justere avtalen i ettertid på grunnlag av faktisk samvær.  

Gå for en detaljert avtale.  Alle aktiviteter som "følger barna" bør tilhøre den som  har barna.  Foreldremøter, treninger osv.   

Noen menn vokser på en skilsmisse.  De lærer bedre planlegging og blir bedre fedre av at de plutselig MÅ ta ansvar.  Jeg håper det er tilfelle for din mann.  

Anonymkode: 7acf9...6dd

[MissSaigon]

Så bra at du endelig får han ut av huset! Du har vært mer enn tålmodig.

Det er mange gode svar her, og jeg skjønner dilemma mellom å ønske å ha barna mest mulig, men samtidig både kunne planlegge for den tiden de ikke er hos deg og ikke minst at han skal lure seg unna bidrag ved å ha mer samvær på papiret enn han har.

Så få ned i avtalen at dere spør hverandre først ved behov for barnepass, men at det er lov å si nei, så sant det ikke er viktig. 

Lykke til med singellivet ❤️ 

[Anonym bruker]

Greit å være smidig, men vi vet jo at det er du som skal være smidig og han som skulle kunne gjøre som gan vil?

Her begynte han med å ville ha 50/50, når han skjønte HAN ikke fikk bidrag fra meg ved delt, så rykket han fort ned til 40/60 og så 30/70. 

Han kjøpte et oppussingsobjekt for å spare penger så han ville ikke ha barna før han var ferdig der. Og det dro jo ut, der var jo fint å flott å ha barnefri og ikke noe ansvar. Han bare ringte når han ikke hadde noe annet å gjøre for å låne barna noen timer en gang i uka eller så. Så den fleksibiliteten var jo kun på meg. Pass på at du ikke blir utnyttet og at du har det greit oppi dette. Og såklart at barna trives.

 

Anonymkode: ad8d3...f67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Greit å være smidig, men vi vet jo at det er du som skal være smidig og han som skulle kunne gjøre som gan vil?

Her begynte han med å ville ha 50/50, når han skjønte HAN ikke fikk bidrag fra meg ved delt, så rykket han fort ned til 40/60 og så 30/70. 

Han kjøpte et oppussingsobjekt for å spare penger så han ville ikke ha barna før han var ferdig der. Og det dro jo ut, der var jo fint å flott å ha barnefri og ikke noe ansvar. Han bare ringte når han ikke hadde noe annet å gjøre for å låne barna noen timer en gang i uka eller så. Så den fleksibiliteten var jo kun på meg. Pass på at du ikke blir utnyttet og at du har det greit oppi dette. Og såklart at barna trives.

 

Anonymkode: ad8d3...f67

Det er akkurat sånn jeg tenker meg at det kan bli.......Han har tusen jern i ilden, og alt han gjør er så veldig viktig. Det går faktisk på bekostning av ungene også, men det har ikke vært så tydelig fram til nå siden jeg har tatt alt med barna. Så jeg er veldig spent på om om han klarer å se dette selv, eller om han vil fortsette å være så egoistisk. 

Anonymkode: 8a87a...a94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er akkurat sånn jeg tenker meg at det kan bli.......Han har tusen jern i ilden, og alt han gjør er så veldig viktig. Det går faktisk på bekostning av ungene også, men det har ikke vært så tydelig fram til nå siden jeg har tatt alt med barna. Så jeg er veldig spent på om om han klarer å se dette selv, eller om han vil fortsette å være så egoistisk. 

Anonymkode: 8a87a...a94

Ja, alt annet prioriteres. Og han er sikkert fornøyd med noen timer han. Slipper jo alt det "kjedelige" og det som er jobb. Også presterer han å sutre over at de "aldri vil til ham" når han ringer samme dag og spør om han kan hente dem og de alt har planer🙄

Jeg krangler ikke på dette, for jeg tror ikke de får det bedre om jeg tvinger gjennom mer samvær. Ene gangen de kom hjem og jeg spurte hva de hadde gjort, hadde de sett på tv, pappa sov på sofaen.. 

Anonymkode: ad8d3...f67

[Anonym bruker]

For å søke om skilsmisse så må dere til mekling på familievernkontoret. Der får dere et ark som må legges ved når dere søker om skilsmisse ellers får du ikke søkt om skilsmisse. 

Anonymkode: 69797...993

[Iiiiik]

Dere må jo ikke formelt søke om separasjon (eller skilsmisse i etterkant), men hva er fordelene ved å la være? Som andre skriver i tråden her trenger dere meklingsattest for å få godkjent søknad om separasjon. Når han har kommet seg ut, bør du bestille tid til mekling. Dere trenger å skape forutsigbarhet for alle, inkludert barna. Det kommer sommerferier, julefeiringer, perioder der barna er syke osv, og det er greit å ha snakket om kjøreregler i forkant. I noen samværsavtaler står det at den andre foreldreren skal spørres først dersom man ikke kan ta vare på barna på "sine dager", i andre avtaler står det at den som har barna selv er ansvarlig for å finne andre alternativer hvis man f.eks må reise bort. 

Jeg tror søsteren din har rett i at det er lurt med en skriftlig avtale, på samme måte som hun hadde rett da hun motsatte seg at han skulle flytte inn på hennes eiendom. 

[Anonym bruker]

Basert på dine tidligere innlegg, tror jeg du konsekvent bør ta de råd din søster gir.

Anonymkode: 84252...0e0