Jeg tror på Gud, men…

[Anonym bruker]

Jeg tror på Gud.

Jeg ber hver kveld for alle som har det vondt, mennesker jeg kjenner, mennesker jeg hører om i media, mennesker som lever med redsler, sult, katastrofer. Mennesker som er redde. Osv.

Jeg forsøker å være et inkluderende og møtende menneske som viser omtanke og kjærlighet. 
Jeg synes kjærlighetsbudskapet i bibelen er en av de viktigste, og den jeg vil leve etter.

Jeg er ikke så glad i kirken merkelig nok, og overhodet ikke bedehus eller andre  lignende steder.

Jeg føler mennesker her er avvisende om en ikke tilhører.

De holder seg for seg selv og sin sirkel og er lite inkluderende. Dette gjelder spesielt de som er medlem av trosamfunn som ikke er kirken.

Dere som er medlemmer i slike steder, hva tror dere grunnen er?

 

 

Anonymkode: 9bffe...2a4

[Anonym bruker]

Den kristne kirken er veldig inkluderende, og forsiktig misjonerende synes jeg. Den bare er der, med en åpen dør for den som vil inn. Akkurat slik vi nordmenn liker det. Religion er personlig og følsomt tema for mange. Det verste er påtrengende misjonærer. Vi må søke og finne på egen hånd. 

Jeg er ikke aktiv medlem av noe som helst. Men tror på en Gud. Vi er alt for små vi mennesker til ikke tro på noe mye større enn oss selv, og grunnstoffer og atomer.

Anonymkode: 2ef0a...cc8

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg verken kristen eller tilhørende et bedehusmiljø, men jeg tror ikke du kan forvente konstruktive svar på et såpass lite hyggelig spørsmål. 
De fleste som blir angrepet responderer nemlig med avvisning av angrepet (altså «det stemmer ikke»), ikke ettertanke. Hvis du virkelig lurer, prøv å virke litt mer nysgjerrig på årsaker enn opptatt av å få frem at du misliker dem. 

Anonymkode: 59de7...2bb

[Anonym bruker]

Jeg tror verden har gått for fort for mange små bedehusmenigheter. De følger oppleste og vedtatte "regler" satt for mange år siden og som håndheves av godt voksne gubber og tanter som ikke er veldig åpen for endringer.

Det blir nok annerledes når nye generasjoner kommer til.

 

Anonymkode: a8284...a76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror på Gud.

Jeg ber hver kveld for alle som har det vondt, mennesker jeg kjenner, mennesker jeg hører om i media, mennesker som lever med redsler, sult, katastrofer. Mennesker som er redde. Osv.

Jeg forsøker å være et inkluderende og møtende menneske som viser omtanke og kjærlighet. 
Jeg synes kjærlighetsbudskapet i bibelen er en av de viktigste, og den jeg vil leve etter.

Jeg er ikke så glad i kirken merkelig nok, og overhodet ikke bedehus eller andre  lignende steder.

Jeg føler mennesker her er avvisende om en ikke tilhører.

De holder seg for seg selv og sin sirkel og er lite inkluderende. Dette gjelder spesielt de som er medlem av trosamfunn som ikke er kirken.

Dere som er medlemmer i slike steder, hva tror dere grunnen er?

 

 

Anonymkode: 9bffe...2a4

Jeg er enig med deg. 

Siden jeg var liten ,har jeg kalt meg selv personlig kristen. 

Jeg døpte meg som voksen.  Måten jeg ble møtt på av kirken , som udøpt, jeg har ikke ord. Maken som hun ene som holdt det møtet før dåpen var. 

Jeg videreformidlet dette til presten. Hun var veldig alright og inkluderende. 

Har ei venninne som er veldig kristen. Ser ned og dømmer andre. Veldig ukristent spør du meg. 

Anonymkode: 1bbd9...ba5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er enig med deg. 

Siden jeg var liten ,har jeg kalt meg selv personlig kristen. 

Jeg døpte meg som voksen.  Måten jeg ble møtt på av kirken , som udøpt, jeg har ikke ord. Maken som hun ene som holdt det møtet før dåpen var. 

Jeg videreformidlet dette til presten. Hun var veldig alright og inkluderende. 

Har ei venninne som er veldig kristen. Ser ned og dømmer andre. Veldig ukristent spør du meg. 

Anonymkode: 1bbd9...ba5

Det hørtes ikke bra ut. Husk at vi er alle mennesker. Kristne er ikke bedre enn andre, de er bare kristne. Ditt konkrete eksempel overrasker meg. Du burde blitt veldig godt mottatt, som gjorde et valg som voksen. Det var pinlig på vegne av kristendommen. I tillegg til helt feil. Enten du er kristen eller ikke.

Anonymkode: 2ef0a...cc8

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Datteren min sin bestevenninne har foreldre som er medlemmer i et aktivt kristen samfunn. Både jenta og foreldrene er utrolig hyggelige. Datteren min har av og til vært med på aktiviteter med henne. Men så plutselig får hun ikke være med lengre. Jeg tror dette grunnes reaksjoner fra andre medlemmer, der «utenforstående» får delta. Dette er ikke aktiviteter som koster penger eller der de må se etter mitt barn (vi har også vært med). 
Likeens har de oversett oss, ikke snakket til oss. 
er ikke jehovas som jeg vet ikke kan omgås andre.

Så har jeg en kollega som kjøpte hus i et område der det var sterk bedehus-miljø. Barna hans ble fullstendig ekskludert fra alt fordi de ikke tilhørte bedehuset.

Synes bare det er så rart..

Hi

Anonymkode: 9bffe...2a4

[Anonym bruker]

Vel, vi hadde en i klassen som tilhørte en Smiths venner-familie. Han ble mobba ganske nådeløst. Mennesker vil alltid finne en grunn til å ekskludere de som «ikke er som oss», både religiøse og ikke-religiøse.

Anonymkode: 9ba12...a2e

[Anonym bruker]

Det er forskjell på de som er kristen i hjertet og de som er kristen utad. 

Anonymkode: 19b81...79b

[Anonym bruker]

Takk for at du ber for folk som fortjener det❤️ hilsen en ikke-religiøs, som skulle ønske alle religiøse var som deg

Anonymkode: 348d7...4b9

[Anonym bruker]

Jeg opplever de fleste som tilhører statskirken som veldig inkluderende og åpen for andre; de er inkluderende overfor de som er ateister, agnostikere og de som tilhører andre religioner. 
De som tilhører en frikirke føler jeg ofte er enten eller. Enten er de veldig inkluderende og omsorgsfulle, eller så er de veldig ekskluderende. De som er ekskluderende er gjerne vant med å bli kritisert og latterliggjort for sitt valg og er blitt litt redde for folk utenfra. De har gjerne funnet sin "familie" der de hører hjemme og funnet sine likesinnede og er redd for at utenforstående skal komme inn å lage splid og splittelse og ta fra dem alt dette. Noen av dem er veldig søkende etter "noe" som de ikke finner. Slike mennesker finner seg sjelden tilrette i en frikirke heller, men bytter gjerne frikirker om de møter motstand, et annet syn enn sitt egent eller føler at noen andre har litt mere av dette "noe" de er på jakt etter. Ofte tror jeg slike mennesker ikke har gunnet ro med seg selv, men leter etter ro, mening, fred osv utenfor seg selv i noe de selv ikke klarer å definere og der det meste ikke lever opp til lengeselen de har etter dette noe. De som har en slik søken er ofte bare orientert mot andre søkende eller andre de håper har et svar/løsning. De kan bli veldig ekskluderende overfor andre. 

Anonymkode: e7c20...c80

[Anonym bruker]

Kjenner flere som er medlem i pinsebevegelsen. Alle inkluderende og ålreite folk. Aldri opplevd at de ser ned på andre eller ekskluderer med unntak av den menigheten i Slemmestad da. Men det var jo ekstremisme

Anonymkode: 05a6b...671