Gå til innhold

Jeg er separert


Anbefalte innlegg

Det skulle kun være på papiret. Nå har vi bodd fra hverandre i flere år. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fremdeles skal være kjærester. Vi treffes heller aldri.  Jeg syns alltid det er trist når noe må ta slutt, liker heller ikke ubehageligheter. Og trist å tenke på at jeg aldri kommer til å finne meg en mann igjen.

Hva bør jeg gjøre?  Vi kan ikke flytte sammen igjen. Han går ikke overens med barna mine Jeg elsker han heller ikke 

Anonymkode: 50a13...256

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452637-jeg-er-separert/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det skulle kun være på papiret. Nå har vi bodd fra hverandre i flere år. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fremdeles skal være kjærester. Vi treffes heller aldri.  Jeg syns alltid det er trist når noe må ta slutt, liker heller ikke ubehageligheter. Og trist å tenke på at jeg aldri kommer til å finne meg en mann igjen.

Hva bør jeg gjøre?  Vi kan ikke flytte sammen igjen. Han går ikke overens med barna mine Jeg elsker han heller ikke 

Anonymkode: 50a13...256

Så skill deg da

Anonymkode: 11c00...693

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva er problemet? Hvorfor skiller du deg ikke?

Anonymkode: 58c40...3a1

Jeg gruer meg. Fordi jeg vet at han blir såret. Er redd han skal ta livet sitt. Han prøvde det da han måtte flytte ut 

Anonymkode: 50a13...256

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg gruer meg. Fordi jeg vet at han blir såret. Er redd han skal ta livet sitt. Han prøvde det da han måtte flytte ut 

Anonymkode: 50a13...256

Det kan være skummelt, men det er ikke ditt ansvar. Dere har jo ingen form for forhold og da er det bare en signatur som skal til for å innvilge skilsmissen. Ta nå tsk i eget liv!

Anonymkode: 58c40...3a1

Annonse

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det kan være skummelt, men det er ikke ditt ansvar. Dere har jo ingen form for forhold og da er det bare en signatur som skal til for å innvilge skilsmissen. Ta nå tsk i eget liv!

Anonymkode: 58c40...3a1

Ja, jeg kjenner at jeg må det. For min egen del. Jeg er allerede gått videre, det vet ikke han. Så føler jeg lever et dobbelt liv. Hi

Anonymkode: 50a13...256

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg gruer meg. Fordi jeg vet at han blir såret. Er redd han skal ta livet sitt. Han prøvde det da han måtte flytte ut 

Anonymkode: 50a13...256

Det er ikke ditt ansvar, på hvilken måte skal det være bedre at dere «henger» i usikkerheten ved å utsette? 
 

Ta styring selv, så varsler du fastlegen og arbeidsgiver, slik at de er klar over situasjonen og han har et nettverk rundt. Jeg antar at familien hans har innsikt, om ikke gi de en oppdatering. 

Anonymkode: fd90c...e79

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke ditt ansvar, på hvilken måte skal det være bedre at dere «henger» i usikkerheten ved å utsette? 
 

Ta styring selv, så varsler du fastlegen og arbeidsgiver, slik at de er klar over situasjonen og han har et nettverk rundt. Jeg antar at familien hans har innsikt, om ikke gi de en oppdatering. 

Anonymkode: fd90c...e79

Han er ikke usikker. Han går med gifteringen og vil ha meg. Trygghet sikkert, for han. 

Han er ikke i jobb, han har en nevrodivergent diagnose. Foreldrene hans kan jeg ikke snakke med. 

Anonymkode: 50a13...256

Jeg forstår deg kjempegodt - det er skikkelig vondt å såre noen man har vært glad i og som man vet ikke vil takle det bra. Men du gjør ham ikke godt ved å la ham vake i overflaten heller. Dere blir aldri et par igjen, og da må han få anledningen til å ta tak i sitt eget liv. Antakelig går han rett i kjelleren. Men da kan han begynne på nytt. Kanskje tar han det også bedre enn du frykter, kanskje forstår han selv at plasteret måtte rives av for at han skulle komme ut av situasjonen (som virkelig ikke er god for ham)?  Du må også ut av hensyn til barna dine. Dere må ha frihet og rom som denne situasjonen ikke gir. Det er ingenting mer å nøle for. Gjør det på mandag, og si fra til fastlegen hans. Dette klarer du. 

Anonymkode: d2b16...2fb

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Han er ikke usikker. Han går med gifteringen og vil ha meg. Trygghet sikkert, for han. 

Han er ikke i jobb, han har en nevrodivergent diagnose. Foreldrene hans kan jeg ikke snakke med. 

Anonymkode: 50a13...256

Men du lar han jo dingle, hvis ikke du tar standpunkt. 
 

Snakk med han, med respekt og på en skikkelig måte, så varsle fastlegen. Noe mer kan du ikke gjøre, egen lykke er eget ansvar. Det gjelder dere begge. 

Anonymkode: fd90c...e79

Annonse

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Men du lar han jo dingle, hvis ikke du tar standpunkt. 
 

Snakk med han, med respekt og på en skikkelig måte, så varsle fastlegen. Noe mer kan du ikke gjøre, egen lykke er eget ansvar. Det gjelder dere begge. 

Anonymkode: fd90c...e79

Jeg lever livet, han bare vet ikke. Hi

Anonymkode: 50a13...256

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Det skulle kun være på papiret. Nå har vi bodd fra hverandre i flere år. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fremdeles skal være kjærester. Vi treffes heller aldri.  Jeg syns alltid det er trist når noe må ta slutt, liker heller ikke ubehageligheter. Og trist å tenke på at jeg aldri kommer til å finne meg en mann igjen.

Hva bør jeg gjøre?  Vi kan ikke flytte sammen igjen. Han går ikke overens med barna mine Jeg elsker han heller ikke 

Anonymkode: 50a13...256

Skjønner ikke hvorfor dere skal være kjærester? Er dere det da? 

Anonymkode: 41dec...8f9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...