En i klassen til ungdommen din har forsvunnet

[Anonym bruker]

Din ungdom som går på ungdomsskolen, kommer hjem og forteller at en i klassen ikke har vært på skolen de siste ukene. Etter enda en tid har det gått flere måneder. Det er ikke en din ungdom pleide å være med, men fordi de har gått i klasse gjennom hele barneskolen også, vet du godt hvem foreldrene til den fraværende ungdommen er, og har snakket litt med dem innimellom. Din ungdom sier at han/hun ikke vet hvorfor klassekameraten har forsvunnet, utover en beskjed om at det er snakk om en eller annen form for sykdom.

Hva ville du gjort her? Sånn helt dønn ærlig, og hvis du ikke skal svare politisk korrekt. Snakket med andre foreldre om at denne ungdommen er borte? Lurt på hvorfor? Kontaktet foreldrene til ungdommen? Andre ting?

Anonymkode: 52fe5...625

[Anonym bruker]

Ingenting. Jeg hadde tenkt at her er det privatlivets fred som trumfer min nysgjerrighet. Det er et støtteapparat rundt i sånne situasjoner, med fagpersoner som er fult klar over skolesituasjon, rykter ol., som drøfter dette sammen med familien. Ofte så sender skolen et infoskriv til andre foreldre hvis det vurderes som hensiktsmessig og hvis denne familien ønsker det. Ønsker de ikke oppmeksomhet rundt fraværet, så har de lov til det

 

 

Anonymkode: ba462...26c

[Anonym bruker]

Jeg som forelder hadde nok skrevet noen ord i facebookgruppen som vi foreldre har. 

Men jeg gjorde ikke det da barnet her var borte fra skolen i lange perioder. 

Jeg angrer litt på det. Men jeg orket ikke. 

Jeg syns det var veldig merkelig at ingen tok kontakt. Ingen. 

Send en meld du, det setter de nok pris på.

Bedre å bry seg for mye enn for lite. 

Anonymkode: 0df6a...70f

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått ut fra at lærer og skole har fulgt opp som de er forpliktet til, og at jeg ikke hadde noe med det å gjøre. 

Anonymkode: 0fa64...c9c

[Anonym bruker]

Litt rart at skolen ikke har informert. Er ikke bra for ungdommen og gå rundt å lure på hva som har skjedd 

Anonymkode: 44f79...490

[Anonym bruker]

Ingenting 

Har fire barn og opplevd alt fra alvorlig skolevegring til alvorlige kreftdiagnoser, jeg tenker det er opp til barnets familie hvor mye som deles med "hele klassen".

Når det skjer noe i familien til nære venner av eget barn er det helt naturlig å ta kontakt og spørre om man kan hjelpe med noe. Det har vi også gjort.

Anonymkode: 530a9...02f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Litt rart at skolen ikke har informert. Er ikke bra for ungdommen og gå rundt å lure på hva som har skjedd 

Anonymkode: 44f79...490

Det er ikke opp til skolen. Da en medelever av barnet mitt fikk en dødelig sykdom ville ikke foreldrene at det skulle deles. Har skjønt i ettertid at læreren ikke var enig, men hun måtte følge foreldrenes ønske.

Det ble en krevende situasjon for alle etterhvert, for barnet døde jo, og alle sørget. Men verst var det selvfølgelig for foreldrene, og deres ønsker veide tyngst.

Anonymkode: 530a9...02f

[Anonym bruker]

Når et barn blir borte i flere måneder fra skolen er det jo en dialog mellom skole- hjem i den familien. Hvis familien eller skolen ikke deler noe selv, ønsker de nok ikke å dele. Men vil tro elevene spør etter eleven på skolen, og spør læreren hvorfor er ikke «per» på skolen. Det skal en del til at en elev er borte fra skolen i mnd vis uten at elever spør etter eleven i klassen. 
Da mitt barn ble borte i mnd vis grunnet skolevegring delte jeg selv på foreldregruppa, ba om hjelp av de andre foreldrene og skrev konkret hva vi trengte. 60 elever på trinnet, 120 foreldre på gruppa. Kun en forelder så brydde seg. Noen ukjente foreldre skrev lykke til, og de vi kjente var taust. Folk bryr seg ikke så lenge deres eget barn har det bra 

Anonymkode: f0305...385

[Anonym bruker]

Vi opplevde at en elev bare ble borte i 9ende klasse . Først året etterpå delte foreldrene at ungdommen var inne på avrusning. Jeg er glad jeg ikke spurte for foreldrene var på ingen måte klare for åpenhet før de selv valgte å være det.

Anonymkode: 3c08b...565

[MissSaigon]

Jeg hadde selvsagt ikke gjort noe. Kanskje jeg hadde oppfordret mitt barn til å sende klassekameraten en hilsen, om det hadde føltes naturlig. 

Og klassekameratene har jo fått informasjon om at hn er borte pga sykdom, mer er det ingen som trenger å vite?

Endret 13. februar av MissSaigon

[Anonym bruker]

Takk for alle som svarer! Jeg spør rett og slett fordi det er min ungdom som er fraværende, årsaken er litt sammensatt, men det er samarbeid med både skole, PPT, BUP og lege. Min ungdom har gitt klar beskjed om at vi og lærere ikke skal si noe til noen bare for å gi beskjed, men at det er greit å fortelle litt hvis noen tar kontakt og spør oss eller lærere. Dette har vi respektert, selv om det naturlige for meg ville vært å skrive en liten og så nøytral beskjed som mulig i FB-gruppen for foreldrene i klassen. 

Nå er det 5 måneder siden ungdommen vår var på skolen sist, og jeg er litt overrasket over at ingen (!) har tatt kontakt med oss. Selv ikke de som bor i nabolaget og jeg ellers har snakket litt med når vi tilfeldigvis møtes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt lei meg over at ikke noen tok kontakt for å spørre om det går bra, eller i hvert fall vise en viss form for omtanke og at en bryr seg, men så begynte jeg å lure på om det kunne være slik jeg nå ser at flere av dere svarer, at man holder seg unna for å ikke blande seg. Derfor måtte jeg bare spørre, og jeg setter pris på alle svar. 

HI

Anonymkode: 52fe5...625

[Anonym bruker]

I min datters klasse var en av skoleelevene plutselig borte. I ukesvis og elevene fikk ikke vite grunnen til det.

Jeg som mor tenkte å respektere privatlivet til den gjeldene familien, men jeg oppmuntret min datter til å sende klassevennen en melding. Det gikk noen uker, men så fikk hun et hyggelig svar tilbake fra jenta. 

Så det kan være at flere tenker sånn, HI.

Anonymkode: ae391...cbb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Takk for alle som svarer! Jeg spør rett og slett fordi det er min ungdom som er fraværende, årsaken er litt sammensatt, men det er samarbeid med både skole, PPT, BUP og lege. Min ungdom har gitt klar beskjed om at vi og lærere ikke skal si noe til noen bare for å gi beskjed, men at det er greit å fortelle litt hvis noen tar kontakt og spør oss eller lærere. Dette har vi respektert, selv om det naturlige for meg ville vært å skrive en liten og så nøytral beskjed som mulig i FB-gruppen for foreldrene i klassen. 

Nå er det 5 måneder siden ungdommen vår var på skolen sist, og jeg er litt overrasket over at ingen (!) har tatt kontakt med oss. Selv ikke de som bor i nabolaget og jeg ellers har snakket litt med når vi tilfeldigvis møtes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt lei meg over at ikke noen tok kontakt for å spørre om det går bra, eller i hvert fall vise en viss form for omtanke og at en bryr seg, men så begynte jeg å lure på om det kunne være slik jeg nå ser at flere av dere svarer, at man holder seg unna for å ikke blande seg. Derfor måtte jeg bare spørre, og jeg setter pris på alle svar. 

HI

Anonymkode: 52fe5...625

Det er nok egentlig hele forklaringen, at folk ikke vil bry seg. De respekterer din familie sin spfære og venter på at du evt inviterer dem inn.

Det er jo mange hensyn å ta, om du møter en annen forelder på butikken og denne forelderen spør deg hvordan det går med barnet må jo du utlevere barnet ditt på en måte, og det vil den andre forelderen selvfølgelig ikke oppfordre til. De venter heller til du sier noe selv, da kan de stille oppfølgingsspørsmål og være mer på, men de kan ikke ta første skrittet når du selv ikke sier noen ting.

En jente i klasset til mitt ene barn ble borte fra skolen. Ryktene gikk jo om voldelig far, skilsmisse, barnevern osv, og hun låste seg helt og nektet gå på skolen. Jeg møtte denne mammaen på butikken og stoppet for å prate litt, da fortalte mammaen at datteren hadde skolevegring og bare satt hjemme, hun følte seg helt hjelpeløs osv. Da kunne jeg jo være mer på ballen med en gang, og neste gang jeg møtte denne mammaen kunne jeg spørre hvordan det gikk med datteren fordi jeg visste hun gjerne pratet og delte. 

Det er en vanskelig balansegang dette, for selvfølgelig ønsker man jo å bry seg, men samtidig ønsker man ikke være den "nysgjerrige fru Hansen bak gardinen" som spør og graver når du møter henne på butikken.

Anonymkode: 530a9...02f

[Anonym bruker]

Mitt barn ble plutselig borte fra skolen i 8 klasse.  Fikk plutselig angst og skolevegring. (Har andre ting også, men hadde fungert godt på skolen frem til da, så dette kom likevel brått på oss) 

Jeg må innrømme at jeg tenkte ikke engang på å informere klassen.  Skolen tok det heller ikke opp med oss som ett tema at vi burde gjøre det. 

Barnet ble borte mer eller mindre fra ene dagen til neste og kom aldri mer tilbake på skolen. - ikke hele ungdomsskolen...  Han sto på klasselisten alle 3 årene, og han tilhørte skolen. Men han hadde bare hjemmeundervisning og i perioder fikk han plass på spesialskoler. 

Var ikke alle foreldre som fikk med seg at han ikke var på skolen, for det hendte jeg fikk spørsmål om å stille opp på ditten og datten. Være sjåfør eller vakt på klassefest. Noe jeg selvsagt kunne vært, men jeg måtte være hjemme med mitt barn som absolutt ikke var med på disse tingene. Så hadde nok vært greit å informere litt til klassen og foreldre.  

Anonymkode: 29ae6...f58

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Takk for alle som svarer! Jeg spør rett og slett fordi det er min ungdom som er fraværende, årsaken er litt sammensatt, men det er samarbeid med både skole, PPT, BUP og lege. Min ungdom har gitt klar beskjed om at vi og lærere ikke skal si noe til noen bare for å gi beskjed, men at det er greit å fortelle litt hvis noen tar kontakt og spør oss eller lærere. Dette har vi respektert, selv om det naturlige for meg ville vært å skrive en liten og så nøytral beskjed som mulig i FB-gruppen for foreldrene i klassen. 

Nå er det 5 måneder siden ungdommen vår var på skolen sist, og jeg er litt overrasket over at ingen (!) har tatt kontakt med oss. Selv ikke de som bor i nabolaget og jeg ellers har snakket litt med når vi tilfeldigvis møtes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt lei meg over at ikke noen tok kontakt for å spørre om det går bra, eller i hvert fall vise en viss form for omtanke og at en bryr seg, men så begynte jeg å lure på om det kunne være slik jeg nå ser at flere av dere svarer, at man holder seg unna for å ikke blande seg. Derfor måtte jeg bare spørre, og jeg setter pris på alle svar. 

HI

Anonymkode: 52fe5...625

Da synes jeg rett og slett at du skal ta snakke med lærer og fortelle det som du forteller her.  Hadde jeg vært lærer da, så hadde jeg plukket ut et par elever og spurt om de kunne sende XX en melding og spørre hvordan det går og si at "vi" eller klassen savner hen.  "Jeg tror at XX hadde syntes at det var kjekt, selv om hen kanskje ikke orker å svare."  Og får de svar, kan de kanskje til og med spørre om hen har lyst til å komme på besøk en dag / eller om hen har lyst på besøk.  "Vi skal ha kosetime med film på fredag"  eller noe sånn.  Eller ev "Vi skal spille fotballkamp mot A-klassen, og da hadde det vært kjekt å ha deg med på laget / har du lyst til å komme å se på"  Eller at klassen på en eller annen måte sender en hilsen. 

Eller kanskje er det en forelder eller to som du har ekstra god kontakt med som du kan snakke med.  Det er jo ingen fasit her, men det kan ofte være en lur ting å koble på klassekamerater på en eller annen måte.   Litt annet, men jeg jobbet med et barneskolebarn, med sterk skolevegring og det var mye hjelp å hente hos klassekamerater.  

Anonymkode: ffcf2...294

[Anonym bruker]

Hadde ikke gjort noe. 

Er forelder til et yngre barn med rundt 90% fravær siste år. Vi har ikke blitt spurt av noen, men lærer har informert klassen litt om årsak. Antar barna har videreformidlet om foreldrene har spurt.

Anonymkode: ffa17...6b6

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste er redde for å bry seg, og derfor ikke tør spørre.

Anonymkode: a5b53...5be

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er opp til foreldrene å fortelle dersom de ønsker det.

Foreldrene er i en utrolig vanskelig situasjon,  og tenker at den ikke vil bli bedre at dere spør

Anonymkode: 99b0e...691

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror de fleste er redde for å bry seg, og derfor ikke tør spørre.

Anonymkode: a5b53...5be

Det tror jeg også. Og det er synd.  Vi burde spørre oftere.  Trenger ikke å grave, men spørre og høre på svaret - for det kan man ofte lese mye ut av.  Vi snakker gjerne og tror og synser om hvem som gjøre hva og bla bla bla , men tenk om vi virkelig kunne bry oss og spørre på en hyggelig og omtenksom måte.

Anonymkode: ffcf2...294

[Anonym bruker]

Har opplevd det 2 ganger i klassen til datteren min. Begge gangene har det etterhvert kommet frem at ungdommene har blitt akuttplassert på institusjon 

Anonymkode: 9792f...f63

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Takk for alle som svarer! Jeg spør rett og slett fordi det er min ungdom som er fraværende, årsaken er litt sammensatt, men det er samarbeid med både skole, PPT, BUP og lege. Min ungdom har gitt klar beskjed om at vi og lærere ikke skal si noe til noen bare for å gi beskjed, men at det er greit å fortelle litt hvis noen tar kontakt og spør oss eller lærere. Dette har vi respektert, selv om det naturlige for meg ville vært å skrive en liten og så nøytral beskjed som mulig i FB-gruppen for foreldrene i klassen. 

Nå er det 5 måneder siden ungdommen vår var på skolen sist, og jeg er litt overrasket over at ingen (!) har tatt kontakt med oss. Selv ikke de som bor i nabolaget og jeg ellers har snakket litt med når vi tilfeldigvis møtes. Jeg må innrømme at jeg først ble litt lei meg over at ikke noen tok kontakt for å spørre om det går bra, eller i hvert fall vise en viss form for omtanke og at en bryr seg, men så begynte jeg å lure på om det kunne være slik jeg nå ser at flere av dere svarer, at man holder seg unna for å ikke blande seg. Derfor måtte jeg bare spørre, og jeg setter pris på alle svar. 

HI

Anonymkode: 52fe5...625

Ja, jeg ville ikke tolket det i verste mening. Folk er redde for å tråkke feil, og de vet ikke hva det handler om. Hvis du ønsker kontakt, må du nok signalisere det på en eller annen måte. Lykke til i det som høres ut som en veldig vanskelig situasjon.

Anonymkode: ad53f...c8f

[Anonym bruker]

Få ungen på skolen så slipper du å lure.

Anonymkode: 344e6...40d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Din ungdom som går på ungdomsskolen, kommer hjem og forteller at en i klassen ikke har vært på skolen de siste ukene. Etter enda en tid har det gått flere måneder. Det er ikke en din ungdom pleide å være med, men fordi de har gått i klasse gjennom hele barneskolen også, vet du godt hvem foreldrene til den fraværende ungdommen er, og har snakket litt med dem innimellom. Din ungdom sier at han/hun ikke vet hvorfor klassekameraten har forsvunnet, utover en beskjed om at det er snakk om en eller annen form for sykdom.

Hva ville du gjort her? Sånn helt dønn ærlig, og hvis du ikke skal svare politisk korrekt. Snakket med andre foreldre om at denne ungdommen er borte? Lurt på hvorfor? Kontaktet foreldrene til ungdommen? Andre ting?

Anonymkode: 52fe5...625

Kontaktet foreldrene og spurt

Anonymkode: 51b04...f6a

[Anonym bruker]

Når de er ungdommer hadde jeg ikke villet skrevet noe i fb gruppen. Spesielt ikke når det er psykisk helse og bup i bildet, også pga personvernet til ungdommen din. I hennes situasjon er det viktig at hun får ha denne kontrollen. Ikke legg det ut som hun ikke vil. Jeg skjønner godt du kunne tenke deg å dele noe lite for å gi lyd fra deg, og se hvordan de andre responderer. For denne stillheten som har vært i 5 mnd nå er ubehagelig også. 
har lærer snakket med klassen? Det viktigste er at elevene får vite, hvis noen skal vite. Så sier de det hjemme de som vil. Men kanskje du kunne snakket med lærer, der klassa skriver et kort til henne etc? Det kan jo bygge bro mellom henne og klassen, slik at hun ikke føler seg helt glemt 

Anonymkode: f0305...385

[Anonym bruker]

Hvis du og ungdommen din ønsker å bidra med noe ville jeg kontaktet skolen. De er i dialog  med foreldre kan videreformidle og vurdere. Er du bare nysgjerrig på årsak til fravær lar du være!

Anonymkode: d7074...dc3