Er jeg gal eller gjorde han feil?

[Anonym bruker]

Jeg lette og lette etter en ting som jeg bruker endel, som alltid ligger på en fast plass i en skuff. Stort sett bare jeg som bruker den. 

Til slutt ga jeg opp leting og gikk ut for å spørre mannen om han hadde sett den. Joda, den hadde han i garasjen svarer han. Da blir jeg jo umiddelbart litt irritert, for hva gjør den der, ikke et naturlig sted for en slik ting og hvorfor kunne han ikke sagt han lånte den? Det er ikke første gang han bruker ting og ikke legger det tilbake eller han bare legger alt på nye steder. Umulig å finne ting. 

Når han ser jeg blir irritert så kommer han først med "ro deg ned nå, jeg henter den". Og da blir jeg litt sint, for jeg var jo ikke hissig og trengte slettes ikke roe meg ned. Hersketeknikk, også typisk ham. Så nå er jeg jo blitt litt hissig for aldri kan han respondere slik jeg ville tenkt var mer vanlig, feks "beklager, den har jeg lånt, glemte å sifra". Eller noe i den duren, da hadde jeg ikke blitt irritert engang for sånt skjer og han beklaget. 

Men istedenfor å ta ansvar for det han hadde gjort så skal han begynne å pirke på min oppførsel, antyde at jeg reagerer "galt" og for mye. Så når jeg da blir sint og forklarer hvorfor jeg blir sint, ikke pga at han hadde lånt tingen, men hvordan han snakker til meg,  begynner han sitt vante rakke ned på meg spill. Jeg er unormal, overreagerer, er syk i hodet. Kaller med nedsettende ting. Og når dette skjer igjen for nte gang, alt ender i dette med ham, så bryter jeg litt sammen for jeg orker ikke denne behandlingen fra ham hver gang HAN har gjort noe dumt han ikke kan ta ansvar for. Og jeg begynner å gråte, da rygger han liksom dramatisk tilbake mens han ser på meg i vantro og sier "du er jo ikke frisk". Jeg er liksom fullstendig gal som oppfører meg slik.

Dette kan umulig være normal og sunn oppførsel fra en mann? Dette er slik alle diskusjoner og krangler ender. Krangler som han ypper opp til ved å svare meg med hersketeknikk og personangrep når jeg bare tar opp/spør om en helt banal ting. Han ser ikke at han starter dem heller (jeg prøver jo desperat si fra at sånt ikke er greit, og sette grenser), og etter disse rundene later han som ikke noe har skjedd mens jeg går og er lei meg og føler meg dårlig behandlet lenge etterpå. 

Er jeg helt på bærtur, er det jeg som er problemet her?

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer kraftig her.

Anonymkode: 31c77...9ad

[Anonym bruker]

Du er ikke problemet i dette tilfellet, for jeg er helt enig med at det naturlige ville være å beklage over å låne din ting og ikke gi beskjed til deg eller eventuelt spørre deg først.

Samtidig er det en veldig menneskelig reaksjon å gå i forsvar, og dermed kanskje også angrep tilbake, hvis man merker at noen er irritert på en over noe. Det gir ham ikke rett til å overreagere heller og bli ufin.

Det jeg tenker at er et problem her, er at dere sammen er inne i en måte å kommunisere med hverandre på som er skadelig, og at dere sannsynligvis trenger hjelp til å bryte ut av denne negative spiralen. Jeg mener ikke at initiativet til dette er ditt ansvar, men sannsynligheten for at han kommer til å ta tak i det virker mikroskopisk. Derfor tror jeg du står igjen med fire valg.

1. Du kan prøve å ordne dette selv ved å snakke med ham om at du tenker at dere begge vil få det bedre hvis dere øver på å snakke sammen på en annen måte. 

2. Du kan foreslå at dere sammen oppsøker en eller annen form for hjelp, som familieterapi, parterapi el.

3. Du kan bite tennene sammen og prøve å holde ut.

4. Du kan gå fra ham.

 

Anonymkode: 83236...33b

[Anonym bruker]

Jeg syns du blåser det kraftig opp ved å reagere så sterkt på "ro deg ned". 

Når det er sagt, er det ikke greit å kalle noen syk i hodet og ikke frisk. Det hadde jeg adressert og sagt at jeg kanskje overreagerte litt, men det er uansett ikke greit å si sånt. 

Anonymkode: b4948...2dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du er ikke problemet i dette tilfellet, for jeg er helt enig med at det naturlige ville være å beklage over å låne din ting og ikke gi beskjed til deg eller eventuelt spørre deg først.

Samtidig er det en veldig menneskelig reaksjon å gå i forsvar, og dermed kanskje også angrep tilbake, hvis man merker at noen er irritert på en over noe. Det gir ham ikke rett til å overreagere heller og bli ufin.

Det jeg tenker at er et problem her, er at dere sammen er inne i en måte å kommunisere med hverandre på som er skadelig, og at dere sannsynligvis trenger hjelp til å bryte ut av denne negative spiralen. Jeg mener ikke at initiativet til dette er ditt ansvar, men sannsynligheten for at han kommer til å ta tak i det virker mikroskopisk. Derfor tror jeg du står igjen med fire valg.

1. Du kan prøve å ordne dette selv ved å snakke med ham om at du tenker at dere begge vil få det bedre hvis dere øver på å snakke sammen på en annen måte. 

2. Du kan foreslå at dere sammen oppsøker en eller annen form for hjelp, som familieterapi, parterapi el.

3. Du kan bite tennene sammen og prøve å holde ut.

4. Du kan gå fra ham.

 

Anonymkode: 83236...33b

Har foreslått FVK, det vil han ikke. Og tar jeg opp dette så havner vi i det samme igjen, han ser ikke at han gjør dette eller så mener jo at han aldri gjør noe feil og at jeg faktisk er psykopat som han skal ha det til. Når jeg tar opp dette som jo da er noe gammelt så får jeg høre at jeg er unormal som fortsatt går rundt og husker dette, og syk i hodet som ikke lar det gå og glemmer det. Så kommer ingen vei. Jeg hat tenkt å gå fra ham. Men, jeg vil bare vite om jeg faktisk ER unormal da, for jeg har jo hørt det regelmessig fra ham i 15 år nå. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns du blåser det kraftig opp ved å reagere så sterkt på "ro deg ned". 

Når det er sagt, er det ikke greit å kalle noen syk i hodet og ikke frisk. Det hadde jeg adressert og sagt at jeg kanskje overreagerte litt, men det er uansett ikke greit å si sånt. 

Anonymkode: b4948...2dc

Jeg tok tak i det en gang at det ikke er greit å kalle meg psykopat og jævla rasshøl når han er sint på meg. Men da fikk jeg beskjed om at når jeg gjorde ham så sint (min skyld såklart) så måtte jeg tåle sånt. Han måtte få lov å være oppgitt og sint og kalle meg ting, for det gjør alle påstod han. Ironien er jo at jeg jo ikke får lov å bli irritert, sint eller oppgitt, men han greier ikke se det. Han ser kun seg selv og sitt perspektiv. Alltid. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes du overreagerer kraftig her.

Anonymkode: 31c77...9ad

Hadde det vært en gang så er jeg enig. Dette er derimot et mønster. Hver eneste gang jeg tar opp eller spør om noe uskyldig og han føler seg "truffet" så skjer dette. Jeg må gå på eggeskall og prøver si minst mulig til ham for jeg aner jo ikke hva som kan utløse dette. Jeg vet jo at jeg ikke kan si noe som kan oppfattes som kritikk, men det er helt utrolig hva gan greier tolke som det. Holder at jeg har feil ansiktsuttrykk når jeg er i nærheten av ham enkelte ganger. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Dette forholdet tror jeg desverre er kjørt i grøfta nå.

En såpass negativ spiral som dere har virret dere inn i vil kreve uendelig med jobb for å komme ut av igjen og det første som må skje er at mannen ser at han også er en del av problemet i kommunikasjonen mellom dere.

Ta noen timer på familievernkontoret sammen. Prøv det før dere evt går hver til deres.

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg, jeg valgte å gå etter 20 år sammen.  Det ble rett og slett FOR destruktivt å bli. Og det var ikke bare mannens feil- det var VI som ikke klarte å kommunisere med hverandre.

Anonymkode: a5f3a...ca7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Dette forholdet tror jeg desverre er kjørt i grøfta nå.

En såpass negativ spiral som dere har virret dere inn i vil kreve uendelig med jobb for å komme ut av igjen og det første som må skje er at mannen ser at han også er en del av problemet i kommunikasjonen mellom dere.

Ta noen timer på familievernkontoret sammen. Prøv det før dere evt går hver til deres.

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg, jeg valgte å gå etter 20 år sammen.  Det ble rett og slett FOR destruktivt å bli. Og det var ikke bare mannens feil- det var VI som ikke klarte å kommunisere med hverandre.

Anonymkode: a5f3a...ca7

Ja, det er ikke håp. Men hva gjør jeg feil da? Hva kan jeg endre på? Jeg er helt sikkert en del av problemet, men vi kommer jo ikke ut om ikke han ser sin del, og det gjør han ikke, han gjør ikke feil og trenger heller ikke å forandre seg. Derfor han ikke vil på fvk, han mener jeg burde fått hjelp der, men ingen vits at han går mener han.

Jeg har prøvd alt mulig, men han går rett i forsvar/angrep så fort jeg nærmer meg. Umulig å få snakket med ham. Jeg vet ikke hva mer jeg kan få gjort. Og jeg vet ikke hva feil jeg gjør. Han sier at det er en lang liste med ting jeg sier og gjør som irriterer gam, men han vil ikke si noe konkret, for da bare reagerer du sånn. Så det også er min feil. Å ha følelser generelt er feil tydeligvis. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Situasjonen i seg selv er jo bare smårusk og det er uinteressant hvem som gjør hva. 

Det vesentlige her er jo hva dere får ut av å være i et forhold med noen det høres ut som ingen av dere overhodet liker. Det bør dere antagelig fundere litt på.

Anonymkode: 1f447...455

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Situasjonen i seg selv er jo bare smårusk og det er uinteressant hvem som gjør hva. 

Det vesentlige her er jo hva dere får ut av å være i et forhold med noen det høres ut som ingen av dere overhodet liker. Det bør dere antagelig fundere litt på.

Anonymkode: 1f447...455

🖕

Anonymkode: f946b...995

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Situasjonen i seg selv er jo bare smårusk og det er uinteressant hvem som gjør hva. 

Det vesentlige her er jo hva dere får ut av å være i et forhold med noen det høres ut som ingen av dere overhodet liker. Det bør dere antagelig fundere litt på.

Anonymkode: 1f447...455

Jeg tror han har det mye lettere i et forhold med meg enn alene. Nå har han forsørger, barnepasser og hushjelp. Jeg er ikke typen som stikker ved første problem, men nå greier jeg ikke mer, begge må jo bidra og begge må gjøre en innsats. Å bare skylde alt på meg er jo for dumt. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det er ikke håp. Men hva gjør jeg feil da? Hva kan jeg endre på? Jeg er helt sikkert en del av problemet, men vi kommer jo ikke ut om ikke han ser sin del, og det gjør han ikke, han gjør ikke feil og trenger heller ikke å forandre seg. Derfor han ikke vil på fvk, han mener jeg burde fått hjelp der, men ingen vits at han går mener han.

Jeg har prøvd alt mulig, men han går rett i forsvar/angrep så fort jeg nærmer meg. Umulig å få snakket med ham. Jeg vet ikke hva mer jeg kan få gjort. Og jeg vet ikke hva feil jeg gjør. Han sier at det er en lang liste med ting jeg sier og gjør som irriterer gam, men han vil ikke si noe konkret, for da bare reagerer du sånn. Så det også er min feil. Å ha følelser generelt er feil tydeligvis. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

Jeg vet ikke med deg, men jeg reagerte umiddelbart med guarden oppe når jeg pratet med ham. Når ejg minnet ham på ting så var jeg allerede inne i neste diskusjon som jeg visste kom til å komme når han ble konfrontert. Det er aldri spesielt lurt å heve guarden sin FØR det er nødvendig, selv om man VET at det kommer til å bli nødvendig.

Det å alltid bli kritisert og påpekt at alt jeg følte var overreaksjoner gjorde at jeg tilslutt ikke følte meg hverken sett eller hørt i forholdet og drap alle mine gode følelser for mannen. Det var ingen emosjonell støtte og få fra han som skulle være min beste venn.

Tilslutt følte jeg nesten avsky for ham og prøv å ha et fint samliv med noen som kun får fram det verste i deg da...

Og den der listen med dine feil han dingler foran ansiktet ditt,men som han aldri kan gi konkrete eksempler fra? Den kan du be ham kaste til helvette bort om han ikke har tenkt å kommunisere noe mer fra den. Btw: min drog også frem den lista si. #pjuk

Anonymkode: a5f3a...ca7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke med deg, men jeg reagerte umiddelbart med guarden oppe når jeg pratet med ham. Når ejg minnet ham på ting så var jeg allerede inne i neste diskusjon som jeg visste kom til å komme når han ble konfrontert. Det er aldri spesielt lurt å heve guarden sin FØR det er nødvendig, selv om man VET at det kommer til å bli nødvendig.

Det å alltid bli kritisert og påpekt at alt jeg følte var overreaksjoner gjorde at jeg tilslutt ikke følte meg hverken sett eller hørt i forholdet og drap alle mine gode følelser for mannen. Det var ingen emosjonell støtte og få fra han som skulle være min beste venn.

Tilslutt følte jeg nesten avsky for ham og prøv å ha et fint samliv med noen som kun får fram det verste i deg da...

Og den der listen med dine feil han dingler foran ansiktet ditt,men som han aldri kan gi konkrete eksempler fra? Den kan du be ham kaste til helvette bort om han ikke har tenkt å kommunisere noe mer fra den. Btw: min drog også frem den lista si. #pjuk

Anonymkode: a5f3a...ca7

Blir jo sånn etter år med slik behandling, en må jo beskytte seg litt så den guarden har sikkert jeg også ubevisst. Hva skulle jeg gjort da? Kom du fram til det? Hvordan skulle jeg håndtert dette bedre? Er jo så ille at jeg ikke tør si hei når han kommer hjem fra jobb fordi om tonen min er feil får jeg spørsmål om hva er feil nå da. 

Jeg føler også avsky og vet at jeg må gå, men ikke lett det heller med barn og når jeg vet hvilket helvete hannkommer til å la meg få framover.

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Men var det din ting eller en felles husholdingsting? Høres jo ut som at han har tatt saksen fra kjøkkenskuffen og får tilsnakk for å ha lånt den. 

Anonymkode: 509d5...215

[Anonym bruker]

I utgangspunktet tenker jeg at din reaksjon på at han har brukt noe fra kjøkkenskuffen og glemt den i garasjen er veldig overdrevet, og at hans "alle pigger ut" og navnekalling er uakseptabel.

Men jo mer du forteller jo mer tenker jeg at dere i årevis har kommunisert på en måte som bare har ødelagt forholdet deres. Den negative spiralen der har dere kommet så dypt ned i at jeg hadde gitt opp å prøve reparere.

Vi lever bare en gang og det greiene der hadde jeg flyttet ifra.

Anonymkode: 2301c...5a9

[Anonym bruker]

Synes du overreagerer kraftig og du ubevisst (eller ikke?) ønsker å få til en krangel,

Anonymkode: 61d70...32d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Men var det din ting eller en felles husholdingsting? Høres jo ut som at han har tatt saksen fra kjøkkenskuffen og får tilsnakk for å ha lånt den. 

Anonymkode: 509d5...215

Hehe, nei. Det var min ting ja, han bruker den aldri. Og uansett om det hadde vært saksen, så hadde ikke han lagt den tilbake i kjøkkenskuffen heller. Han hadde feks lagt den på kommoden i stua og der blir den til jeg rydder den bort. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Synes du overreagerer kraftig og du ubevisst (eller ikke?) ønsker å få til en krangel,

Anonymkode: 61d70...32d

For hans måte å snakke til meg er ok? Han kunne ikke bare sagt sorry jeg har den? Jeg spurte bare om han hadde sett den. Jeg sa ikke "jækla møkkagubbe har du rota bort enda en av tingene mine ditt rasshøl" slik det virket som han hørte. 

Jeg ønsker definitivt ingen krangel, defor lette jeg i en time omtrent før jeg tok mot til meg  å spurte ham. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

For hans måte å snakke til meg er ok? Han kunne ikke bare sagt sorry jeg har den? Jeg spurte bare om han hadde sett den. Jeg sa ikke "jækla møkkagubbe har du rota bort enda en av tingene mine ditt rasshøl" slik det virket som han hørte. 

Jeg ønsker definitivt ingen krangel, defor lette jeg i en time omtrent før jeg tok mot til meg  å spurte ham. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

Nei hans måte å reagere på er heller ikke ok. Det høres ut som om dere begge har noen problemer med hverandre som dere burde snakke sammen om. Har dere vurdert parterapi?

Anonymkode: 61d70...32d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei hans måte å reagere på er heller ikke ok. Det høres ut som om dere begge har noen problemer med hverandre som dere burde snakke sammen om. Har dere vurdert parterapi?

Anonymkode: 61d70...32d

Nei, han vil ikke det siden han mener det bare er jeg som trenger hjelp. Han trenger ingen endring sier han. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Nei, han vil ikke det siden han mener det bare er jeg som trenger hjelp. Han trenger ingen endring sier han. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

Krangler dere ofte?

Anonymkode: 61d70...32d

[Anonym bruker]

Du kom styrtende til han sur. Her kunne du reagert anderledes. 

Så sa han at han kunne hente den. Da kunne problemet være løst. 

Men du ble sint. Se det fra hans side... 

Dere får skjerpe dere begge to. Og prise dere lykkelig over at dere ikke har større problemer.  

Anonymkode: 2c0f7...3ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er ikke håp. Men hva gjør jeg feil da? Hva kan jeg endre på? Jeg er helt sikkert en del av problemet, men vi kommer jo ikke ut om ikke han ser sin del, og det gjør han ikke, han gjør ikke feil og trenger heller ikke å forandre seg. Derfor han ikke vil på fvk, han mener jeg burde fått hjelp der, men ingen vits at han går mener han.

Jeg har prøvd alt mulig, men han går rett i forsvar/angrep så fort jeg nærmer meg. Umulig å få snakket med ham. Jeg vet ikke hva mer jeg kan få gjort. Og jeg vet ikke hva feil jeg gjør. Han sier at det er en lang liste med ting jeg sier og gjør som irriterer gam, men han vil ikke si noe konkret, for da bare reagerer du sånn. Så det også er min feil. Å ha følelser generelt er feil tydeligvis. 

Anonymkode: 0dc0b...d03

For det første så sier du ikke at tingene er din, men at det er du som bruker den mest. Det betyr ikke at du kan reagere slik du gjør når han har brukt tingen, eller forventer du å skulle styre over alt i hjemmet selv om det ikke er din personlige eiendel? Jeg synes du reagerer helt feil, og jeg hadde personlig ikke brukt noe mer av livet mitt på deg hvis jeg hadde vært gift med deg. Dere begge gjør nok feil og dere er kanskje ikke en god match, men når ditt reaksjonsmønster er å bli først irritert, så sint og så begynne å gråte så har du jo null kontroll på deg selv. Hvorfor kunne ikke du sagt på en hyggelig måte "Å ja var det der den var, veldig fint om du henter den da jeg trenger den". I stede for velger du å skape ett problem og begynne med ett drama som er tatt helt ut av proposisjoner.

Anonymkode: a2015...751

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Krangler dere ofte?

Anonymkode: 61d70...32d

Stadig sjeldnere siden jeg unngår ham.

Anonymkode: 0dc0b...d03