Før overgangs alder

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er 45 og begynner kanskje å merke noe hvis jeg kjenner godt nok etter. Altså. Vet ikke jeg, men jeg har mer gi faen holdning. 
Vil dere virkelig ta alle de hormonene altså? Det er jo en naturlig del av livet, akkurat som puberteten. Jeg er litt skeptisk til å tukle for mye. 

Anonymkode: 2713c...836

Jeg skjønner hva du mener og hva du skal frem til. Men desverre er vi ikke like og noen vil trenge hjelp mer enn andre. Jeg reagere veldig på medisiner men av og til må man for å kunne overleve. Noen merker lite og ingenting, mens andre for ett helvette og klarer ikke å fungere i det daglige lengre. Noen sier noen års plager, mens andre sliter over 10 år. Å få hetetokter, svette og slike ting er barnemat. Det er når det går ut over psykiske helsen man bør søke hjelp. Man skal ikke lide i stillhet bare for at det er "naturligt å hå gjennom" det er mye rundt oss av mat og andre daglige produkter med kjemikaler i seg som er også med å påvirker oss negativt. Jeg har aldri slitt med depresjon før de siste 2 årene, og hvis jeg kan få hjelp så ja takk. 

Anonymkode: 1fec8...f28

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Tja. Det er ikke alt jeg tror på, rett og slett. Jeg vil helst unngå en cocktail av kunstig stimuli. Det er ikke unormalt å kjenne på det ene og det andre gjennom livet. Det er ikke farlig. 

Anonymkode: 2713c...836

Nei, det er mye som ikke er farlig, men kan bli veldig lite hyggelig å leve med, som for eksempel demens. Det er mye ny forskning som viser at kvinner som tar hormontilskudd under overgangsalderen, har rundt 70 % mindre risiko for å utvikle demens enn andre. I tillegg er det langt mindre risiko for depresjon, bli diagnostisert med for eksempel fibromyalgi osv. Man må rett og slett lese seg godt opp, snakke med fagfolk og så vurdere selv hva som er best i ens eget tilfelle. I mitt, med mye demens i familien, samt at jeg har ADHD og PMDD, og dertil fikk uvanlig kraftige symptomer i perimenopausen, inkludert suicidal risiko (jeg hadde to passive selvmordsforsøk), var det virkelig ikke noe vanskelig valg å ta. Jeg får også østrogen og testosteron i gel, så det er faktisk ekte hormoner og ikke kunstige, mens progesteronet blir via tabletter. Jeg har rett og slett gått fra dypt deprimert, hemmende muskel/leddsmerter, uten livsgnist, med totalt ikke-fungerende hukommelse og konsentrasjon, og til å være omtrent helt frisk - kun på grunn av hormontilskuddene. 

Anonymkode: de359...648