Mamman til mimir

[Anonym bruker]

Borgerlønn har ofte vist seg å ikke virke. Årsaken er rett og slett at de fleste gjør det som er mest økonomisk riktig for dem. Får man mer utbetalt i borgerlønn enn det man får i lavtlønnsyrker, så velger de fleste borgerlønn. Det er ikke bare empatien som er dalende. Det er også en dreining bort fra samfunn og mot individet. Tidligere var plikter og ansvar overfor samfunnet viktig, nå er langt flere opptatt av rettigheter og er villig til å ofre mye mindre for samfunnet. 

Det er litt trist at det ikke er mulig å ha en ordentlig debatt om misbruk av trygdeytelser. Ofte dras korter "det er ikke alt du vet" eller rasisme-kortet. Men faktum er at mennesker utnytter ordninger. Noen ganger utnyttes det også til sin egen ulempe. I Norge, som i andre land, blir ulikhet reprodusert. Man ser at familier som får stønader, som står i kø etter matkasser sender dette videre i generasjoner. Det er ikke bare fordi de har en sykdom eller lidelse som arves, men fordi de har laget seg et levesett og en subkultur de er fornøyd med. De er fornøyd med å kunne være hjemme, de har et nettverk blant likesinnede, de er fornøyd med at det ikke stilles krav og at de disponerer fritiden sin helt selv. Og dermed stiller de heller ikke krav til egne barn. I Norge er den offentlige skolen god. Den har potensiale til å gi alle en god utdanning. Men når skole og læring snakkes ned hjemmefra, så reduseres disse barnas muligheter til utdanning. I noe forskning har man i tillegg sett at foreldre med vanlig lav utdanning ikke ønsker at barna skal ta høyere utdanning enn det de selv har. De ønsker å beholde barna i kulturen fremfor at de skal ha en klassereise.  

De fleste er reelt uføre. De kan ikke jobbe eller har lav restarbeidsevne. Det er dermed viktig å finne løsninger som hindrer misbruk. Da vil denne gruppen kunne få økte ytelser, det vil kunne bli mindre (meningsløs) kontroll (f.eks der foreldre må sende inn info om at barnet deres fortsatt har Downs-syndrom). Så lenge trygdeordninger misbrukes, så lenge man mislykkes med å integrere slike at store deler av enkelte innvandrer-grupper ikke kommer i arbeid, så vil man få press på sikkerhetsnettet. Norge må drives bærekraftig. Vi kan ikke ha for mange som står utenfor arbeidslivet. Gjør vi det, ramler bunnen ut og de som ikke kan jobbe blir stående med ytelser som ikke strekker til i det hele tatt. Det er denne gruppen som blir mest skadelidende. 

Det må lønne seg å jobbe. Maks stønader fra det offentlig (inkludert barnetillegg) må ligge under en vanlig lønning. Og så må man sette større krav til næringslivet (i en balansegang som ikke truer konkuranseevnen). Det må gjøres plass til lav restarbeidsevne og ustabil arbeidskraf. Vi må utnytte dette, til det beste for alle. Økonomien er global og da blir det vanskelig å ikke pushe for vekst. Nå er det ofte slik at en bedrift ikke er fornøyd med overskudd. De skal ha økende overskudd. Selv om en bedrift går bra, kan de finne på å nedbemanne for å gå bedre. Det hadde vært fint med en dreining bort fra det globale og mot det lokale. En dreining mot bedrifter som tar ansvar i lokalmiljøet. Og så må vi som forbrukere hjelpe til. Vi må handle hos det lokalet verkstedet, hos den vernede bedriften, hos den lokale matbutikken. Ikke hos billige butikker i Kina.

Alt henger sammen. 

Anonymkode: d28eb...d9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Borgerlønn har ofte vist seg å ikke virke. Årsaken er rett og slett at de fleste gjør det som er mest økonomisk riktig for dem. Får man mer utbetalt i borgerlønn enn det man får i lavtlønnsyrker, så velger de fleste borgerlønn. Det er ikke bare empatien som er dalende. Det er også en dreining bort fra samfunn og mot individet. Tidligere var plikter og ansvar overfor samfunnet viktig, nå er langt flere opptatt av rettigheter og er villig til å ofre mye mindre for samfunnet. 

Det er litt trist at det ikke er mulig å ha en ordentlig debatt om misbruk av trygdeytelser. Ofte dras korter "det er ikke alt du vet" eller rasisme-kortet. Men faktum er at mennesker utnytter ordninger. Noen ganger utnyttes det også til sin egen ulempe. I Norge, som i andre land, blir ulikhet reprodusert. Man ser at familier som får stønader, som står i kø etter matkasser sender dette videre i generasjoner. Det er ikke bare fordi de har en sykdom eller lidelse som arves, men fordi de har laget seg et levesett og en subkultur de er fornøyd med. De er fornøyd med å kunne være hjemme, de har et nettverk blant likesinnede, de er fornøyd med at det ikke stilles krav og at de disponerer fritiden sin helt selv. Og dermed stiller de heller ikke krav til egne barn. I Norge er den offentlige skolen god. Den har potensiale til å gi alle en god utdanning. Men når skole og læring snakkes ned hjemmefra, så reduseres disse barnas muligheter til utdanning. I noe forskning har man i tillegg sett at foreldre med vanlig lav utdanning ikke ønsker at barna skal ta høyere utdanning enn det de selv har. De ønsker å beholde barna i kulturen fremfor at de skal ha en klassereise.  

De fleste er reelt uføre. De kan ikke jobbe eller har lav restarbeidsevne. Det er dermed viktig å finne løsninger som hindrer misbruk. Da vil denne gruppen kunne få økte ytelser, det vil kunne bli mindre (meningsløs) kontroll (f.eks der foreldre må sende inn info om at barnet deres fortsatt har Downs-syndrom). Så lenge trygdeordninger misbrukes, så lenge man mislykkes med å integrere slike at store deler av enkelte innvandrer-grupper ikke kommer i arbeid, så vil man få press på sikkerhetsnettet. Norge må drives bærekraftig. Vi kan ikke ha for mange som står utenfor arbeidslivet. Gjør vi det, ramler bunnen ut og de som ikke kan jobbe blir stående med ytelser som ikke strekker til i det hele tatt. Det er denne gruppen som blir mest skadelidende. 

Det må lønne seg å jobbe. Maks stønader fra det offentlig (inkludert barnetillegg) må ligge under en vanlig lønning. Og så må man sette større krav til næringslivet (i en balansegang som ikke truer konkuranseevnen). Det må gjøres plass til lav restarbeidsevne og ustabil arbeidskraf. Vi må utnytte dette, til det beste for alle. Økonomien er global og da blir det vanskelig å ikke pushe for vekst. Nå er det ofte slik at en bedrift ikke er fornøyd med overskudd. De skal ha økende overskudd. Selv om en bedrift går bra, kan de finne på å nedbemanne for å gå bedre. Det hadde vært fint med en dreining bort fra det globale og mot det lokale. En dreining mot bedrifter som tar ansvar i lokalmiljøet. Og så må vi som forbrukere hjelpe til. Vi må handle hos det lokalet verkstedet, hos den vernede bedriften, hos den lokale matbutikken. Ikke hos billige butikker i Kina.

Alt henger sammen. 

Anonymkode: d28eb...d9a

Det lønner seg å jobbe. Har man lavere inntekt enn det en  uføretrygdet har fra Nav, så er det fordi den uføretrygdede har hatt inntekt før personen ble syk eller skadet. Mange med lav jobbinntekt sammenligner seg med folk som har høy iføretrygd, uten å tenke på at dfe har jobbet for den, mange har jobbet i mange år før de blir uføretrygdet og dermed har et høyt grunnlag.

Anonymkode: c6ac7...48e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det lønner seg å jobbe. Har man lavere inntekt enn det en  uføretrygdet har fra Nav, så er det fordi den uføretrygdede har hatt inntekt før personen ble syk eller skadet. Mange med lav jobbinntekt sammenligner seg med folk som har høy iføretrygd, uten å tenke på at dfe har jobbet for den, mange har jobbet i mange år før de blir uføretrygdet og dermed har et høyt grunnlag.

Anonymkode: c6ac7...48e

Det som er det problematiske er ikke en sammenligning med lavtlønnsyrke og en person som har høye utbetalinger med uføre trygd etter et langt liv med høy lønn + forsikringsutbetalinger. Det er når man sammenligner en person i et lavtlønnsyrke (100% stilling) og hva denne ville fått i uføretrygd. 
Det er mulig det nå er endret, men for noen år siden sammenlignet man 100% jobb med laveste trygdesats. Der kom trydesatsen høyest ut om man hadde noen barn (3 eller 4 mener jeg) fordi den hadde barnetillegg. Det er da problematisk at denne personen ikke har noen insentiver til å jobbe og faktisk vil tape på det. 
 

Anonymkode: d28eb...d9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg kan ikke huske at han har sagt det?

Anonymkode: 729a6...85e

Klønete skrevet, men jeg mener det burde vært slik. Syke folk bør har rett på å leve et verdig liv økonomisk 

Anonymkode: 5e3f4...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Klønete skrevet, men jeg mener det burde vært slik. Syke folk bør har rett på å leve et verdig liv økonomisk 

Anonymkode: 5e3f4...edb

Siden du bare kopierer og limer inn samme svar du skrev på forrige side så gjør jeg det samme.

Lauv? Vet du hva det er? De vokser på trær. Hvor mange brød får du kjøpt for en haug med lauv? Hvor mye mat og drikke får du kjøpt for et par hauger med lauv? Hvis penger vokste på trær ville de hatt samme verdi som lauv. Derfor fungerer ikke borgerlønn. Det har vært prøvd mange ganger. Nå sist i Finland. Det fungerer ikke. Problemet er ikke de syke, de uføre, problemet er at der ikke er noen motivasjon for å få de uføre ut i arbeid. Ja, den rekkefølgen. Problemet er ikke de uføres motivasjon, de aller aller fleste uføre hater å være uføre, ønsker å kunne bidra med det de kan bidra med. Problemet er at arbeidsgivere ikke vil ansette uføre. Det er der skoen må klemme til litt mere. I tillegg glemmer folk at skatt, det er ikke en frivillig nådefull gave som gis av godhet, skatt er en medlemsavgift. Å være et medlem av et samfunn koster. Ønskes det ikke å være medlem av samfunnet er det bare til å melde seg ut og finne et annet samfunn i stedet. Men å være medlem av samfunnet Norge koster. Det er viktig at den medlemsavgiften blir betalt. Alt for mange av de som har hatt nytte av samfunnet Norge tar med seg formuene samfunnet har vært med på å skape og forsvinner, heller enn å bidra tilbake, heller enn å se sin plikt til å gi tilbake. Borgerlønn løser ikke disse problemene. Borgerlønn skaper bare fler problemer. Jeg er helt enig med deg i at Mimir skriver fantastisk godt. Han tar også opp et viktig samfunnsproblem på en veldig god måte. Ett problem er at de som sitter med makt ikke selv kjenner at skoen klemmer. De kjenner ikke fattigdommen på kroppen. De opplever selv ikke nøden. Derfor skjønner de heller ikke hvor viktig det er å få gjort noe. Vi har også et samfunn der empatien er dalende. Det er farlig. Nød og manglende empati fører til kriminalitet. Bare nød i seg fører til kriminalitet. Når en som er uteligger ikke har noe sted å sove knuser vedkommende kanskje et vindu. Ikke av ondskap, men når kroppen blir trett, sulten, sliten, så fungerer ikke tankene helt som de skal lenger. Manglende empati i et slikt samfunn fører til kriminalitet. Så hva gjorde vi før som fungerte, som vi ikke gjør i dag? Vi ga de uføre verdige forhold. Vi gikk på samme folkeskole, arbeider så vel som sjef. Det gjorde at der var en nærhet mellom folk. Den som var sjef visste at, "hvis jeg gir Anne sparken får hun ikke betalt huslånet og blir stående med sin lille på gaten, derfor er det viktig at jeg prøver å finne en annen stilling til henne heller enn å gi henne sparken". I dag tenker sjefer, "hvis jeg gir Anne sparken og ansetter en 19-åring så kan jeg få 19-åringen til å jobbe hardere og ta flere ubekvemmelige arbeidstimer, til en lavere lønn".

Hvis penger vokste på trær ville de hatt samme verdi som lauv.

Anonymkode: 729a6...85e

Anonymkode: 729a6...85e

[Anonym bruker]

Anbefaler å lese boken, så kan man uttale seg etterpå. Klart det skal lønne seg å jobbe, men de som er i kreftbehandling og har fått store skader etter strålebehandling og så vidt har balanse til å gå seg en tur, hukommelsestap, store smerter, inn og ut av sykehus, medisiner er ikke i stand til å jobbe i morfinrus og dårlig helse. Jeg har alltid tenkt at folk bare må komme seg i jobb og få noe annet å tenke på, helt til jeg leste boken. Sitter igjen ydmyk og skammer meg over fordommer jeg selv har hatt, fordi jeg har vært uvitende. I boken fikk jeg en helt annen forståelse for hvor tøft livet som ufør er. Hans mor med dårlig balanse trillet en venninnes barn, da hadde hun støtte i å ha noe å holde seg i. Da blir hun pågrepet av bevæpnet politi at de hadde fått melding om at hun var full. Hun måtte blåse i full offentlighet, og hun var edru. Hun var bare ustø etter kreftbehandlingen. Tårene rant i skam. 
for å komme seg en liten tur ut i frisk luft var dette det hun fikk. En i utg punktet psykisk sterk person kan fort bli psykisk syk under et nav system som ufør når problemet egentlig var den fysiske helsa 

Anonymkode: 5e3f4...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det lønner seg å jobbe. Har man lavere inntekt enn det en  uføretrygdet har fra Nav, så er det fordi den uføretrygdede har hatt inntekt før personen ble syk eller skadet. Mange med lav jobbinntekt sammenligner seg med folk som har høy iføretrygd, uten å tenke på at dfe har jobbet for den, mange har jobbet i mange år før de blir uføretrygdet og dermed har et høyt grunnlag.

Anonymkode: c6ac7...48e

Maksimal uføretrygd er under 500.000 før skatt i 2025. 
Hvor lavtlønnet vil du ha folk? 

Anonymkode: 705d9...2e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Maksimal uføretrygd er under 500.000 før skatt i 2025. 
Hvor lavtlønnet vil du ha folk? 

Anonymkode: 705d9...2e3

?

Anonymkode: c6ac7...48e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Maksimal uføretrygd er under 500.000 før skatt i 2025. 
Hvor lavtlønnet vil du ha folk? 

Anonymkode: 705d9...2e3

Enig med deg. Folk som er syke skal ikke straffes for det. Skal få dårlig livskvalitet og leve fattig på toppen av sykdom. Politikerene kan gå sykmeldt i 4 år de.. mens resten av oss får 1 år.. i tillegg vil at vi skal få karensdager på sykepenger. Meler sin egen kake og ler av dumme oss som biter på. 
folk som er ufør stemmer FrP fordi de tror det vil bli færre innvandrere og mer til vi som bor her. Det er helt feil. Folk stemmer feil parti utifra egen situasjon. 

Anonymkode: 5e3f4...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Enig med deg. Folk som er syke skal ikke straffes for det. Skal få dårlig livskvalitet og leve fattig på toppen av sykdom. Politikerene kan gå sykmeldt i 4 år de.. mens resten av oss får 1 år.. i tillegg vil at vi skal få karensdager på sykepenger. Meler sin egen kake og ler av dumme oss som biter på. 
folk som er ufør stemmer FrP fordi de tror det vil bli færre innvandrere og mer til vi som bor her. Det er helt feil. Folk stemmer feil parti utifra egen situasjon. 

Anonymkode: 5e3f4...edb

Syke folk straffes ikke for å være syke. Hvor har du det fra? Tvert imot er syke folk i Norge så heldige at de, grunnet et godt sikkerhetsnett, mottar penger TIL TROSS FOR at de ikke jobber.

Straffes for ikke å jobbe..: eier ikke folk magamål lenger?

Når blir det bra nok for sånne som deg? 

Anonymkode: 4a570...a73