Morsdag er ikke som det en gang var

[Anonym bruker]

Mye klaging her på morsdagen, og jeg river i en til.

Dette har virkelig vært en drittdag.

ikke at jeg forventer så mye.. men husker hvordan det var med barn som hoppet oppi senga på morgenen med et fint tegnet kort og masse kjærlighet. Mannen stilte meg kaffe, frokost på senga og kanskje litt blomster..

I dag laget jeg frokost til alle, tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Jeg vasket huset og ordnet middag . Tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Mannen har vært ute og drevet med sine ting, og har ikke vært noe til hjelp når han har vært her. 

Jeg kjenner med oversett og tatt for gitt, en følelse jeg har hver dag men som er ekstra sterk på dager som denne.

Skjønner ikke hva som skjedde med den jenta full av kjærlighet. Nå er det bare meg-meg-meg.. Har vi feila helt i oppdragelsen, liksom? Det kommer ikke til syne før nå i tenåra. Også krasjer det fullstendig med min vei inn i overgangsalderen, hvor alt blir ekstra sårt og tungt. 

Anonymkode: 30854...cfe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Mye klaging her på morsdagen, og jeg river i en til.

Dette har virkelig vært en drittdag.

ikke at jeg forventer så mye.. men husker hvordan det var med barn som hoppet oppi senga på morgenen med et fint tegnet kort og masse kjærlighet. Mannen stilte meg kaffe, frokost på senga og kanskje litt blomster..

I dag laget jeg frokost til alle, tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Jeg vasket huset og ordnet middag . Tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Mannen har vært ute og drevet med sine ting, og har ikke vært noe til hjelp når han har vært her. 

Jeg kjenner med oversett og tatt for gitt, en følelse jeg har hver dag men som er ekstra sterk på dager som denne.

Skjønner ikke hva som skjedde med den jenta full av kjærlighet. Nå er det bare meg-meg-meg.. Har vi feila helt i oppdragelsen, liksom? Det kommer ikke til syne før nå i tenåra. Også krasjer det fullstendig med min vei inn i overgangsalderen, hvor alt blir ekstra sårt og tungt. 

Anonymkode: 30854...cfe

Hun har blitt tenåring... Det er helt vanlig at de blir slik da, varer dessverre ofte til de har passert 20 og vel så det noen ganger

Anonymkode: 8a165...8dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Mye klaging her på morsdagen, og jeg river i en til.

Dette har virkelig vært en drittdag.

ikke at jeg forventer så mye.. men husker hvordan det var med barn som hoppet oppi senga på morgenen med et fint tegnet kort og masse kjærlighet. Mannen stilte meg kaffe, frokost på senga og kanskje litt blomster..

I dag laget jeg frokost til alle, tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Jeg vasket huset og ordnet middag . Tenåringen var ikke fornøyd med utvalget. Mannen har vært ute og drevet med sine ting, og har ikke vært noe til hjelp når han har vært her. 

Jeg kjenner med oversett og tatt for gitt, en følelse jeg har hver dag men som er ekstra sterk på dager som denne.

Skjønner ikke hva som skjedde med den jenta full av kjærlighet. Nå er det bare meg-meg-meg.. Har vi feila helt i oppdragelsen, liksom? Det kommer ikke til syne før nå i tenåra. Også krasjer det fullstendig med min vei inn i overgangsalderen, hvor alt blir ekstra sårt og tungt. 

Anonymkode: 30854...cfe

Normalt over hele linja i det du forklarer, men betyr ikke at det ikke er vondt for deg . At de tar deg forgitt er fordi de stoler på deg, mamma fikser alt. Manne er sterk, hun trenger ikke så mye ekstra. Ungdommen er i ego tripp i den tiden der. Et tips er å sette seg ned en kveld og gråte litt foran ungdommen, fortelle de hvor sliten du er og at du føler ingen tenker på deg. Du beskriver samme som i vår familie. Etter denne gråten ble det annerledes. Plutselig, mamma trenger du hjelp? Skal jeg hente ved? De jobber hardt for at jeg skal komme ned igjen. Slik at de kan fortsette som før. De trenger å se at foreldre er helt på kanten til å ha fått nok 

Anonymkode: 276cb...ca7

[Anonym bruker]

Se denne. Tenåringen din er normal og det er ikke noe i veien med oppdragelsen 

https://www.tv2.no/video/underholdning/den-utfordrende-tenaringsfasen/20132017

Anonymkode: 2367d...f32

[Anonym bruker]

Takk for svar, og takk for klipp med Montgomery. Det satte ord på mye..

Det er jo ironisk at puberteten kommer samtidig som periomenopause.. to sårbare individer under samme tak 😄 Jeg hadde nok ikke reagert så voldsomt om dette var for noen år siden. Men akkurat nå i livet føler jeg at dagene mine kun går ut på å serve andre. Alt har mistet litt mening, liksom. Og når de da ikke kan gjøre noe tilbake på morsdagen engang, da blir jeg så oppgitt.

Jeg har også en jul bak meg hvor jeg sto for absolutt alt, og likevel var det ikke bra nok. Det var nok etter jula jeg satte på bremsene for tålmodigheten min. 
 

Også blir jeg så redd for at jeg ikke har gjort det bra nok i oppdragelsen heller. Jeg kan forsøke å sette panikken på vent 😄

HI

Anonymkode: 30854...cfe

[Anonym bruker]

Du trenger ikke finne deg i ufordragelig oppførsel og "ikke bra nok"-kommentarer under dekke av "hun er jo tenåring". Tenårene er ikke en tid hvor man uten å bli arrestert kan få være bedriten, tenåringer skal tvert i mot leve i et samfunn, en familie, og må selvsagt påtales når de ikke fungerer.

Anonymkode: 3bc21...033