Gå til innhold

Har du et godt forhold til din mor?


Anbefalte innlegg

Jeg er glad i min mor, hun er en snill dame. Men hun er så sær at jeg føler ikke vi har et godt forhold. 

Feks. Med mindre jeg ringer eller sender melding så hører jeg ikke fra henne på uker eller måneder. 

Jeg har barn, men hun spør aldri hbordan det går. Ikke litt interessert. Dette stikker ganske dypt, da jeg har et srt godt forhold til mine egne døtre (3 stk) og jeg gleder meg så enormt til jeg får barnebarn. 

Jeg leste her inne en gang om en mormor som hentet i barnehagen en fast dag i uka. Venninnen min har en herlig mor, plutselig ringte hun og lurte på om hun kunne ta med 11-åringen på shopping. Og en uke senere ringte hun og spurte om hun kunne hente 6-åringen fordi hun ville bake boller sammen med han. Jeg er så misunnelig! Tenk så heldige barn som har en mormor som forguder de og som ønsker å bruke tid med de. Sånn skal jeg være. Å som jeg gleder meg! Både fordi jeg gleder meg til å få barnebarn, men også fordi jeg elsker døtrene mine mer enn alt i verden og vil gjerne være en viktig del av livet deres. 

Jeg er så lei meg fordi jeg har fått en mor som min. Fælt å skrive dette, men det er så sant. 

Hvis jeg inviterer henne på middag med meg og barna så kommer hun og sluker måten før hun drar fortere enn fortest. Jeg er så skuffet. 

Hvordan er ditt forhold til din mor? Er min situasjon mer vanlig enn jeg tror? Hvordan er forholdet ditt til egne barn dersom du har et dårlig forhold til din mor? Jeg har ikke bevisst gjort det motsatte av min mor, men jeg har blitt klar over det de siste årene at jeg er 100% annerledes. Jeg forguder barna mine (ikke slik at de er bedre enn andre og aldri gjør noe feil, mener kun mtp omsorg og kjærlighet). Jeg har ikke tatt bevisste valg, jeg har bare fjort det som føles naturlig. Derfor blir jeg trist av å tenke på at dette ikke var naturlig for min mor.

Anonymkode: 883fc...b34

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452518-har-du-et-godt-forhold-til-din-mor/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tja.. det kommer an på. Hun viser meg ofte at jeg har miste verdi for henne enn søsknene mine. Hun favoriserer selv om hun påstår hun ikke gjør det. Hun favoriserer også bara til søsteren min. Hun er ikke så interessert i å være sammen med meg, men inviterer av dårlig samvittighet. Men når vi er sammen, så er det hyggelig

Anonymkode: 61492...594

Jeg har er godt forhold til henne. Hun er godhjertet, omtenksom, raus og fin å være sammen med. Hun er gammel og har fått litt nykker, men det tilgir jeg henne for i og med at hun alltid har vært der for barn og barnebarn. Jeg har hatt barn i over 20 år, men fremdeles ringer hun for å si at jeg må legge på ullteppe når det er kaldt 💞

Jeg bestreber meg på å få et like godt forhold til mine barn og tror at jeg har lykkes ganske bra med det. 

Anonymkode: 2e773...914

Min mamma er helt fantastisk 🥰Vi snakker sammen hver dag,og møtes 1-3 ganger i uka.        Både hun og pappa stiller opp for alle,barn,barnebarn,familie,venner og naboer.           Er så glad for at jeg har de❤️

Anonymkode: e2049...dda

Min mamma er som din, men det har egentlig ikke noe med meg å gjøre, det er hennes psyke som er problemet tror jeg.

Hun har aldri vært her i mer enn 2 timer. Kan stille klokka etter det, inviterer jeg henne kl 15 går hun hjem kl 17. Særlig når jeg bruker mye tid og energi på å stelle istand, som juleselskap, er det veldig skuffende.

Hun tar aldri initiativ, kommer bare når hun er invitert, og inviterer aldri selv. Så skal vi møtes må jeg enten invitere eller stikke innom.

Har aldri gjort noe som helst med barnebarna på eget initiativ.

Men jeg har en svigermor som er helt motsatt da. Har hun ikke sett ungene på en uke ringer hun fordi hun savner dem. Henter i barnehagen og lager middag med dem, levere de før sengetid. Har de på overnatting, tar de med på ting. Får aldri nok av å være sammen med dem. Hun kan komme innom med en bærepose med 4 pk kjøttdeig for hun kom over et tilbud og tenkte på oss. Hun kommer med fem tiere til hver unge på 17.mai så de kan kjøpe is. Hun har oss alltid i tankene 

Jeg vil bli en sånn bestemor som henne!

Anonymkode: 86e5a...f76

Annonse

Min mor er som din! Tar aldri kontakt, men forventer at barnebarna skal bli med å besøke dem hver gang vi kommer selv om de blir 18 og 20 til høsten. Hun tar aldri kontakt med dem og kan ikke huske sist hun og min far var det på besøk selv om de bor 15 minutter unna med bil…

Anonymkode: df41d...a0f

Jeg hadde god kontakt med mamma, reiste på tur sammen, hadde vinkvelder. Men for 2 år siden skjedde det noe som gjorde at jeg trakk meg litt bort. Og forholdet har ikke blitt det samme, vet ikke om det noen gang vil bli det. Men vi snakker sammen, men ikke så ofte som før. Jeg har ikke behov for å ha mye kontakt lengere pga det som skjedde. Og hun forskjellsbehandler barnebarna.

Anonymkode: 06119...285

Moren min har aldri vært god mor. Hun har diverse psykiske problemer, men ikke noe som forhindrer henne i å vise *litt* interesse i meg og nå barnebarna sine.

Vi bor langt fra hverandre så jeg sender litt bilder av barna med oppdatering med ujevne mellomrom men får bare "fine bilder" tilbake. Ikke noe spørsmål og hun gir ikke noe av seg selv.

Vi har vært på besøk hos henne flere ganger siden sist hun var her, så jeg sa nå er det hennes tur til å besøke oss (på en positiv måte at hun får seg en tur osv) men neida, det vil hun ikke. 

Kunne skrevet en hel bok om problematiske situasjoner og samtaler med henne siden barndommen. 

Jeg har en datter med diagnose. Personlighetene våre klæsjer veldig, men jeg klarer å være god mamma likevel - vise interesse, være tålmodig, overøse henne med kjærlighet osv. Ting min mor ikke klarte. Men å favorisere broren min klarte hun. 

Jeg har verdens beste mamma og vi har et godt forhold. Det har vi hatt i alle år. 
Ser mange her inne har vanskelige forhold med sin mor, kanskje derfor så mange av dere sliter med dere selv og er så ufin her inne? 

Anonymkode: 63c78...6b9

Pobie skrev (1 minutt siden):

Moren min har aldri vært god mor. Hun har diverse psykiske problemer, men ikke noe som forhindrer henne i å vise *litt* interesse i meg og nå barnebarna sine.

Vi bor langt fra hverandre så jeg sender litt bilder av barna med oppdatering med ujevne mellomrom men får bare "fine bilder" tilbake. Ikke noe spørsmål og hun gir ikke noe av seg selv.

Vi har vært på besøk hos henne flere ganger siden sist hun var her, så jeg sa nå er det hennes tur til å besøke oss (på en positiv måte at hun får seg en tur osv) men neida, det vil hun ikke. 

Kunne skrevet en hel bok om problematiske situasjoner og samtaler med henne siden barndommen. 

Jeg har en datter med diagnose. Personlighetene våre klæsjer veldig, men jeg klarer å være god mamma likevel - vise interesse, være tålmodig, overøse henne med kjærlighet osv. Ting min mor ikke klarte. Men å favorisere broren min klarte hun. 

Din mor tenker nok hun har vært en god mor for deg, og du tenker du er en god mor for dine barn.. men så ender man ofte opp som sine mødre likevel 

Anonymkode: 63c78...6b9

Ser flere her skriver om det de mener er dårlige mødre. Og at de selv er såå gode mødre.... Jeg er temmelig sikker på at disse mødre det skrives om, selv ville ment de var gode mødre da dere vokste opp. OG jeg tror også at barna dine, som du nå mener du er en så god mor for, om 20 år vil sitte å fortelle andre hvilken dårlig mor du var.... Pussig det der! 

Anonymkode: b42e2...96f

Annonse

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har er godt forhold til henne. Hun er godhjertet, omtenksom, raus og fin å være sammen med. Hun er gammel og har fått litt nykker, men det tilgir jeg henne for i og med at hun alltid har vært der for barn og barnebarn. Jeg har hatt barn i over 20 år, men fremdeles ringer hun for å si at jeg må legge på ullteppe når det er kaldt 💞

Jeg bestreber meg på å få et like godt forhold til mine barn og tror at jeg har lykkes ganske bra med det. 

Anonymkode: 2e773...914

Du tilgir henne for å ha fått rynker siden hun alltid har vært der for barn og barnebarn? Hva har rynker med saken å gjøre? 

Anonymkode: 4ce37...2d0

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er glad i min mor, hun er en snill dame. Men hun er så sær at jeg føler ikke vi har et godt forhold. 

Feks. Med mindre jeg ringer eller sender melding så hører jeg ikke fra henne på uker eller måneder. 

Jeg har barn, men hun spør aldri hbordan det går. Ikke litt interessert. Dette stikker ganske dypt, da jeg har et srt godt forhold til mine egne døtre (3 stk) og jeg gleder meg så enormt til jeg får barnebarn. 

Jeg leste her inne en gang om en mormor som hentet i barnehagen en fast dag i uka. Venninnen min har en herlig mor, plutselig ringte hun og lurte på om hun kunne ta med 11-åringen på shopping. Og en uke senere ringte hun og spurte om hun kunne hente 6-åringen fordi hun ville bake boller sammen med han. Jeg er så misunnelig! Tenk så heldige barn som har en mormor som forguder de og som ønsker å bruke tid med de. Sånn skal jeg være. Å som jeg gleder meg! Både fordi jeg gleder meg til å få barnebarn, men også fordi jeg elsker døtrene mine mer enn alt i verden og vil gjerne være en viktig del av livet deres. 

Jeg er så lei meg fordi jeg har fått en mor som min. Fælt å skrive dette, men det er så sant. 

Hvis jeg inviterer henne på middag med meg og barna så kommer hun og sluker måten før hun drar fortere enn fortest. Jeg er så skuffet. 

Hvordan er ditt forhold til din mor? Er min situasjon mer vanlig enn jeg tror? Hvordan er forholdet ditt til egne barn dersom du har et dårlig forhold til din mor? Jeg har ikke bevisst gjort det motsatte av min mor, men jeg har blitt klar over det de siste årene at jeg er 100% annerledes. Jeg forguder barna mine (ikke slik at de er bedre enn andre og aldri gjør noe feil, mener kun mtp omsorg og kjærlighet). Jeg har ikke tatt bevisste valg, jeg har bare fjort det som føles naturlig. Derfor blir jeg trist av å tenke på at dette ikke var naturlig for min mor.

Anonymkode: 883fc...b34

Det høres trist ut. Jeg har et godt forhold til min mamma. Hun er nå 79 år, men denne uka har hun passet 3-åringen 3 dager da han var syk. De har bakt både boller og muffins. Vi har kontakt flere dager i uka og barna og jeg spiser hos dem hver søndag. 

Anonymkode: 4ce37...2d0

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Du tilgir henne for å ha fått rynker siden hun alltid har vært der for barn og barnebarn? Hva har rynker med saken å gjøre? 

Anonymkode: 4ce37...2d0

Du skulle ikke prøve igjen, da?

Anonymkode: 2e773...914

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har verdens beste mamma og vi har et godt forhold. Det har vi hatt i alle år. 
Ser mange her inne har vanskelige forhold med sin mor, kanskje derfor så mange av dere sliter med dere selv og er så ufin her inne? 

Anonymkode: 63c78...6b9

Helt heldig har ikke moren din vært med resultatet, må jeg si. 

Anonymkode: 2e773...914

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du tilgir henne for å ha fått rynker siden hun alltid har vært der for barn og barnebarn? Hva har rynker med saken å gjøre? 

Anonymkode: 4ce37...2d0

Hvor leser du rynker? Jeg leser nykker… 

Anonymkode: 63c78...6b9

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du tilgir henne for å ha fått rynker siden hun alltid har vært der for barn og barnebarn? Hva har rynker med saken å gjøre? 

Anonymkode: 4ce37...2d0

Haha, dagens! NYKKER ikke rynker 😂

Anonymkode: b714a...647

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Din mor tenker nok hun har vært en god mor for deg, og du tenker du er en god mor for dine barn.. men så ender man ofte opp som sine mødre likevel 

Anonymkode: 63c78...6b9

Det var vel litt tynt grunnlag for å si at jeg er dårlig mor, du vet jo ingenting om meg. Jeg har forøvrig ikke de samme psykiske problemene som min mor og svært annerledes personlighet. 

Har også et veldig mye bedre forhold til mine egne barn enn moren min hadde da jeg og søsknene mine var på samme alder. 

Endret av Pobie
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har verdens beste mamma og vi har et godt forhold. Det har vi hatt i alle år. 
Ser mange her inne har vanskelige forhold med sin mor, kanskje derfor så mange av dere sliter med dere selv og er så ufin her inne? 

Anonymkode: 63c78...6b9

Jeg er ikke ufin her inne, og kjenner mange med dårlig forhold til foreldrene sine som er veldig trivelige mennesker. De som har hatt det vanskelig er ofte de som tar mest vare på folk rundt seg. Det er hvertfall min erfaring. 

Jeg har hatt verdens beste mor, ikke et glansbilde vi har definitivt både kranglet og ledd sammen opp gjennom. For snart 10 år siden skjedde det en omveltning i min søsters familie som gjorde at hun og min far (og alle vi andre) stilte mye opp for dem. De har dessverre aldri «sluppet ut» derfra igjen, og for min mor så dreier det seg mest om den familien siden. Vi snakkes og møtes innimellom og det er koselig, men kun overfladisk for hun har det så travelt med de andre. Så jeg er veldig glad i moren min og jeg vet at hun er det i meg, men vi har mistet nærheten og det gode båndet vi hadde. Det er veldig trist.

Anonymkode: 06cd9...81f

Mamma har langt fremskreden Alzheimers sykdom, og har ikke kjent meg på mange år. Nå orker jeg ikke mer, hun får faktisk bare ligge der ...

Jada, jeg vet det er grusomt gjort, men faktum er at jeg ikke har krefter til dette. 

Anonymkode: de359...0be

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...