Jeg vet🫣

[Anonym bruker]

Er gift og har barn osv💞

Før jeg traff mannen min var jeg mye med en annen mann.Vi har vært venner (og litt mer)siden jeg var 16.Altså over halve livet mitt.

Naturlig nok ble det avstand når jeg ble sammen med mannen min. Denne andre vennen min flyttet også og bodde da borte noen år pga jobb.

Han har bodd her nå i 10 år og har altså tenkt på meg i alle år, han angrer hver dag at han ikke tok det store steget. For meg er han alltid i hjertet mitt og jeg ser virkelig for meg at vi hadde vært gift nå og hatt barn.Grunnen til at det ikke ble oss da var vell at vi begge ikke var helt sikre på hva den andre ville og fikk da ikke snakket ordentlig om det.

Jeg skal ikke være utro og han har alltid respektert at jeg er gift, MEN…det er alltid et men, er det ikke.

Jeg og han sluttet aldri å snakke sammen(som venner!), men nå har han sagt flere ganger at han ønsket det var oss og det er den største feilen han har gjort å ikke hoppe i det når han hadde mulighet.

Nå har han kommet med et ønske; (jada jeg vet….)han sier at han vil være intim med meg slik vi var før når vi var venner. Han skjønner det er feil, men han savner «oss» og det vi hadde.Han mener at vi alltid har vært så gode venner og fortalt ting ingen andre vet om hverandre. Han mener da at vi skal klare å holde dette også mellom oss.
Jeg vet det er feil, men følelsene mine for han kommer alltid til å være her. Hvordan svarer man på noe slikt?Uten å såre? 

 

Anonymkode: 8df2c...5b6

[Anonym bruker]

Du er gift, si at du ikke ønsker å gjøre dette mot mannen din.

Om han andre ikke respekterer det så er han ikke din venn, og i hvert fall ikke noe mer.

Om du fortsetter i ekteskapet ditt så bør du kutte kontakten med den andre mannen, både for din egen del, for din manns del og for den andre mannens del.

Anonymkode: 267e5...188

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du er gift, si at du ikke ønsker å gjøre dette mot mannen din.

Om han andre ikke respekterer det så er han ikke din venn, og i hvert fall ikke noe mer.

Om du fortsetter i ekteskapet ditt så bør du kutte kontakten med den andre mannen, både for din egen del, for din manns del og for den andre mannens del.

Anonymkode: 267e5...188

Ja, jeg skjønner. Det er så vanskelig når følelsene enda er der. Han er virkelig en snill og ordentlig mann. Men igjen, jeg vil jo ikke være utro. Og det å gå fra mannen min vet jeg ikke om jeg klarer..vi har barn.

Anonymkode: 8df2c...5b6

[Anonym bruker]

Han kan ikke tillate seg å bli såret over at du ikke vil ligge med han når du er i forhold med en annen. 
 

Når det er sagt så tror jeg at du må tenke over hva du vil med dette forholdet? Du er på en farlig vei når du begynner å drømme og rettferdiggjør følelsene for denne mannen. I tillegg er det ikke snilt å holde han på gress hvis han virkelig har følelser for deg. Her må du ta ansvar for din egen rolle. 

Anonymkode: 663b5...9eb

[Anonym bruker]

Gresset er sjelden grønnere på den andre siden, det hadde vært flest hverdager om du hadde valgt han også 

Den spenningen dere kjenner på nå hadde ikke vært der om dere valgte hverandre den gangen.

Det beste er å bare kutte han ut og være tydelig om hvorfor.

"Nei, det er helt uaktuelt å være utro mot den mannen jeg tross alt har valgt, kjenner du meg så dårlig at du trodde det var et alternativ for meg? Vi klarer tydeligvis ikke å holde forholdet vårt på et vennskapelig nivå, så det beste nå er å bare kutte hverandre ut. Vi kan ikke ha kontakt med hverandre"

Anonymkode: 3018f...e1e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han kan ikke tillate seg å bli såret over at du ikke vil ligge med han når du er i forhold med en annen. 
 

Når det er sagt så tror jeg at du må tenke over hva du vil med dette forholdet? Du er på en farlig vei når du begynner å drømme og rettferdiggjør følelsene for denne mannen. I tillegg er det ikke snilt å holde han på gress hvis han virkelig har følelser for deg. Her må du ta ansvar for din egen rolle. 

Anonymkode: 663b5...9eb

Mye sant i det ja. Jeg er litt people pleaser og har så vanvittig vanskelig for å si ifra om ting. 
Jeg trekkes mot han med voldsom kraft, men jeg vet at jeg ikke gjør noe med det når jeg er gift.

Anonymkode: 8df2c...5b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Gresset er sjelden grønnere på den andre siden, det hadde vært flest hverdager om du hadde valgt han også 

Den spenningen dere kjenner på nå hadde ikke vært der om dere valgte hverandre den gangen.

Det beste er å bare kutte han ut og være tydelig om hvorfor.

"Nei, det er helt uaktuelt å være utro mot den mannen jeg tross alt har valgt, kjenner du meg så dårlig at du trodde det var et alternativ for meg? Vi klarer tydeligvis ikke å holde forholdet vårt på et vennskapelig nivå, så det beste nå er å bare kutte hverandre ut. Vi kan ikke ha kontakt med hverandre"

Anonymkode: 3018f...e1e

Det er sant.Gresset blir grønt der man vanner det🫣

Jeg kan ikke kutte han helt da vi er i samme krets, men jeg kan prøve å ha mindre kontakt.

Følelser er vanskelig.

Anonymkode: 8df2c...5b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Er gift og har barn osv💞

Før jeg traff mannen min var jeg mye med en annen mann.Vi har vært venner (og litt mer)siden jeg var 16.Altså over halve livet mitt.

Naturlig nok ble det avstand når jeg ble sammen med mannen min. Denne andre vennen min flyttet også og bodde da borte noen år pga jobb.

Han har bodd her nå i 10 år og har altså tenkt på meg i alle år, han angrer hver dag at han ikke tok det store steget. For meg er han alltid i hjertet mitt og jeg ser virkelig for meg at vi hadde vært gift nå og hatt barn.Grunnen til at det ikke ble oss da var vell at vi begge ikke var helt sikre på hva den andre ville og fikk da ikke snakket ordentlig om det.

Jeg skal ikke være utro og han har alltid respektert at jeg er gift, MEN…det er alltid et men, er det ikke.

Jeg og han sluttet aldri å snakke sammen(som venner!), men nå har han sagt flere ganger at han ønsket det var oss og det er den største feilen han har gjort å ikke hoppe i det når han hadde mulighet.

Nå har han kommet med et ønske; (jada jeg vet….)han sier at han vil være intim med meg slik vi var før når vi var venner. Han skjønner det er feil, men han savner «oss» og det vi hadde.Han mener at vi alltid har vært så gode venner og fortalt ting ingen andre vet om hverandre. Han mener da at vi skal klare å holde dette også mellom oss.
Jeg vet det er feil, men følelsene mine for han kommer alltid til å være her. Hvordan svarer man på noe slikt?Uten å såre? 

 

Anonymkode: 8df2c...5b6

Jeg kunne skrevet dette - ordrett. Har dessverre ingen råd. 

Anonymkode: aaf60...744

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg kunne skrevet dette - ordrett. Har dessverre ingen råd. 

Anonymkode: aaf60...744

Å🥹Hvordan takler du det?

Anonymkode: 8df2c...5b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å🥹Hvordan takler du det?

Anonymkode: 8df2c...5b6

Ganske dårlig.. 

Venter på melding og får panikk om jeg får det.. Han sier at han elsker meg, men jeg vet jo at han elsker forestillingen om meg. Han har aldri sett mine dårlige sider.

Jeg brøt kontakten i mange år, men siden han er en av mine venner fra tidligere syns jeg det var vanskelig. Vi møttes på en reunion og da blusset kontakten opp igjen. Jeg vurderer om jeg må kutte kontakt igjen.. det går jo litt over etterhvert 

Anonymkode: aaf60...744

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Er gift og har barn osv💞

Før jeg traff mannen min var jeg mye med en annen mann.Vi har vært venner (og litt mer)siden jeg var 16.Altså over halve livet mitt.

Naturlig nok ble det avstand når jeg ble sammen med mannen min. Denne andre vennen min flyttet også og bodde da borte noen år pga jobb.

Han har bodd her nå i 10 år og har altså tenkt på meg i alle år, han angrer hver dag at han ikke tok det store steget. For meg er han alltid i hjertet mitt og jeg ser virkelig for meg at vi hadde vært gift nå og hatt barn.Grunnen til at det ikke ble oss da var vell at vi begge ikke var helt sikre på hva den andre ville og fikk da ikke snakket ordentlig om det.

Jeg skal ikke være utro og han har alltid respektert at jeg er gift, MEN…det er alltid et men, er det ikke.

Jeg og han sluttet aldri å snakke sammen(som venner!), men nå har han sagt flere ganger at han ønsket det var oss og det er den største feilen han har gjort å ikke hoppe i det når han hadde mulighet.

Nå har han kommet med et ønske; (jada jeg vet….)han sier at han vil være intim med meg slik vi var før når vi var venner. Han skjønner det er feil, men han savner «oss» og det vi hadde.Han mener at vi alltid har vært så gode venner og fortalt ting ingen andre vet om hverandre. Han mener da at vi skal klare å holde dette også mellom oss.
Jeg vet det er feil, men følelsene mine for han kommer alltid til å være her. Hvordan svarer man på noe slikt?Uten å såre? 

 

Anonymkode: 8df2c...5b6

Hvis du er gift, så respektere du han med å kutte ut den kontakten med han andre. Hvorfor driver du å sende meldinger med han egentlig? For meg så er du emosjonell utro mot din mann. Å drive å snakke slik bak mannen din sin rygg er skikkelig stygt gjort!! Ver ærlig med din mann å gå hvis du vil ha han andre. Hvis ikke stopper du med de meldingene