Alle dere som har bonusbarn❤️

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold de siste 3 årene, hvor jeg og kjæresten har et barn hver fra tidligere forhold. Vi har nylig flyttet sammen. Jeg har altså et eget barn og et bonusbarn. Bonusbarnet er 5 år. Et nydelig barn, med masse humor,nysgjerrighet og mye på hjertet. Jeg har blitt veldig glad i bonusbarnet, og føler at vi har fått et godt forhold, og at hen er trygg på meg. 

Likevel kjenner jeg at jeg sliter med en ting. Dette barnet kan til tider være svært vanskelig å ha med å gjøre. Hører aldri etter hvis hen får en beskjed, ler og tuller hvis hen får "kjeft", og gjør stort sett det motsatte av hva hen får beskjed om. Hen kan i tillegg slå og ødelegge ting dersom hen ikke får viljen sin. Det er umulig å sette seg ned på barnets høyde å få til en fin prat, da hen bare løper avgårde og ikke vil høre på. Nå i kveld skulle jeg hjelpe barnet å dusje før leggetid, og da barnet selv ikke hadde lyst til å dusje, så slo hen meg i ansiktet, samtidig som hen løp rundt på badet og prøvde å ødelegge ting, og kastet masse doruller oppi toalettet.. 

Jeg kjenner at denne problematikken trigger meg ekstremt mye, og jeg har begynt å irritere meg over barnet. Jeg gjør selvsagt alt jeg kan for å ikke vise barnet dette. Jeg har aldri hatt lignende problematikk med mitt eget barn, og kjenner at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere dette, spesielt med tanke på at jeg ikke er hens mor. 

Kjæresten min er en veldig god og omsorgsfull pappa, som gir masse kjærlighet til barnet sitt. Men min oppfatning er kanskje at han ikke setter tydelige nok grenser overfor barnet. Han er ekstremt beskyttende overfor barnet, og synes fort synd på barnet dersom det ikke får viljen sin. 

Nå sitter jeg og føler meg som et dårlig menneske som har så "negative" tanker overfor et uskyldig barn. 

Noen andre som har lignende erfaringer?💫💫

Anonymkode: c1b97...1cc

[Anonym bruker]

Flytt ut. Den ungen ville ikke jeg bodd med, det er et monster.

Anonymkode: 373b6...315

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Flytt ut. Den ungen ville ikke jeg bodd med, det er et monster.

Anonymkode: 373b6...315

En femåring er et monster? Er du helt blåst?

Hi, jeg hadde overlatt alt praktisk til far for en stund. La han ta seg av de faste oppgavene, så kan du være en bonus på den måten at du har tid til å lese, lage mat og gjøre hyggelige ting. Barnet tester grenser og sjekker hvor mye du klarer å stå i. Det er ikke ditt barn å oppdra, du skal bare være på sidelinjen her. 

Anonymkode: d3e7e...f2b

[Anonym bruker]

Lappeteppefamilier er ofte et mareritt, og bonusforeldre er et så misvisende navn. For barnet er det ikke en bonusforelder, bare et voksent menneske forelderen har dratt i hus....

Jeg er skilsmissebarn selv, begge foreldrene mine er gift på nytt, pappa fikk også et barn med sin nye kone så jeg har stesøsken på begge sider og en halvsøster på ene siden.

Jeg ser det samme også hos venner og kjente, og søsteren min som har to stebarn. 

Det er vanskelig, det er vanskelig for barna og det er vanskelig for de voksne. Jeg tror det beste er å bare akseptere at man bor sammen med et barn som ikke er ens eget. Du skal ikke oppdra dette barnet, barnet vil ikke bli oppdratt av deg, du er ikke en forelder uansett hvor mye du har lyst til å være det. Du er en ekstra voksenperson i livet til barnet, og kan gi støtte og kjærlighet, men oppdragelsen må far ta selv.

Anonymkode: 65213...a73

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Lappeteppefamilier er ofte et mareritt, og bonusforeldre er et så misvisende navn. For barnet er det ikke en bonusforelder, bare et voksent menneske forelderen har dratt i hus....

Jeg er skilsmissebarn selv, begge foreldrene mine er gift på nytt, pappa fikk også et barn med sin nye kone så jeg har stesøsken på begge sider og en halvsøster på ene siden.

Jeg ser det samme også hos venner og kjente, og søsteren min som har to stebarn. 

Det er vanskelig, det er vanskelig for barna og det er vanskelig for de voksne. Jeg tror det beste er å bare akseptere at man bor sammen med et barn som ikke er ens eget. Du skal ikke oppdra dette barnet, barnet vil ikke bli oppdratt av deg, du er ikke en forelder uansett hvor mye du har lyst til å være det. Du er en ekstra voksenperson i livet til barnet, og kan gi støtte og kjærlighet, men oppdragelsen må far ta selv.

Anonymkode: 65213...a73

...og han har valgt å oppdra barnet til å et bortskjemt og ubrukelig monster.

Anonymkode: 373b6...315

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

...og han har valgt å oppdra barnet til å et bortskjemt og ubrukelig monster.

Anonymkode: 373b6...315

En 5 årimg er ikke et ubrukelig monster.

Anonymkode: 8352a...314

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Lappeteppefamilier er ofte et mareritt, og bonusforeldre er et så misvisende navn. For barnet er det ikke en bonusforelder, bare et voksent menneske forelderen har dratt i hus....

Jeg er skilsmissebarn selv, begge foreldrene mine er gift på nytt, pappa fikk også et barn med sin nye kone så jeg har stesøsken på begge sider og en halvsøster på ene siden.

Jeg ser det samme også hos venner og kjente, og søsteren min som har to stebarn. 

Det er vanskelig, det er vanskelig for barna og det er vanskelig for de voksne. Jeg tror det beste er å bare akseptere at man bor sammen med et barn som ikke er ens eget. Du skal ikke oppdra dette barnet, barnet vil ikke bli oppdratt av deg, du er ikke en forelder uansett hvor mye du har lyst til å være det. Du er en ekstra voksenperson i livet til barnet, og kan gi støtte og kjærlighet, men oppdragelsen må far ta selv.

Anonymkode: 65213...a73

Skilsmissebarn med steforeldre på begge sider, jeg og. Og jeg signerer denne.

Ikke nødvendigvis slik i alle tilfeller, men veldig vanlig.

Anonymkode: 9fa75...b12

[Anonym bruker]

Hvorfor hjalp du barnet å dusje, det kunne vel barnets far gjøre? Barnet har en far og en mor, la dem ta seg av det praktiske med ungen.

Anonymkode: f26ce...44f

[Anonym bruker]

Det er ikke i nærheten av normalt at femåringer slår voksne i ansiktet. 

Sannsynligheten for at et barn som oppfører seg slik enten har en diagnose, er ubrukelig oppdratt eller eventuelt begge deler, er stor. I dette tilfellet er vel ubrukelig oppdratt mest nærliggende. 

I så fall: Alvorsprat med din partner. Null gehør? Lite levedyktig samboerskap. 

Anonymkode: fc3f3...c85

[Anonym bruker]

Jeg tror det kan være lurt å la faren ta seg av barnet. Hvis barnet opplever at det kun er du som skal «ta» det når noe skjer, så vil det komme en reaksjon fra det fordi det vil ha pappaen sin i stedet for deg. Husk at det er mye omveltninger i livet til dette barnet som det ikke aner hvordan det skal håndtere. Gi far og bar rom for å være de to litt, og hold deg på sidelinjen.

Anonymkode: 9aed2...30b

[Anonym bruker]

Den eneste måten å løse det på foreløpig, er å overlate dusjingen til far.  Ingen barn, i alle fall veldig få, MÅ dusje hver dag, i alle fall ikke en femåring. Om far ikke er hjemme, så da kan du jo bare spørre barnet om det vil at du skal hjelpe til eller om dere skal droppe dusjen i dag. Og er svaret "dropper", så dropper dere, ev. får det bli "klutvask"

 

Anonymkode: f41c5...be6

[Anonym bruker]

Dere, iallfall far og muligens også barnets mor, burde gå PMTO-kurs eller få PMTO-terapi/veiledning

Anonymkode: 1fbcf...ae9

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dere, iallfall far og muligens også barnets mor, burde gå PMTO-kurs eller få PMTO-terapi/veiledning

Anonymkode: 1fbcf...ae9

Jeg tror ikke at noen trenger å gå på noe kurs for å skjønne at dette er et lite barn som sliter med en situasjon hun ikke klarer å takle. 

En nyinnflyttet stemor bør ikke blande seg inn i oppdragelsen, dette er helt og holdent far sitt ansvar. Du skal sette grenser for hva som er lov i et hus, men å gå direkte på henne bør dere unngå ganske lenge. 

Og dere som kaller en femåring for et monster, er dere ikke helt riktig skrudd sammen?

[Anonym bruker]

Barnet er fem!!

Jeg har en bonusdatter. Flyttet sammen da hun var fem. 
Hun var vel ti ganger verre enn du beskriver. 
Jeg sa klart fra til mannen at her er det du som styrer og følger opp, jeg er ny i deres flokk og det er tøft nok om ikke hu nye er den som setter grenser også. 

Vi fikk et felles barn og stebarn var en håndfull. Hun var rett og slett jævelig i perioder. Vi vurderte å flytte fra hverandre for alt var et helvete. Noen ganger så tenkte jeg at nå reiser jeg på hotell med minste for dette gidder jeg faen ikke. 
Jeg forsøkte å være en stabil voksenperson med klare grenser men jeg tok aldri de tøffe takene, det var mannens jobb. Det var så ille en periode at jeg ikke ville være alene med barna fordi hun saboterte ALT hun kunne sabotere. 
Så kom hun i puberteten, hun var ekstremt tidlig ute og mye av den utagerende oppførselen ser jeg i dag var prepubertal. 
Nå er hun tenåring og hun er søren meg verdens fineste tenåring. Vi har snakket mye om disse tøffe årene og hun sier at hun var så sint hele tiden. Hun visste ikke hvorfor men hun var sint. 
Det er tøft nok for en voksen å komme inn i et blandet hjem, hvordan tror du det da er for en på fem? Hun var forvirret, kjente på masse vonde følelser uten å forstå de.

Det krevde enormt mye av oss voksne i denne tiden, ingen tvil om det. 
Mitt mantra var, hun er ikke vanskelig, hun har det vanskelig. 
Noen barn kan sikkert ha noen trekk som bare er å være jævelig, de aller fleste er bare veldig små kropper med store følelser. 
Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. 
Jeg hadde aldri trodd at ungdomstiden med stedatter skulle bli som dette, jeg tenkte, herregud må jeg sove med pepperspray og balltre ved senga. 
Og så er hun bare snill og god og verdens beste storesøster. 
Du må bare finne ut hva din grense er, vi er forskjellige. Det er ikke for de sarte å bo med en slik sammensetning av mine og dine.
Min egen grense ble stadig skjøvet, og jeg er glad vi klarte å finne balansen, støtte hverandre, for bruddet var nær altså. 
I dag er vi en fin gjeng, stedatter kommer og går når hun vil. Får hun ikke tak i mammaen sin når det er noe så ringer hun like gjerne meg. 
Det blir bra til slutt, snakk med samboer, dere må bli enige om noen regler. 
Hvis barnet driver slik så er det han som får ta de situasjoner man vet kan gå til helvete. 

Anonymkode: 97eee...8b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Det er ikke i nærheten av normalt at femåringer slår voksne i ansiktet. 

Sannsynligheten for at et barn som oppfører seg slik enten har en diagnose, er ubrukelig oppdratt eller eventuelt begge deler, er stor. I dette tilfellet er vel ubrukelig oppdratt mest nærliggende. 

I så fall: Alvorsprat med din partner. Null gehør? Lite levedyktig samboerskap. 

Anonymkode: fc3f3...c85

Jeg jobbet i barneskole. Det er sjokkerende normalt. 

Anonymkode: 5a4a7...af3

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar❤️ Og dere har nok helt rett i at det er far som må ta tak i disse situasjonene og ikke jeg. Vi pusser opp et hus for tiden, og da kjæresten min gjør det meste på huset selv, har det blitt slik at jeg står mye med barna alene slik at vi skal bli ferdig med oppussingen. 

Jeg kjenner at jeg og barnet som egentlig har hatt et så godt forhold, har sklidd mer ut, og jeg må jobbe ekstremt mye med meg selv for å ikke kjefte eller vise barnet at jeg irriterer meg over hen. Til syvende og sist er hun nok bare en liten kropp med veldig mye følelser akkurat nå❤️ Det beste for alle er nok at jeg trekker meg litt mer tilbake nå, så får oppussingen ta den tiden det tar❤️ 

Kjenner at jeg nok var litt naiv når jeg gikk inn i dette, da det er mye tøffere med andres barn enn jeg hadde sett for meg. 

Anonymkode: c1b97...1cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle svar❤️ Og dere har nok helt rett i at det er far som må ta tak i disse situasjonene og ikke jeg. Vi pusser opp et hus for tiden, og da kjæresten min gjør det meste på huset selv, har det blitt slik at jeg står mye med barna alene slik at vi skal bli ferdig med oppussingen. 

Jeg kjenner at jeg og barnet som egentlig har hatt et så godt forhold, har sklidd mer ut, og jeg må jobbe ekstremt mye med meg selv for å ikke kjefte eller vise barnet at jeg irriterer meg over hen. Til syvende og sist er hun nok bare en liten kropp med veldig mye følelser akkurat nå❤️ Det beste for alle er nok at jeg trekker meg litt mer tilbake nå, så får oppussingen ta den tiden det tar❤️ 

Kjenner at jeg nok var litt naiv når jeg gikk inn i dette, da det er mye tøffere med andres barn enn jeg hadde sett for meg. 

Anonymkode: c1b97...1cc

Nå er jeg litt direkte. Men du virker usikker slik jeg tolker det. Du setter deg på huk i barnets høyde, og du skjuler for barnet at du blir irritert. Hvorfor det? Det er du som bestemmer, og det skal barnet vite. 
Vis at du er irritert når du faktisk er det. Sett deg i respekt og ikke godta at han behandler deg dårlig. Si fra at dette er ikke greit og dette får han ikke lov til. 
han trenger grenser og rammer. Vis han hvem som bestemmer. Du virker ettergivende, og det er ikke rart i det hele tatt. Men stopp han når han oppfører seg slik og si nei. Sammen med far kan dere gi belønning på god oppførsel, også at dårlig oppførsel gis konsekvenser. 
 

Anonymkode: 8e060...5ca

[pele]

Du ser på barnet ditt gjennom eit mammaslør og det gjør du ikkje med det andre barnet. Ein tolererer meir av egne nettopp fordi man elsker sine egne.

Endret 11 timer siden av pele

[Anonym bruker]

pele skrev (3 timer siden):

Du ser på barnet ditt gjennom eit mammaslør og det gjør du ikkje med det andre barnet. Ein tolererer meir av egne nettopp fordi man elsker sine egne.

Hva har dette med hi sitt problem å gjøre? 

Anonymkode: d3e7e...f2b

[pele]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva har dette med hi sitt problem å gjøre? 

Anonymkode: d3e7e...f2b

Forstår du ikj?Ting som ikj irriterer en forelder(som bare går en forbi) kan irritere en som ikkje er forelder. 

 

[Anonym bruker]

pele skrev (5 minutter siden):

Forstår du ikj?Ting som ikj irriterer en forelder(som bare går en forbi) kan irritere en som ikkje er forelder. 

 

Men det er ikke saken her. Og skriv ordentlig!

Anonymkode: d3e7e...f2b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men det er ikke saken her. Og skriv ordentlig!

Anonymkode: d3e7e...f2b

Selvfølgelig har det med saken å gjøre.

Anonymkode: 8352a...314

[pele]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Men det er ikke saken her. Og skriv ordentlig!

Anonymkode: d3e7e...f2b

Du ser vel at det er saken her. Ho irriterer seg på bonusbarnet. For eksempel da barnet ikkje ville dusje. Hadde det vert hennes eget barn hadde dei sikkert snakket seg fram til ei løysing. No seier ho sjølv at barnet irriterer ho og då vert man meir at jo nå skal du dusje.Du forstår ikkje fordi du ikkje har lyst til å forstår trur eg.

Endret 5 timer siden av pele