Ønsker folk egentlig en forklaring?

[Anonym bruker]

Jeg spør her inne i håp om helt ærlige svar slik at jeg vet hvordan jeg skal respondere i situasjoner hvor dette blir en greie. For mange er dette sikkert en selvfølge, men jeg har autisme og har jo skjønt at jeg ikke nødvendigvis har samme spilleregler som andre sosialt.

Dette gjelder i tilfeller hvor jeg foreksempel kan si at jeg ikke liker noe, som for noen dager siden da noen kollegaer diskuterte ulik musikk, og jeg ble spurt hva jeg liker. Jeg liker forsåvidt musikk i den forstand at det ville være rart å for eksempel se en film uten musikkspor på, men jeg liker ikke å lytte til musikk og har heller derfor ikke noen preferanser. Så jeg svarte bare at jeg ikke liker musikk så godt. Dette ble møtt av spørsmål rundt hvorfor ikke. Jeg prøvde da å forklare, men så etter hvert tegn på at det så ut som om de egentlig kjedet seg, så jeg fortet meg å avslutte og følte meg dum som hadde begynt på en forklaring.

Det samme gjelder hvis jeg svarer på spørsmål om andre ting jeg ikke liker, som enkelte typer mat, drikke, klesplagg eller hva som helst. Jeg er veldig sansesensitiv, og vet godt at jeg er sær på en del ting i forhold til folk flest, men jeg blir utrolig usikker på hva som egentlig er forventet av meg i slike situasjoner hvor folk spør meg om noe, men sender ut signaler, selv om jeg forklarer så fort jeg klarer, om at de egentlig ikke er interessert i forklaringen likevel. Hva bør jeg egentlig gjøre? Altså hvordan kan jeg svare?

Anonymkode: 9f0eb...c8c

[Himmel og hav]

Jeg tenker at du kan svare på det de spør om, men at du kan begrense svaret til 2-4 setninger. Om de da vil vite mer så kommer de til å spørre. Om du legger i vei med en forklaring som varer i flere minutter så kan det være i overkant av hva folk har tålmodighet til og interesse av i en situasjon der det er mange sammen, som rundt lunsjbordet, og der det hovedsakelig foregår smalltalk. Så tenk at du skal svare kort. Spørsmålene om hvorfor ditt eller datt kan være genuine, men det betyr ikke at de er klare for at du skal holde et timinutters foredrag om deg selv i lunsjen slik at ingen andre slipper til i samtalen. 

I en annen setting, der det er kanskje bare deg og ei venninne eller en kjæreste, er det mer plass og rom til hele forklaringen. 

[Anonym bruker]

Nei, de ønsker egentlig ikke det. Og folk flest bør lære seg at "okey" er ett helt perfekt svar på alle spørsmål. Det er en uting og stille folk til veggs på den måten ved å spørre "hvorfor liker du ikke Abba?!". 
Men nei, de ønsker ikke en lang utredning. Jeg har en mann med autisme og jeg må stoppe han, fordi han begynner å forklare utover det som er relevant. Du kan øve deg på å si "jeg bare liker det ikke". Fordi 1) du som autist har nok ett genuint behov for å forklare deg, og 2) ingen trenger en dypdykk i dine preferanser på generell basis

Anonymkode: 30daf...713

[Anonym bruker]

Folk ønsker å vite. De fleste er genuint opptatt av å lære hverandre å kjenne og vil vite mer om hverandre. Jeg opplever ikke at slike spørsmål er å stille noen til veggs, men å være opptatt av hverandre. Et miljø blir mye bedre når man kjenner hverandre, og mennesket bak kollegaen. 

Vil du ikke svare på et spørsmål, kan du gjerne avslutte interessen ved å si "jeg liker det bare ikke". Det er helt greit. Men er det greit for deg å forklare litt, er det ingen (som jeg kjenner til) som stiller slike spørsmål uten å være interessert i svaret. Men som en annen sier, må du være litt kortfattet og ikke så tenknisk detaljert. Noen vil ramle av lasset om du blir for teknisk fordi de ikke forstår det du sier/har kunnskap nok til å forstå det du sier.

Stiller du et slikt oppfølgingsspørsmål til noen som brenner for en sak, er det mange som av iver kan fortelle mer enn mottaker er mottagelig for. Det er ganske vanlig. Jeg ville svart på slike spørsmål, men holdt det lett forståelig og kortfattet. På den måten blir dere alle bedre kjent med hverandre

Anonymkode: 86d09...c2b

[Anonym bruker]

Når noen spør deg om noe så spør de av interesse og høflighet. De fleste er ikke interessert i en helt avhandling med til minste detalj. Når du svarer kan du svare med kanskje 3-4 setninger, så ser du om personen er fornøyd med det, eller stiller oppfølgingsspørsmål. Hvis jeg spør en venn om hvordan det går, så er det både av interesse og høflighet. Jeg vil egentlig ikke ha hele spekteret om hvordan det egentlig går, men forventer mer svar som at det går bra, jeg er litt sliten for tiden fordi jeg sliter med søvn eller vond rygg osv.  Da kan jeg si; uff det er ikke godt håper det blir bedre snart. På den måten viser jeg at jeg gir omsorg men ikke er interessert i dykke inn i ryggplagene og vite alt. 

Anonymkode: e567b...d0a

[Anonym bruker]

«Hvorfor liker du ikke musikk» er jo et merkelig spørsmål. På linje med «hvorfor liker du ikke brokkoli» eller «hvorfor liker du ikke fotball». Man har jo aldri en teknisk, rasjonell forklaring på dette, utover «det appellerer ikke til meg».

Anonymkode: 69bb0...995

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

«Hvorfor liker du ikke musikk» er jo et merkelig spørsmål. På linje med «hvorfor liker du ikke brokkoli» eller «hvorfor liker du ikke fotball». Man har jo aldri en teknisk, rasjonell forklaring på dette, utover «det appellerer ikke til meg».

Anonymkode: 69bb0...995

Synes ikke det er et merkelig spørsmål og mange har også et becist folhold til og en forklaring på hvorfor de liker/ikke liker noe. Når noen liker/ikke liker noe der preferansen avviker fra det mange andre gjør, så er man gjerne mer interessert.

Det er fint mulig å forklare hvorfor man likr/ikke like noe. Liker man f.eks. ikke pølse så kan noen ikke like det fordi de ikke liker smaken, men de kan gjerne lage selv med egent krydder og da liker de det. Andre igjen kan ikke like pølser fordi de ikke liker konsestensen. De liker f.eks. ikke farsemat i det hele tatt og velger seg f.eks en gråvmalt burger i stedet. Andre igjen kan ikke like pølse fordi det byr dem så i mot å vite at det merkelige de putter i pølsene. Igjen andre kan ikke like pølse fordi de som liten satt en bit fast i halsen og har negative assosiasjoner til det. Noen liker det bare ikke, uten at de vet hvorfor, men mange har et forholde til sine preferanser som de kan forklare. 

Musikk kan man ikke like fordi det krever oppmerksomhet og det kan være plagsomt. Det kan forstyrre tankemønstre eller trigge tankekjør. Det kan ha ubehangelig og uforutsigbare frekvenser. Teksten kan kreve oppmerksomhet og plagsomt fokus. Klarer man ikke å filtrere/vekte lyder på hva man lytter mest på f.eks en som snakker til en vs bakgrunnsmusikken så kan musikk være plagsomt. Man påvirkes stemningsmessig mye av musikken og plages av sanger som veksler i stemning enten internt eller i rekkefølge de spilles. Man hører litt dårlig og har mistet de lyse tonene og da blir musikken bare støy osv. Det er en million måter man utdype "den appellerer ikke til meg". 

Anonymkode: 86d09...c2b

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle sammen! Jeg ser at det er litt delt rundt om man faktisk ønsker en forklaring, men at dere ser ut til å være enige i at jeg må øve meg på å forklare kort. Problemet mitt er nok at jeg synes det er vanskelig å sortere ut hva som er viktig og ikke av informasjon, fordi at for meg blir ofte alt like relevant for å forstå sammenhengen, og at det derfor også kan være vanskelig å holde seg kort. 

For å ta det med musikk. "Det appellerer ikke til meg" blir litt fremmed formulering for meg, men er det greit å svare "Jeg synes musikk kan være fint, men jeg foretrekker å ha det stille, så derfor vil jeg ikke ha på lyder når jeg ikke må.", eller kan det mistolkes til at jeg synes det er plagsomt med alle lyder hele tiden? For selv om jeg er veldig sensitiv overfor lyd og tåler dette mye dårligere enn andre, betyr ikke det at jeg ønsker eller forventer komplett stillhet hele tiden. Jeg liker å snakke med andre, så dette har jo ikke noe med dem og den pågående samtalen å gjøre. 

HI

Anonymkode: 9f0eb...c8c

[Anonym bruker]

Jeg har flere med autisme i storfamilien, og felles for de alle er at når de blir litt engasjert blir de ustoppelige i sin talestrøm.

Det kan bli litt slitsomt for den som føler subjektet er ferdigsnakket etter noen setninger 🙈

Nevøen min har måttet øve mye på dette, å ikke henge seg helt opp og ikke bli ferdig med et samtaleemne.

Om det er tilfellet for deg også er det det du må være bevisst. Folk ønsker et svar, men ikke en avhandling.

Når det kommer til musikk så lytter ikke jeg heller til det, fordi jeg har tinnitus og bakgrunnsstøy i hodet hele tiden blir jeg sliten av for mye lyd. Det er forklaring i massevis. Noen ganger kommer et oppfølgingsspørsmål eller to, andre ganger ikke. Begge deler er helt greit, men jeg kan ikke begynne å legge ut om tinnitus når det egentlig bare er et lite sidespor til det vi opprinnelig snakket om.

Anonymkode: efc85...a05

[Anonym bruker]

Mitt svar på slike spørsmål er at jeg pga. tinnitus er allergisk mot lyd, så når jobb og hverdag ellers har gjort sitt, så foretrekker jeg resten av dagen i stillhet, eller med lyd jeg selv velger. 

Anonymkode: 1c34c...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Tusen takk for svar, alle sammen! Jeg ser at det er litt delt rundt om man faktisk ønsker en forklaring, men at dere ser ut til å være enige i at jeg må øve meg på å forklare kort. Problemet mitt er nok at jeg synes det er vanskelig å sortere ut hva som er viktig og ikke av informasjon, fordi at for meg blir ofte alt like relevant for å forstå sammenhengen, og at det derfor også kan være vanskelig å holde seg kort. 

For å ta det med musikk. "Det appellerer ikke til meg" blir litt fremmed formulering for meg, men er det greit å svare "Jeg synes musikk kan være fint, men jeg foretrekker å ha det stille, så derfor vil jeg ikke ha på lyder når jeg ikke må.", eller kan det mistolkes til at jeg synes det er plagsomt med alle lyder hele tiden? For selv om jeg er veldig sensitiv overfor lyd og tåler dette mye dårligere enn andre, betyr ikke det at jeg ønsker eller forventer komplett stillhet hele tiden. Jeg liker å snakke med andre, så dette har jo ikke noe med dem og den pågående samtalen å gjøre. 

HI

Anonymkode: 9f0eb...c8c

Jeg tror jeg ville svart noe sånt som «jeg aner ikke hvorfor. Skulle ønske jeg likte det» da legger du den død tror jeg

Anonymkode: 7b5d8...318

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for svar, alle sammen! Jeg ser at det er litt delt rundt om man faktisk ønsker en forklaring, men at dere ser ut til å være enige i at jeg må øve meg på å forklare kort. Problemet mitt er nok at jeg synes det er vanskelig å sortere ut hva som er viktig og ikke av informasjon, fordi at for meg blir ofte alt like relevant for å forstå sammenhengen, og at det derfor også kan være vanskelig å holde seg kort. 

For å ta det med musikk. "Det appellerer ikke til meg" blir litt fremmed formulering for meg, men er det greit å svare "Jeg synes musikk kan være fint, men jeg foretrekker å ha det stille, så derfor vil jeg ikke ha på lyder når jeg ikke må.", eller kan det mistolkes til at jeg synes det er plagsomt med alle lyder hele tiden? For selv om jeg er veldig sensitiv overfor lyd og tåler dette mye dårligere enn andre, betyr ikke det at jeg ønsker eller forventer komplett stillhet hele tiden. Jeg liker å snakke med andre, så dette har jo ikke noe med dem og den pågående samtalen å gjøre. 

HI

Anonymkode: 9f0eb...c8c

Fint svar. Det tenker jeg at du godt kan si. Eller du kan gjøre det enda kortere og si: Jeg liker musikk noen ganger, men jeg er mer glad i å ha det stille. 

[Anonym bruker]

Hvis de spør men ikke vil ha svaret så er jo det rart. 
Du er ikke skyldig i å svare eller gi forklaring. Et alternativ når de spør er å gi den korte varianten, fordi det bare er slik. Sånn er jeg. 
Jeg synes forøvrig det er rart å spørre voksne mennesker om hvorfor. 
Jeg liker å ikke mange ting som andre liker. Aldri blitt spurt om hvorfor. 

Om du synes det er ubehagelig kan du selvsagt lyve. Hva liker du å høre på? Ingen spesiell favoritt er ganske mainstream. Heller rolig enn rask.

 
Men på generelt grunnlag synes jeg man skal slippe å lyve for å passe inn. 

Men jeg lyver jeg også, noen ganger har folk en for meg absurd holdning til ting. Jeg sier jo ikke hva jeg tenker, jeg jatter bare med. 
For din egen skyld, for å spare deg for grubling og følelse av at du er rar, ikke passer inn. 
Øv inn noen standard fraser og tenk at dette er ikke mennesker som er viktig. 
Disse overfladiske samtalene man har rundt et lunsjbord er jo meningsløs smalltalk. Det er liksom et sted der man veksler tanker og meninger uten de dypere ting.

Du er trolig en person som nettopp deler dypere ting, bruker tid og deler det du faktisk har på hjertet. Det er ikke folk vant med. 
Det er jo det jeg liker med mennesker innen spekteret. Ikke noe jåleri eller falskhet, svaret er gjennomtenkt, ekte og helt uten skjult agenda om å være kul. 
Synes du skal være deg selv, men lær deg å skille mellom hvem du skal bruke tiden din på. 

Anonymkode: be7ee...52b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvis de spør men ikke vil ha svaret så er jo det rart. 
Du er ikke skyldig i å svare eller gi forklaring. Et alternativ når de spør er å gi den korte varianten, fordi det bare er slik. Sånn er jeg. 
Jeg synes forøvrig det er rart å spørre voksne mennesker om hvorfor. 
Jeg liker å ikke mange ting som andre liker. Aldri blitt spurt om hvorfor. 

Om du synes det er ubehagelig kan du selvsagt lyve. Hva liker du å høre på? Ingen spesiell favoritt er ganske mainstream. Heller rolig enn rask.

 
Men på generelt grunnlag synes jeg man skal slippe å lyve for å passe inn. 

Men jeg lyver jeg også, noen ganger har folk en for meg absurd holdning til ting. Jeg sier jo ikke hva jeg tenker, jeg jatter bare med. 
For din egen skyld, for å spare deg for grubling og følelse av at du er rar, ikke passer inn. 
Øv inn noen standard fraser og tenk at dette er ikke mennesker som er viktig. 
Disse overfladiske samtalene man har rundt et lunsjbord er jo meningsløs smalltalk. Det er liksom et sted der man veksler tanker og meninger uten de dypere ting.

Du er trolig en person som nettopp deler dypere ting, bruker tid og deler det du faktisk har på hjertet. Det er ikke folk vant med. 
Det er jo det jeg liker med mennesker innen spekteret. Ikke noe jåleri eller falskhet, svaret er gjennomtenkt, ekte og helt uten skjult agenda om å være kul. 
Synes du skal være deg selv, men lær deg å skille mellom hvem du skal bruke tiden din på. 

Anonymkode: be7ee...52b

Takk! Jeg ble faktisk skikkelig rørt over det siste du skrev her, for det blir nok ofte mest slik du forklarer, at jeg føler at jeg ikke passer helt inn selv om jeg prøver. Det er ikke slik at jeg ikke kan lyve, men det faller ikke naturlig for meg. Nå har jeg øvd inn en del fraser som jeg er ganske sikker på at jeg stort sett bruker riktig, og jeg har blitt veldig god på å tolke kroppsspråk, faktisk, men problemet er ofte å forstå når jeg skal agere eller ei. Det hadde vært enklere om man bare kunne være mer ærlig. Ikke på en ufin måte selvfølgelig, men å ikke måtte pakke alt inn. Jeg har for eksempel blitt veldig god på å se at noen er lei seg, men sliter veldig med å skjønne når det er greit å si noe om det til vedkommende eller ikke. I noen situasjoner blir folk glad når jeg spør om det går bra fordi de ser trist ut, andre ganger virker de sint over at jeg prøver å vise at jeg bryr meg. Det skulle vært en brukermanual et sted.

Jeg er heldigvis heldig nok til å ha en kollega som jeg er ganske sikker på at er som deg. Hun sier i hvert fall at hun synes det er deilig å snakke med meg fordi jeg er så oppriktig og rett fram, så det er veldig befriende for meg også å være med henne fordi jeg kan slappe mer av da og være meg selv.

HI

Anonymkode: 9f0eb...c8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Takk! Jeg ble faktisk skikkelig rørt over det siste du skrev her, for det blir nok ofte mest slik du forklarer, at jeg føler at jeg ikke passer helt inn selv om jeg prøver. Det er ikke slik at jeg ikke kan lyve, men det faller ikke naturlig for meg. Nå har jeg øvd inn en del fraser som jeg er ganske sikker på at jeg stort sett bruker riktig, og jeg har blitt veldig god på å tolke kroppsspråk, faktisk, men problemet er ofte å forstå når jeg skal agere eller ei. Det hadde vært enklere om man bare kunne være mer ærlig. Ikke på en ufin måte selvfølgelig, men å ikke måtte pakke alt inn. Jeg har for eksempel blitt veldig god på å se at noen er lei seg, men sliter veldig med å skjønne når det er greit å si noe om det til vedkommende eller ikke. I noen situasjoner blir folk glad når jeg spør om det går bra fordi de ser trist ut, andre ganger virker de sint over at jeg prøver å vise at jeg bryr meg. Det skulle vært en brukermanual et sted.

Jeg er heldigvis heldig nok til å ha en kollega som jeg er ganske sikker på at er som deg. Hun sier i hvert fall at hun synes det er deilig å snakke med meg fordi jeg er så oppriktig og rett fram, så det er veldig befriende for meg også å være med henne fordi jeg kan slappe mer av da og være meg selv.

HI

Anonymkode: 9f0eb...c8c

Så bra, nå ble jeg også glad. ❤️

Jeg holder samtaler i grupper til overfladisk, og så får man alltid et par kollegaer som man føler seg trygg på, da åpner man opp og deler mer. 

Synes du har god innsikt i egne styrker og svakheter. 
Det må være slitsomt å hele tiden måtte tenke over hva situasjoner krever fordi det ikke er en ryggmargsrefleks på hvordan man bør reagere. 
Selv har jeg adhd (uoppmerksom type) så jeg har slitt i mange år med dårlig filtrering og en komiker i magen. Vært mange uheldige situasjoner for meg også. 
Med årene har jeg blitt mer og mer introvert og nå hater jeg meningsløs smalltalk, og bruke tid på mennesker som ikke gir meg noe. 
Jeg filosoferer heller med en som deg, som ser verden på en annen måte enn hva jeg gjør, utvide egen horisont hvor komplekse vi mennesker er i vårt indre sjeleliv. 
 

Anonymkode: be7ee...52b

[Anonym bruker]

Det er en del av samtalen, men de vil ikke noe mer enn et enkelt svar tilbake, ikke en lang utbrodering. Så 3-4-5 setninger om det er greit.

Anonymkode: cd313...21f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 31.1.2025 den 13.21):

«Hvorfor liker du ikke musikk» er jo et merkelig spørsmål. På linje med «hvorfor liker du ikke brokkoli» eller «hvorfor liker du ikke fotball». Man har jo aldri en teknisk, rasjonell forklaring på dette, utover «det appellerer ikke til meg».

Anonymkode: 69bb0...995

Ja,folk spør om de rareste ting. Noen ganger invaderende og dypt personlige spørsmål. Brokkoli og musikk er ikke det i det minste.

Anonymkode: cd313...21f