I lys av "Kunsten å feike arabisk"

[Anonym bruker]

Dette er altså en bok, selvbiografi, skrevet av en kvinne som først i starten av 30-årene fikk diagnosen autisme. Før dette har hun vært inn og ut av psykriateren, og samtidig forsøkt å passe inn, noe hun har mestret (altfor) godt i en del sammenhenger, og derfor ikke blitt oppdaget. Maskering kalles det gjerne, fordi man skjønner at ens naturlige responser blir oppfattet som feil av majoriteten i samfunnet, og derfor spiller et slags konstant skuespill for å late som man passer inn, eller, som tittelen sier "Kunsten å feike arabisk".

Fordi dette ligger tett på meg selv, og fordi jeg blant annet har brukt dette forumet i veldig mange år, synes jeg det er utrolig spennende å høre hva dere tenker rundt noen scenarier. 

Ved autisme er det sosiale vanskelig. Ikke nødvendigvis fordi man ikke kan lære seg hva som er forventet, men fordi så mye av dette ikke gir mening eller kommer naturlig. For eksempel å vite når det er ens tur til å snakke, måten man viser sympati og empati på, alle de hvite småløgnene i stedet for å bare være ærlig osv. Og når man da bommer, enten fordi man glemmer seg, ikke har lært seg rett oppførsel i akkurat den spesifikke situasjonen (selv om en er voksen) eller er for sliten til å orke å maskere, da blir det fort ubehagelig. Og spesielt gjerne da for voksne, intelligente kvinner som gjerne enda ikke en gang vet at de faktisk har autisme, og/eller at omgivelsene vet dette. Så noen scenarier:

1. Du snakker med fire kollegaer og forteller at du er trøtt og sliten fordi ungene har vært syke, mannen bortreist og sjefen er urimelig. Tre av dem reagerer med å medfølende si "uff da" og andre trøstende ting, mens den fjerde gjerne heller svarer med å for eksempel si "jeg skjønner hva du mener, for sist måned var jeg helt gåen da jeg måtte hjelpe foreldrene mine med å flytte, og hunden hadde løpetid og pep halve natten." Hvordan ville du reagert her på kollega fire?

2. En venninne, Kari, har kjøpt seg ny genser, som absolutt ikke er kledelig, og du har nevnt dette til to andre venninner, Lise og Lotte. Da Kari kommer og sier noe om hvor nydelig hun synes genseren sin er, nikker du og Lise vennlig samtykkende, kommer eventuelt med en kommentar om noe ved plagget som faktisk er ok, men så kommer det fra Lotte "Genseren er grei nok, men den er nok ikke helt riktig for deg, det er vi egentlig ganske enige om, du kler nok bedre blått og grønt enn oransje". Hvordan reagerer du på Lotte?

3. Broren din har fått seg kjæreste, og hun er både hyggelig, kunnskapsrik og morsom, så du får umiddelbart et godt førsteinntrykk. I din familie er det som regel en fin og lett stemning i familiebesøk, men det er fordi alle vet at man ikke snakker om veldig personlige ting der. Det har forøvrig også både din egen mann og andre svigerinne også skjønt umiddelbart. Som at din farfar var alkoholiker, noe alke vet og ingen egen snakkerom, og det kan bli litt vel mye alkohol på din far også innimellom. Kjæresten til din bror derimot, er ikke så fintfølende. Da din far ber henne om å sende vinflasken godt ut i en familimiddag, ler hun og sier, med vennlig tonefall riktignok, "Nei, nå tror jeg du har fått nok for i dag. Vi vil jo ikke at du også skal ende opp som alkoholiker, slik som din far". Hva tenker du om din brors kjæreste her?

Alle eksemplene over her er fiktive, men likevel kunne vært ekte, og ganske typiske for kvinner med høytfungerende autisme, gjerne da uoppdaget. Ingen kommentarer er ment for å såre, stjele fokus el., men fordi det virker mye mer logisk og naturlig å være ærlig, rett fram, vise empati gjennom egne erfaringer osv., enn å lyve, dekke over eller bare uffe seg. Vil en uten autisme klare å forstå dette, på samme måte som en med autisme er forventet å forstå noe som for dem er helt "arabisk"?

 

 

Anonymkode: d5d23...59c

[Anonym bruker]

Sånne mennesker vil ingen ha rundt seg. Du kan kalle det hva du vil, det fungerer bare ikke.

Anonymkode: efc98...f76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Sånne mennesker vil ingen ha rundt seg. Du kan kalle det hva du vil, det fungerer bare ikke.

Anonymkode: efc98...f76

Og det morsomme her er at mennesker med autisme ofte beskyldes for å mangle empati, men det er kanskje mer omvendt?

HI

Anonymkode: d5d23...59c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Og det morsomme her er at mennesker med autisme ofte beskyldes for å mangle empati, men det er kanskje mer omvendt?

HI

Anonymkode: d5d23...59c

Det er ikke empati som styrer hva man ønsker å ha i sin nærhet.

Anonymkode: efc98...f76

[MissSaigon]

I eksempel 1 hadde jeg ikke tenkt noe, det er en kommentar som er helt innafor.

I eksempel 2 hadde jeg tatt for meg venninnen i etterkant og sagt at slikt sier man ikke, å ha en diagnose eller hva det er unnskylder aldri å såre andre. Dette er noe man lærer barn fra de er 2-3 år og absolutt noe man kan forvente hos alle voksne som ikke har en PU-diagnose. 

I eksempel 3 hadde jeg tenkt at det var et menneske uten filter og jeg hadde holdt avstand og ikke innlemmet henne i noe personlig verken hos meg eller familien min. 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere med autismespekterforstyrrelser, og flere som ikke har noen diagnose, men har flere autistiske trekk, nettopp fordi det i storfamilien min er dette arvelige genet.

Den første kommentaren ville jeg ikke reagert nevneverdig på.

De to neste er ikke bare fiktive, men også lite sannsynlige. Selv mennesker med autisme vet at man ikke kommeneterer på den måten. Diagnotisert eller ikke, at man ikke skal såre andre, og ikke fortelle hva man mener i alle sammenhenger lærer man tidlig.

Anonymkode: a4c1f...110

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke eksemplene er spesielt sannsynlige.

Mye av greia med såkalt høytfungerende autisme er jo at man som Jeg har lært seg å maskere så grundig at man kan følge sosiale normer relativt bra. Det er bare utmattende, siden mange sosiale interaksjoner kan fremstå meningsløse. 

Anonymkode: 6aa20...88f

[Anonym bruker]

(Jeg har fått diagnosen selv, for lenge siden, og har sikkert et litt annet syn på en del ting enn folk som har blitt diagnostisert de siste årene.)

Det første eksempelet synes jeg ikke var så ille, en del samtaler ender jo med at flere deler hva som plager akkurat dem.  Nummer tre er ganske drøy og sårende, og intelligente voksne bør kunne lære at slike emner tar man ikke opp i plenum. 

Kjenner meg overhodet ikke igjen i tankegangen om at det for all del er mer logisk og naturlig å være ærlig og rett frem og at alt annet innebærer å lyve og dekke over.

Anonymkode: 80889...ea0

[Anonym bruker]

Jeg blir ufattelig sliten av alle disse som absolutt må komme med hvite løgner og hele tiden dekke over ting. De som kommer med hint og mener folk skal skjønne ting som blir sagt mellom linjene.  

Jeg FATTER ikke hvorfor man ikke kan si til vennene sine at den genseren faktisk ikke passet så bra til deg. Hvorfor skal de tre vennene sitte å si det seg i mellom,  men ikke til eieren av genseren??? Skal hun da gå rundt i en genser hun ikke egentlig er pen i? Hvorfor??  Det er en av mine frykter, at jeg går rundt og føler meg fin, også har vennene mine pratet om hvor lite kledelig klærne mine er, men ingen vil si det til meg. Så da går jeg der som en dust! JATAKK til henne som sier fra! 

Hadde ikke verden blitt bedre om folk kunne være ærlige med hverandre? 

Anonymkode: e57d4...117

[Anonym bruker]

Eksempel 1 er jo en ganske vanlig respons og måte å kommunisere på, så det hadde jeg ikke tenkt noe på i det hele tatt.

Eksempel 2 e uhøflig og ufint, og kunne vært sagt på en mye bedre måte hvis det absolutt måtte sies.

Eksempel 3 har jeg faktisk hørt bli sagt, og det er rett og slett bare slemt, sårende og invaderende

Anonymkode: ac665...398

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Og det morsomme her er at mennesker med autisme ofte beskyldes for å mangle empati, men det er kanskje mer omvendt?

HI

Anonymkode: d5d23...59c

Hvorfor er det mer omvendt?

Anonymkode: ac665...398

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg blir ufattelig sliten av alle disse som absolutt må komme med hvite løgner og hele tiden dekke over ting. De som kommer med hint og mener folk skal skjønne ting som blir sagt mellom linjene.  

Jeg FATTER ikke hvorfor man ikke kan si til vennene sine at den genseren faktisk ikke passet så bra til deg. Hvorfor skal de tre vennene sitte å si det seg i mellom,  men ikke til eieren av genseren??? Skal hun da gå rundt i en genser hun ikke egentlig er pen i? Hvorfor??  Det er en av mine frykter, at jeg går rundt og føler meg fin, også har vennene mine pratet om hvor lite kledelig klærne mine er, men ingen vil si det til meg. Så da går jeg der som en dust! JATAKK til henne som sier fra! 

Hadde ikke verden blitt bedre om folk kunne være ærlige med hverandre? 

Anonymkode: e57d4...117

Fordi smaken er som baken, og verden hadde blitt usigelig kjedelig om alle skulle fulgt samme smak!

Om du synes en kjole er fin så respekterer og heier jeg på det, selv om jeg ikke synes det.

Jeg ønsker da overhodet ikke at hele verden skal gå i de kjolene jeg synes er fine, herlighet så kjedelig det hadde vært.

Helt supert at du liker et annet snitt og en annen farge enn meg.

Anonymkode: a4c1f...110

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir ufattelig sliten av alle disse som absolutt må komme med hvite løgner og hele tiden dekke over ting. De som kommer med hint og mener folk skal skjønne ting som blir sagt mellom linjene.  

Jeg FATTER ikke hvorfor man ikke kan si til vennene sine at den genseren faktisk ikke passet så bra til deg. Hvorfor skal de tre vennene sitte å si det seg i mellom,  men ikke til eieren av genseren??? Skal hun da gå rundt i en genser hun ikke egentlig er pen i? Hvorfor??  Det er en av mine frykter, at jeg går rundt og føler meg fin, også har vennene mine pratet om hvor lite kledelig klærne mine er, men ingen vil si det til meg. Så da går jeg der som en dust! JATAKK til henne som sier fra! 

Hadde ikke verden blitt bedre om folk kunne være ærlige med hverandre? 

Anonymkode: e57d4...117

Jeg har aldri opplevd at man har diskutert andre sine klær og sagt at de er stygge, så det eksempelet ble litt abstrakt, men om man skal være ærlig eller ikke kommer helt an på settingen. Om noen spør meg direkte hva jeg syns om genseren så svarer jeg ærlig det jeg mener. Men om noen har sagt at de var så fornøyd med genseren så hadde jeg jo aldri i verden sagt at jeg ikke likte den! Jeg er ikke så arrogant at jeg verken tror at min smak er den eneste rette eller at noen bryr seg om hva jeg mener om deres stil. Jeg kan godt rose ting jeg ikke selv ville kjøpt eller gått i. 
 

Det kalles sosial kompetanse, og jeg skjønner at det er mer utfordrende for dem med diagnose enn oss andre, men uhøflig og ufin er det ingen unnskyldning for å være. 

Anonymkode: 68485...147

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Og det morsomme her er at mennesker med autisme ofte beskyldes for å mangle empati, men det er kanskje mer omvendt?

HI

Anonymkode: d5d23...59c

Min autistdatter er i alle fall så empatisk at det sliter henne ut. Andre menneskers følelser er heftig å forholde seg til. Hun har grått av glede siden hun var liten, gjerne når hun ga andre gaver og så de ble glade. Men i sosiale sammenhenger merkes det mest på at hun er litt grenseløs i samtaleemner, mensen kan forbannes i alle retninger i middag med besteforeldre.

Anonymkode: 7b759...8d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Min autistdatter er i alle fall så empatisk at det sliter henne ut. Andre menneskers følelser er heftig å forholde seg til. Hun har grått av glede siden hun var liten, gjerne når hun ga andre gaver og så de ble glade. 

Anonymkode: 7b759...8d6

Dattera di høres aldeles nydelig ut 🥰

Anonymkode: 99c17...e69

[Anonym bruker]

Følelsen av å ha sagt eller gjort noe som alle plutselig reagerer negativt på, den er ikke god. Man mener det godt, og har kanskje sett andre si/gjøre det samme i en tilsynelatende lik situasjon, og det ble godt mottatt da de gjorde det. Eller man har «lært» situasjonen fra tv/film/litteratur. MEN: så har man ikke fått med seg at situasjonen var ørlitegrann annerledes, eller at tonen var en nyanse annerledes. Eller kanskje var det bare det at andres innstilling til en selv er bittelitt mer negativ fordi de andre allerede forlengst har oppdaget at en er litt «off»… Skulle ønske folk kunne tilgitt og glemt slike ting, de fleste av oss autister ønsker overhode ikke å være slemme eller såre noen. Av egen erfaring kan jeg også si at mange misforstår totalt det jeg sier - det er som de LETER etter etter det negative. Det har hendt at folk har kuttet kontakten med meg uten at jeg har ant hvorfor, og etter å ha grublet på det i noen år, har jeg plutselig skjønt at de har blitt fornærmet av noe jeg har sagt som de har tolket helt forskjellig fra det jeg har ment å si. Det hadde vært lettere hvis de faktisk hadde spurt meg hva jeg mente så vi kunne fått det ut av verden.

Anonymkode: bbe3e...270

[Anonym bruker]

Hvordan jeg ville reagert er jeg ikke helt sikker på, men i utgangspunktet mener jeg:

Nr 1 er en helt normal kommentar som jeg kanskje ville ha trukket litt på smilebåndet av. Ikke noe uvanlig i det hele tatt.

Nr 2 ville ha gjort meg dødsflau, men selv om hun som kom med kommentaren mangler sosiale antenner, mangler det tydeligvis også en del på antennene til de andre involverte. Det er ikke normalt å diskutere klesvalget til kollegaene bak ryggen deres, slikt bør man gjøre seg ferdig med på ungdomsskolen, senest.

Nr 3, ja her ville jeg også reagert negativt, men jeg ville også lurt på hva broren min egentlig hadde fortalt til kjæresten om vår familie. Har han snakket farfars alkoholisme og fars tendenser til å drikke for mye som en litt artig anekdote, eller noe?

Anonymkode: c6893...f84

[Anonym bruker]

Nr 1: uproblematisk, ganske normal kommunikasjon. Jeg kunne kanskje respondert på kommentaren med "Ja, ikke sant, vi har vel alle kjent på denne følelsen av og til.".

Nr 2 : pinlig, slik kommentarer slutter man med før skolealder. Det Lotte burde gjort, var å ta en prat alene med Kari og rådgi henne. 

Nr 3: Vitner kun om dårlig oppdragelse og korte antenner. Som ny og fersk i familien har man ikke rett til å si sånt, men hvorfor en fersk kjæreste allerede vet om far og farfars alkoholproblemer, er også merkelig. Far trenger å få tydelig beskjed og advarsel, men det er ikke brors ferske kjæreste sin oppgave. 

Anonymkode: abca5...c04