Gå til innhold

Hvor pokker feilet det?


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Og du er fremdeles sammen med han fordi?

Anonymkode: 7b5d7...62e

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

En fallen mann… Syk, uten å kunne bidra i arbeidslivet, uten samliv med sin kone. Vet sannelig ikke om jeg hadde giddet skifte truser heller hvis jeg hadde ligget så langt nede. Kan du vekke litt kampvilje i ham? Komme seg opp, gjøre noe nyttig? Bli litt sexy? Mestre noe? Jeg tror faktisk ikke opplæring i trusebruk bidrar positivt her. 
Eller er løpet kjørt? 

Anonymkode: 96a00...f5a

Går jeg, eller kaster ham ut, så vil det føre til hans endelige undergang. Han har ingen familie, han har kun meg og de (nesten) voksne barna våre. 

Jeg forstår ikke at han ikke skjønner tegninga når både jeg og barna gjør han oppmerksom på at han tidvis lukter vondt. Sitat junior: "Æh, pappa, den genseren din stinker, ass! " Stort sett reagerer han med surmuling og beskyldninger mot meg og barna, om at vi er fisefine. 

Han er syk og ufør, men det er absolutt ikke noe han selv kunne påvirket, det handler om medfødte, kronisk og ufattelig tøff sykdom. Han klarte å takle dn lenge, men til slutt ble sykdommen for overveldende.

Løpet er kjørt, men jeg kommer verken til å gå, eller kaste ham ut. 

Anonymkode: 8220b...34d

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

 

Går jeg, eller kaster ham ut, så vil det føre til hans endelige undergang. Han har ingen familie, han har kun meg og de (nesten) voksne barna våre. 

Jeg forstår ikke at han ikke skjønner tegninga når både jeg og barna gjør han oppmerksom på at han tidvis lukter vondt. Sitat junior: "Æh, pappa, den genseren din stinker, ass! " Stort sett reagerer han med surmuling og beskyldninger mot meg og barna, om at vi er fisefine. 

Han er syk og ufør, men det er absolutt ikke noe han selv kunne påvirket, det handler om medfødte, kronisk og ufattelig tøff sykdom. Han klarte å takle dn lenge, men til slutt ble sykdommen for overveldende.

Løpet er kjørt, men jeg kommer verken til å gå, eller kaste ham ut. 

Anonymkode: 8220b...34d

Men det han KAN påvirke er det bidraget han tross alt yter til fellesskapet i familien. Og personlig hygiene er del av det. Det er jo bare nedbrytende for det han har igjen av selvfølelse å høre barna og kona påpeke at han lukter vondt, det er noe han KAN gjøre noe med.

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

 

Går jeg, eller kaster ham ut, så vil det føre til hans endelige undergang. Han har ingen familie, han har kun meg og de (nesten) voksne barna våre. 

Jeg forstår ikke at han ikke skjønner tegninga når både jeg og barna gjør han oppmerksom på at han tidvis lukter vondt. Sitat junior: "Æh, pappa, den genseren din stinker, ass! " Stort sett reagerer han med surmuling og beskyldninger mot meg og barna, om at vi er fisefine. 

Han er syk og ufør, men det er absolutt ikke noe han selv kunne påvirket, det handler om medfødte, kronisk og ufattelig tøff sykdom. Han klarte å takle dn lenge, men til slutt ble sykdommen for overveldende.

Løpet er kjørt, men jeg kommer verken til å gå, eller kaste ham ut. 

Anonymkode: 8220b...34d

Han høres deprimert ut, noe som ikke er så rart når sykdom får overtaket. Det kan gå utover hygienen, det er ikke alltid noe man klarer å styre.

Anonymkode: 670dc...df1

Han mangler tydeligvis livslyst og glede. Det er slikt en hjelper hverandre med i et forhold. Trusevasken er motbydelig, men du må forsøke å forstå han, og fortelle at alt blir bedre om han tar vare på seg selv uansett hvor ynkelig han føler seg. Det er ofte der det starter. Det har med stolthet å gjøre. Å falle sammen kan alle klare, det er mye vanskeligere å holde seg oppreist. Slik du beskriver mannen din bør du hjelpe han, ikke kjefte. Du bør skryte av at han gjør det beste ut av situasjonen, du bør oppmuntre han for detaljer som er positive. Du bør vise at du elsker han, for den han er. Kanskje må du grave dypt for å finne positive sider, men da gjør du det. Dere må støtte hverandre, ikke kjefte og klage. Å føle seg vel begynner innenfra, og helt innerst har du undertøyet. 

Anonymkode: d1a7e...e72

Annonse

Jeg er mann forresten, og synes f.eks. at gamle damer som har pyntet seg som fugleskremsler er søte, selv om de ikke ser ut. Det er søtt at de prøver. Det går an å elske på dette nivået også, forutsatt at han prøver.

Anonymkode: d1a7e...e72

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Han mangler tydeligvis livslyst og glede. Det er slikt en hjelper hverandre med i et forhold. Trusevasken er motbydelig, men du må forsøke å forstå han, og fortelle at alt blir bedre om han tar vare på seg selv uansett hvor ynkelig han føler seg. Det er ofte der det starter. Det har med stolthet å gjøre. Å falle sammen kan alle klare, det er mye vanskeligere å holde seg oppreist. Slik du beskriver mannen din bør du hjelpe han, ikke kjefte. Du bør skryte av at han gjør det beste ut av situasjonen, du bør oppmuntre han for detaljer som er positive. Du bør vise at du elsker han, for den han er. Kanskje må du grave dypt for å finne positive sider, men da gjør du det. Dere må støtte hverandre, ikke kjefte og klage. Å føle seg vel begynner innenfra, og helt innerst har du undertøyet. 

Anonymkode: d1a7e...e72

Han har heldigvis mange positive sider, og ja, jeg/vi skryter av ham så ofte vi kan. Noe av det aller beste ved ham, er at han var en helt super pappa for barna da de var små. 

Å vise at jeg elsker ham kan jeg ikke. Det tok slutt for en del år siden. 

Jeg har over tid gjenkjent flere trekk som i større og mindre grad treffer på autismespekteret, og det gir større og større mening, men det skal han slippe å bli konfrontert med, stakkars mann. 

Av og til renner irritasjonen over, og da er det bedre å ta den ut her, enn ved å kjefte ham huden full. 

Anonymkode: 8220b...34d

Anonym bruker skrev (På 27.1.2025 den 16.44):

For å oppsummere kort og enkelt: Han ble nok ikke godt nok opplært som barn, men jeg tok liksom for gitt at han plukket opp litt kunnskap etter hvert, han var mye bedre på dette i mange år, men nå de siste årene har det blitt verre. Han dusjer mer enn én gang i uka, andre-tredjehver dag, men jeg tror han ratt tar på seg igjen den samme bokseren! (Urk...) 

Vi deler ikke seng, dette er slik sett ikke lenger et ekteskap. Han er ufør, og stort sett hjemme. 😒

Anonymkode: 8220b...34d

Deprimert kaller man det. 

 

Anonymkode: 5564c...a86

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

 

Går jeg, eller kaster ham ut, så vil det føre til hans endelige undergang. Han har ingen familie, han har kun meg og de (nesten) voksne barna våre. 

Jeg forstår ikke at han ikke skjønner tegninga når både jeg og barna gjør han oppmerksom på at han tidvis lukter vondt. Sitat junior: "Æh, pappa, den genseren din stinker, ass! " Stort sett reagerer han med surmuling og beskyldninger mot meg og barna, om at vi er fisefine. 

Han er syk og ufør, men det er absolutt ikke noe han selv kunne påvirket, det handler om medfødte, kronisk og ufattelig tøff sykdom. Han klarte å takle dn lenge, men til slutt ble sykdommen for overveldende.

Løpet er kjørt, men jeg kommer verken til å gå, eller kaste ham ut. 

Anonymkode: 8220b...34d

Ikke bare ble sykdommen for overveldende, men høres ut som at han mangler nærhet også. 

Jeg er syk, ufør, bare hjemme. Nærhet er det eneste som holder meg oppe.

Anonymkode: 5564c...a86

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...