Gå til innhold

Jeg har sagt ja til å passe barna, men sliter psykisk


Anbefalte innlegg

Jeg har dessverre sagt ja til å passe barna til søsteren en helg, men angrer nå som det nærmer seg. Hun og mannen må kort tur i begravelse til utlandet.

Jeg føler jeg må gjøre dette for søsteren da hun har stilt opp for meg og kjørt meg til legetimer når jeg ikke orket å komme meg ut. Dette til tross for at hun har det hektisk som småbarn mor.

Barna driver med rampestreker og prøver å skremme meg. Søsteren sier de gjør det fordi de vet jeg er redd, og jeg må være bestemt mot dem.

Jeg har da tre problemer:

1. Jeg klarer ikke å være bestemt eller heve stemmen litt. Har null autoritet.

2. Jeg er redd for å trigge mine psykiske plager hvis barna prøver å skremme meg ved å oppføre seg rart.

3. Jeg vil få veldig dårlig samvittighet hvis jeg trekker meg i siste liten.

I denne byen er det kun jeg som er hennes familie som kan hjelpe til.

Anonymkode: bc260...ed4

Fortsetter under...

Ta deg sammen, og tenk at det er midlertidig. Det er snakk om en begravelse, og du skal passe barna en kort periode. At du sliter psykisk burde du jo egentlig tenkt på før. Du klarer dette! 

Anonymkode: 71657...c99

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har dessverre sagt ja til å passe barna til søsteren en helg, men angrer nå som det nærmer seg. Hun og mannen må kort tur i begravelse til utlandet.

Jeg føler jeg må gjøre dette for søsteren da hun har stilt opp for meg og kjørt meg til legetimer når jeg ikke orket å komme meg ut. Dette til tross for at hun har det hektisk som småbarn mor.

Barna driver med rampestreker og prøver å skremme meg. Søsteren sier de gjør det fordi de vet jeg er redd, og jeg må være bestemt mot dem.

Jeg har da tre problemer:

1. Jeg klarer ikke å være bestemt eller heve stemmen litt. Har null autoritet.

2. Jeg er redd for å trigge mine psykiske plager hvis barna prøver å skremme meg ved å oppføre seg rart.

3. Jeg vil få veldig dårlig samvittighet hvis jeg trekker meg i siste liten.

I denne byen er det kun jeg som er hennes familie som kan hjelpe til.

Anonymkode: bc260...ed4

Du skal passe de ei helg, og du trenger ikke oppdra de pedagogisk de få dagene. Sørg for at de får mat, søvn, ikke skader seg og har det relativt hyggelig. De overlever, og ikke tenk så mye på det. Aktiviser de med spill, matlaging, en film etc. så lenge de er i aktivitet og dere finner på noe rekker de ikke å kjede seg så mye at de tar av. Bare senk skuldrene, og fortell de gjerne hva som skal skje på forhånd. Spør hva de har lyst til osv. du klarer dette 

Anonymkode: d764a...320

Annonse

Ja, dette er payback time. Du sier søsteren din stiller opp for deg støtt, selv i hennes hektiske hverdag. Og hun skal i begravelse, så her får du bare stå i det og ikke sette deg selv først som du tydeligvis oftest gjør. Dette gjennomfører du bare, av respekt for din søster og fremtidige relasjon.

Anonymkode: f78ad...68a

Jeg har også psykiske utfordringer, og en slik avtale som dette kunne gitt meg mye angst i tiden før. Så jeg føler absolutt med deg. Men her må du rett og slett bare bite tenna sammen og gjenomføre. Det er snakk om en helg og dine egne tantebarn. Ta en prat med søsteren din i forkant ang skremmingen. Avtal en konsekvens som de kan gjennomføre om barna ikke gjør som avtalt. Og vær gjerne ærlig med barna om hvordan det føles for deg når de driver med den skremmingen. 

Anonymkode: 6c618...dc6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...