Er sur på min datter, hun sa til lege jeg har aldri gitt henne klem

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg er sinna inni meg. Min tenåring har noen problemer og jeg og henne dro til spesialist. Legen tok opp det psykiske opp som tema for å forklare fysiske plager. Legen gravde og gikk inn på hennes relasjoner til andre.

Det ene førte til andre, og datteren klarte å formulere seg på en måte, der hun indirekte sa at noen av plagene skyldes kanskje at hun aldri har fått skikkelig klem fra meg. 

Faktumet er imidlertid at hun selv ikke er klemmer og liker å holde avstand. Hun har sagt selv hun ikke har behov for klem.

Jeg klarte ikke å dy meg og når vi var hjemme, sa jeg indirekte til henne når begynte hun å savne klem.  Jeg føler jeg ble satt i dårlig lys og legen ble litt " rar" mot meg.  Jeg har aldri opplevd å bli " fornærmet" av andre slik.

Det er ikke riktig at legen sitter meg fil inntrykk da vi har flere timer.  Hva hadde dere gjort ?

Anonymkode: a173b...f32

[Himmel og hav]

Hvordan  er det mulig, som forelder, å ha vært hos legen med et barn som strever og så etterpå ha fokus på at du ble fornærmet? Kanskje du skulle prøve å tenke på at dette ikke handler om deg? 

Hva jeg hadde gjort? Jeg hadde vært interessert i å snakke med jenta mi om hva jeg kunne gjøre annerledes eller hva vi sammen kunne gjøre annerledes slik at hun får den nærheten hun savner.

Endret 24. januar av Himmel og hav

[Anonym bruker]

Skjønner du ble litt flau og fornærmet, men begynn å gi henne klemmer hvis det er det hun savner. Ikke alle er klemmere, og noen er bare slik. Ikke noe galt i det, men hvis dette er et savn hos henne og hun sliter så prøv å imøtekomme henne. 
Min sønn sa en gang at «pappa sier aldri han er glad i meg» dette tok jeg opp med mannen min og etter det har han blitt flinkere å si det oftere. Han viser kjærlighet på andre måter enn å si det verbalt. 

Anonymkode: 8bb45...350

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det er hennes måte å si at hun ikke føler seg sett av deg. 

Jeg er 41 år og kan ikke huske at mamma klemte meg som barn. I terapi fortalte jeg at jeg aldri har følt at jeg har kunnet være meg sammen med mamma, hun var ikke en trygg base for meg, sånn sett. 

Men jeg klarte ikke å sette ord på det før i voksen alder, hos terapeuten. Jeg vet at mamma hadde gått rett i forsvar, blitt såret og fornærmet, så jeg kommer aldri til å si noe til henne.

Din datter er råtøff og modig. Det burde du rose henne for og spørre hvordan du kan gi nærhet, så hun husker det som noe godt og trygt.

Anonymkode: b9d60...a0b

[Anonym bruker]

Du må flytte fokus. Ditt barn har opplevd det sånn. Det kan ikke du bestemme. Men det er ikke spesielt gøy at nareativet i behandlingen er helt utenfor kontroll og du bare må godta det som kommer. Det kan være veldig vondt og sårende. 

Anonymkode: 26f29...567

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt datteren min en klem og fortalt henne at jrg elsket henne og at jrg beklaget at jeg ikke hadde forstått at hun egentlig ønsket noen klemmer.

Anonymkode: 79e55...34a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler jeg er sinna inni meg. Min tenåring har noen problemer og jeg og henne dro til spesialist. Legen tok opp det psykiske opp som tema for å forklare fysiske plager. Legen gravde og gikk inn på hennes relasjoner til andre.

Det ene førte til andre, og datteren klarte å formulere seg på en måte, der hun indirekte sa at noen av plagene skyldes kanskje at hun aldri har fått skikkelig klem fra meg. 

Faktumet er imidlertid at hun selv ikke er klemmer og liker å holde avstand. Hun har sagt selv hun ikke har behov for klem.

Jeg klarte ikke å dy meg og når vi var hjemme, sa jeg indirekte til henne når begynte hun å savne klem.  Jeg føler jeg ble satt i dårlig lys og legen ble litt " rar" mot meg.  Jeg har aldri opplevd å bli " fornærmet" av andre slik.

Det er ikke riktig at legen sitter meg fil inntrykk da vi har flere timer.  Hva hadde dere gjort ?

Anonymkode: a173b...f32

Slik du formulerer deg, er det virkelig ikke helt usannsynlig med noen relasjonelle utfordringer. 

"Sa jeg indirekte til henne når begynte hun å savne klem"?

Direkte kommunikasjon er som oftest en god ide. Særlig med barn. 

Du bør

1) Droppe indignasjonen. Fremstår infantilt og selvsentrert.

2) Jobbe med kommunikasjon med ungen. Be gjerne om veiledning. 

 

Anonymkode: 235a4...f99

[Anonym bruker]

Du spør: Hva hadde dere gjort?

Det aller første ville i alle fall å kutte ut min egen selvmedlitenhet. Det er ikke du som er viktig her, serru, det er barnet ditt. 

Hvis du kunne klare å droppe både det store egoet ditt, og din egen selvmedlitenhet, så kan det skje at datteren din kommer tilbake til deg. 

Anonymkode: 250bc...918

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (3 timer siden):

Hvordan  er det mulig, som forelder, å ha vært hos legen med et barn som strever og så etterpå ha fokus på at du ble fornærmet? Kanskje du skulle prøve å tenke på at dette ikke handler om deg? 

Hva jeg hadde gjort? Jeg hadde vært interessert i å snakke med jenta mi om hva jeg kunne gjøre annerledes eller hva vi sammen kunne gjøre annerledes slik at hun får den nærheten hun savner.

Akkurat som jeg skulle sagt det selv! 

HI, kanskje ikke rart at datter sliter når du reagerer med å bli fornærmet når barnet ditt setter ord på sine følelser, og ikke minst at du ikke er voksen nok til å ta det på alvor og heller vrir det over på at det er synd på deg .  

Anonymkode: 3d73c...97b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg klarte ikke å dy meg og når vi var hjemme, sa jeg indirekte til henne når begynte hun å savne klem.  Jeg føler jeg ble satt i dårlig lys og legen ble litt " rar" mot meg.  Jeg har aldri opplevd å bli " fornærmet" av andre slik.

Sånn passiv-aggressiv oppførsel med indirekte kommentarer som dette er jeg vokst opp med, nå er jeg over 40 og mamma gjør det enda. Resultatet av det er at hun egentlig ikke kjenner meg.

Anonymkode: 8b208...b78

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sånn passiv-aggressiv oppførsel med indirekte kommentarer som dette er jeg vokst opp med, nå er jeg over 40 og mamma gjør det enda. Resultatet av det er at hun egentlig ikke kjenner meg.

Anonymkode: 8b208...b78

Det er mange som vokser opp i familier der man ikke klarer å kommunisere. Ting kommer frem som sinne, hint eller man sier ting indirekte. Er man vokst opp med dette, er redd for konfrontasjoner og konfliktsky er det lett å ta dette med seg videre når man selv får barn. Ingen her inne som trenger å leke eksperter og grave i hvorfor ts føler og reagerer som hun gjør. Men vi alle er mennesker og vi alle kan føle seg skuffet og fornærmet, men det er hva vi gjør med følelsene våre som betyr noe. 
ingen her som kan sette seg som dommer over det lille som kommer frem i hi. Mor sier datter aldri har vært en klemmer. Mulig mor da har tatt et skritt tilbake med klemmingen? Det er mange måter å vise omsorg på uten å klemme. Jeg er en klemmer, kanskje litt for mye av det gode, men mange er ikke det. Prøv å se ting fra flere sider, og ikke konkluder alt folk skriver med egen historie. Din historie er din ikke alle andre sin

Anonymkode: 8bb45...350

[Anonym bruker]

DU er sur? Din datter har tydeligvis problemer og er i en vanskelig periode og du har klart å fokusere på deg selv pga dette? Virkelig? Kanskje gå litt i deg selv her? For det første flytte fokus, for det andre se litt stort på slike kommenterer. Det er garantert et symptom på noe annet. Hvem er den voksne her? 

Anonymkode: 4cc18...311

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så vanskelig å skjønne at datteren din har emosjonelle utfordringer. Er det plass til andre enn deg selv i din verden?

Anonymkode: d4f53...b85

[Anonym bruker]

Som vanlig mye pepper på TS 😏

Jeg kan forstå at det føles sårt for TS, og alle dere som har en pekefinger mot henne kan få en sammenlikningsgrunnlag - det er flere barn i en familie hvor alle klemmer, snakker, ler, spør hvordan har du det osv. Bortsett fra den eldste som er 15 år, som aldri ville ha klem fra verken bestemor, tante, søsken, mor, far og øvrig familie, aldri typ fra 10_12 mnd alder. Fikk alltid litt mer enn søsken fram til 13 år ca. Uttrykker at mor ikke er glad i h*n, men også at venner er ikke sånn og ikke slikt osv.

Hadde denne 15-åringen vært i terapi og fortalt at h*n ikke får klemmer og ingen er glad i h*n, vet jeg faktisk ikke hva familien skulle gjøre annerledes for å vise kjærlighet til denne 15-åringen gjennom hele livet. 

Anonymkode: 97af6...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Som vanlig mye pepper på TS 😏

Jeg kan forstå at det føles sårt for TS, og alle dere som har en pekefinger mot henne kan få en sammenlikningsgrunnlag - det er flere barn i en familie hvor alle klemmer, snakker, ler, spør hvordan har du det osv. Bortsett fra den eldste som er 15 år, som aldri ville ha klem fra verken bestemor, tante, søsken, mor, far og øvrig familie, aldri typ fra 10_12 mnd alder. Fikk alltid litt mer enn søsken fram til 13 år ca. Uttrykker at mor ikke er glad i h*n, men også at venner er ikke sånn og ikke slikt osv.

Hadde denne 15-åringen vært i terapi og fortalt at h*n ikke får klemmer og ingen er glad i h*n, vet jeg faktisk ikke hva familien skulle gjøre annerledes for å vise kjærlighet til denne 15-åringen gjennom hele livet. 

Anonymkode: 97af6...ff1

Som vanlig så føler du deg bedre av å påpeke det. Hi får ikke pepper, hun får tilbakemelding på innlegget sitt. 
 

Poenger er at hun fokuserer på sin egen fornærmelse og tilogmed, indirekte, anklager barnet for at hn delte følelsene sine. Hun anerkjenner ikke barnets syn, men er mest opptatt av at hun selv føler seg fornærmet. 

Anonymkode: d4f53...b85

[Anonym bruker]

Hun sier jo at du ikke ser henne og gir henne den tryggheten og nærheten hun trenger. 
Og du bekrefter jo dette med det du skriver, du ser deg selv og egne behov. 
Kanskje du skal ta dette som et kreaftig signal om at din oppførsel er en stor årsak til at hun sliter. 
Selvsagt er det ikke bare din feil, men det er jo åpenbart at du også må gå i deg selv og jobbe med egen oppførsel. 

Anonymkode: ce4eb...5b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Som vanlig så føler du deg bedre av å påpeke det. Hi får ikke pepper, hun får tilbakemelding på innlegget sitt. 
 

Poenger er at hun fokuserer på sin egen fornærmelse og tilogmed, indirekte, anklager barnet for at hn delte følelsene sine. Hun anerkjenner ikke barnets syn, men er mest opptatt av at hun selv føler seg fornærmet. 

Anonymkode: d4f53...b85

Som vanlig 😅javel

det er pekefinger mot HI sin opplevelse hele veien siden. 
som voksen prøver hun å ventilere følelsene i en vanskelig situasjon med andre voksne, og får da nesten mobbe-aktig respons … ikke rart det er mye psykiske plager i Norge når det eneste samfunnet klarer å møte andre med er å pålegge enda litt mer skyldfølelse. 

Oppvekst er ikke kun barnets opplevelse - oppvekst er samspill mellom barnet og voksen med tusenvis av ulike faktorer som påvirker dette samspillet hver dag. Dette er for å synliggjøre problematikk, og ikke gi den voksne carte blanche for ansvarsfraskrivelse. Når en pålegger ALT ansvar på en voksen ut fra kun barnets fortelling blir det veldig feil.

Finn en tenåring som ikke klandrer sine foreldre for et eller annet- de finns ikke

 

til HI - bestill psykoterapi for deg alene, du trenger psykologisk støtte i denne prosessen 

Anonymkode: 97af6...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Som vanlig 😅javel

det er pekefinger mot HI sin opplevelse hele veien siden. 
som voksen prøver hun å ventilere følelsene i en vanskelig situasjon med andre voksne, og får da nesten mobbe-aktig respons … ikke rart det er mye psykiske plager i Norge når det eneste samfunnet klarer å møte andre med er å pålegge enda litt mer skyldfølelse. 

Oppvekst er ikke kun barnets opplevelse - oppvekst er samspill mellom barnet og voksen med tusenvis av ulike faktorer som påvirker dette samspillet hver dag. Dette er for å synliggjøre problematikk, og ikke gi den voksne carte blanche for ansvarsfraskrivelse. Når en pålegger ALT ansvar på en voksen ut fra kun barnets fortelling blir det veldig feil.

Finn en tenåring som ikke klandrer sine foreldre for et eller annet- de finns ikke

 

til HI - bestill psykoterapi for deg alene, du trenger psykologisk støtte i denne prosessen 

Anonymkode: 97af6...ff1

Jeg tror poenget her er at datteren er til samtale om sine problemer og at det HI fikk ut av det er at hun blir sur på sin datter. Det er rimelig drøyt. 
 

Det handler jo om hva datteren føler. Klem representerer kjærlighet, nærhet og trygghet. Det er ikke klemmen i seg selv, billedlig KLEM, men det en klem mellom mor/barn representerer datteren sier hun ikke får hjemme. 
Og når hi da konfronterer datter med det hun har sagt så viser det jo at hun ikke ser henne, og det bekrefter jo det hun uttrykker i samtalen. 
Hvordan skal hun våge å åpne seg opp når hun «får kjeft» etterpå. 
Det er faktisk mange foreldre som ikke gir sine barn emosjonell trygghet. Om dette gjelder hi er umulig å si, men basert på det datteren uttrykker og HI’s egoistiske reaksjon peker i den retning. 
Det er ikke dermed sagt hun er en dårlig mor, kanskje hun er selv oppdratt på denne måten, og selv er et resultat av emosjonell utrygghet. 
Da er dette en ypperlig sjanse til å bryte sirkelen. 
Legge armene rundt datteren og si, jeg har kanskje ikke klart å vise deg hvor mye jeg elsker deg, nå skal vi fikse opp i dette sammen. 

Anonymkode: ce4eb...5b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er mange som vokser opp i familier der man ikke klarer å kommunisere. Ting kommer frem som sinne, hint eller man sier ting indirekte. Er man vokst opp med dette, er redd for konfrontasjoner og konfliktsky er det lett å ta dette med seg videre når man selv får barn. Ingen her inne som trenger å leke eksperter og grave i hvorfor ts føler og reagerer som hun gjør. Men vi alle er mennesker og vi alle kan føle seg skuffet og fornærmet, men det er hva vi gjør med følelsene våre som betyr noe. 
ingen her som kan sette seg som dommer over det lille som kommer frem i hi. Mor sier datter aldri har vært en klemmer. Mulig mor da har tatt et skritt tilbake med klemmingen? Det er mange måter å vise omsorg på uten å klemme. Jeg er en klemmer, kanskje litt for mye av det gode, men mange er ikke det. Prøv å se ting fra flere sider, og ikke konkluder alt folk skriver med egen historie. Din historie er din ikke alle andre sin

Anonymkode: 8bb45...350

Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har kommet med.

Anonymkode: 8b208...b78

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror poenget her er at datteren er til samtale om sine problemer og at det HI fikk ut av det er at hun blir sur på sin datter. Det er rimelig drøyt. 
 

Det handler jo om hva datteren føler. Klem representerer kjærlighet, nærhet og trygghet. Det er ikke klemmen i seg selv, billedlig KLEM, men det en klem mellom mor/barn representerer datteren sier hun ikke får hjemme. 
Og når hi da konfronterer datter med det hun har sagt så viser det jo at hun ikke ser henne, og det bekrefter jo det hun uttrykker i samtalen. 
Hvordan skal hun våge å åpne seg opp når hun «får kjeft» etterpå. 
Det er faktisk mange foreldre som ikke gir sine barn emosjonell trygghet. Om dette gjelder hi er umulig å si, men basert på det datteren uttrykker og HI’s egoistiske reaksjon peker i den retning. 
Det er ikke dermed sagt hun er en dårlig mor, kanskje hun er selv oppdratt på denne måten, og selv er et resultat av emosjonell utrygghet. 
Da er dette en ypperlig sjanse til å bryte sirkelen. 
Legge armene rundt datteren og si, jeg har kanskje ikke klart å vise deg hvor mye jeg elsker deg, nå skal vi fikse opp i dette sammen. 

Anonymkode: ce4eb...5b4

Har du lest eksempel fra #14?

har du prøvd å forstå hva jeg skrev om samspill og oppvekst?

du er låst i svart-hvitt tenkning, en kommer ingen vei utfra den forståelse, verken barnet eller mor.
En av oppgavene i psykoterapi er å bryte opp i polariserende og kategorisk tenking. Jeg håper legen som behandler dette barnet er en profesjonell psykolog eller psykiater som er godt kjent med dette prinsippet. 

Anonymkode: 97af6...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tror poenget her er at datteren er til samtale om sine problemer og at det HI fikk ut av det er at hun blir sur på sin datter. Det er rimelig drøyt. 
 

Det handler jo om hva datteren føler. Klem representerer kjærlighet, nærhet og trygghet. Det er ikke klemmen i seg selv, billedlig KLEM, men det en klem mellom mor/barn representerer datteren sier hun ikke får hjemme. 
Og når hi da konfronterer datter med det hun har sagt så viser det jo at hun ikke ser henne, og det bekrefter jo det hun uttrykker i samtalen. 
Hvordan skal hun våge å åpne seg opp når hun «får kjeft» etterpå. 
Det er faktisk mange foreldre som ikke gir sine barn emosjonell trygghet. Om dette gjelder hi er umulig å si, men basert på det datteren uttrykker og HI’s egoistiske reaksjon peker i den retning. 
Det er ikke dermed sagt hun er en dårlig mor, kanskje hun er selv oppdratt på denne måten, og selv er et resultat av emosjonell utrygghet. 
Da er dette en ypperlig sjanse til å bryte sirkelen. 
Legge armene rundt datteren og si, jeg har kanskje ikke klart å vise deg hvor mye jeg elsker deg, nå skal vi fikse opp i dette sammen. 

Anonymkode: ce4eb...5b4

Totalt misforstått hva emosjonell støtte er. Den vokser ikke på trærne akkurat, sånn at hvem som helst kan bare ta den og gi den til hvem som helst, i hvilken som helst situasjon…det er ingen garanti at når den ene (mor) gir emosjonell støtte vil den andre (tenåringen) motta den og få en opplevelse av støtte 

Anonymkode: 97af6...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg føler jeg er sinna inni meg. Min tenåring har noen problemer og jeg og henne dro til spesialist. Legen tok opp det psykiske opp som tema for å forklare fysiske plager. Legen gravde og gikk inn på hennes relasjoner til andre.

Det ene førte til andre, og datteren klarte å formulere seg på en måte, der hun indirekte sa at noen av plagene skyldes kanskje at hun aldri har fått skikkelig klem fra meg. 

Faktumet er imidlertid at hun selv ikke er klemmer og liker å holde avstand. Hun har sagt selv hun ikke har behov for klem.

Jeg klarte ikke å dy meg og når vi var hjemme, sa jeg indirekte til henne når begynte hun å savne klem.  Jeg føler jeg ble satt i dårlig lys og legen ble litt " rar" mot meg.  Jeg har aldri opplevd å bli " fornærmet" av andre slik.

Det er ikke riktig at legen sitter meg fil inntrykk da vi har flere timer.  Hva hadde dere gjort ?

Anonymkode: a173b...f32

Hva ville jeg gjort? Tatt en time eller to med en psykolog, sett bort fra alle kommentaren som demoniserer deg som mor - du sørger for at barnet kommer til lege når barnet trenger det, akkurat som en god forelder gjør. Du har lov å bli frustrert og sur akkurat som hvilken som helst voksen i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 97af6...ff1

[Anonym bruker]

Her var det mye meg, jeg og min, hi. Du har åpenbart feilet stort i å gi din datter emosjonell støtte, såpass at dere er endt opp hos spesialist. Da endrer du deg, du skriver ikke buhu på et forum! Bruk tiden du bruker her inne på hyggelige ting sammen med din datter, så skal du se at ting endrer seg.

Anonymkode: dbe7e...7f6

[Anonym bruker]

Men er du sikker på at legen sitter med feil inntrykk da? Det er jo datteren din som skal følges opp, da må det være rom for å uttrykke, rimelig eller urimelig. 
 

Hva jeg ville gjort. Tatt meg en løpetur, forsøkt å lære av det, legge bort egne tanker om fornærmet eller ikke. Hva er egentlig problemet her, hvordan kan dere løse det? Ikke fordel skyld, det hjelper ingen. Ha i bakhodet at ungdom skal være i opposisjon mot foreldre, det er naturens sikring mot innavl, de skal bryte ut av familien når de når den alderen. Da følger det av og til med et perspektiv deretter. Så tar du deg sammen, møter henne med en klem og sier du er glad i henne. Tar det derifra. Elsk meg når jeg minst fortjener det, det er da jeg trenger det mest. Bare for å ha sagt det, hun har ikke gjort noe galt bare fordi hun har uttrykt en følelse og den kanskje virker litt sort/hvitt. Alltid og aldri. Hun skal lære hun også. 

Anonymkode: f5491...a2d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Her var det mye meg, jeg og min, hi. Du har åpenbart feilet stort i å gi din datter emosjonell støtte, såpass at dere er endt opp hos spesialist. Da endrer du deg, du skriver ikke buhu på et forum! Bruk tiden du bruker her inne på hyggelige ting sammen med din datter, så skal du se at ting endrer seg.

Anonymkode: dbe7e...7f6

Fordi ts skriver om seg og sine følelser her inne så betyr ikke det at ta er jeg meg og meg hele tiden i livet sitt. Hva vet du om ts sitter her inne 5 timer om dagen eller om dette er hennes første innlegg? Ta deg sammen! Jeg har selv mye jeg kunne tenkt meg å lufte her inne, men det tør jeg ikke pga slike som deg. Troll

Anonymkode: 8bb45...350