Gå til innhold

Å akseptere det som skjer


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg holder fast på de gode tingene i livet og nyter dem til fulle. Det trenger ikke være så store ting, men nytelsen av å legge seg i en god seng, utsikten fra vinduet, smaken av sjokolade eller lukten av gran på et hogstfelt.

Selv om noe er dritt er det som regel mye som fortsatt er fint.

Anonymkode: 91ca3...379

Jeg ser på det som et av livets normale bølgedaler 

Ingen har et helt flatt liv, man har gode dager og dårlige dager, gode perioder og farlige perioder.

Det må vi ha, uten dalene hadde vi heller ikke satt pris på toppene.

Dalene kan virke urettferdig fordelt, noen får mer enn andre, det er det ikke tvil om, men det kommer en ny topp uansett.

Anonymkode: e92e8...b46

Jeg tenker ofte på denne bønnen / diktet når det er noe som er vanskelig, men som jeg ikke kan gjøre noe med. 

Gud, gi meg sinnsro

til å godta de ting jeg ikke kan forandre.

Mot til å forandre de ting jeg kan,

og forstand til å se forskjellen

Jeg har en underliggende kronisk depresjon, men likevel er jeg litt heldig som ikke kverner på absolutt alt. Ting jeg ikke kunne ha påvirket kverner jeg ikke videre på. 

Men jeg kan være en overtenker på det jeg kunne ha påvirket. Hva burde jeg sagt og gjort i stedet.  Det som hjelper meg best er å snakke med noen om det. Noen ganger må jeg snakke om det flere ganger også, fordi det kan ta tid å kvitte seg med tanken. Men over tid så hjelper det

Anonymkode: 30da0...7ba

Annonse

Jeg aksepterer det som skjer fordi jeg vet jeg ikke har annet valg. Det kan være tøft, men å summere opp hvor uheldig du er, og sammenligne med hvorfor andre ikke er like uheldige som deg, leder aldri til noe godt. Alle har sitt å stri med. Det handler bare om å godta det, så går det over, før det kommer tilbake, så går det over, osv osv. Slik er livet. En humpete ferd.

Anonymkode: 42fc3...145

Noe av det viktigste er å skille mellom det man kan gjøre noe med og det man ikke kan gjøre noe med. Mange har utfordringer med dette. Noen ved at de ikke klarer å la gå det de ikke kan gjøre noe med. Andre ved å bli passiv og ikke ta innover seg at man er sjefen i eget liv. De unnlater dermed å gjøre noe med ting man kan gjøre noe med. 

Det er også viktig å ikke sammenligne seg med andre. 
Det er også viktig å forstå at det man ser av andres liv er bare toppen av isfjellet. Man kan ikke sammenligne hele dybden av eget liv mot kun de beste delene av andres. Da taper man stort sett alltid. 

Mange går også i felle om å tilegne seg flaks når det går bra i stedet for at man faktisk planla og gjorde en innsats. Eller at en tenker at det bra som skjer med andre er flaks. Man gir dem ikke credit for å ha lagt til rette og tatt gode valg. Dette kan bli pasiviserende ved at man selv da setter seg ned og venter på flaksen eller ved at man tenker at man ikke har hatt flaks før, så da trenger man jo ikke en gang prøve. Man kan også gi andre cred for det som går bra med dem, mens man selv tror at man må ha flaks. Motsatt vei har mange en tendens til å gi seg selv skylden når det går dårlig, selv om det er ting som skjedde som var utenfor ens kontroll. Med andre ord forklarer man ofte det positivet som skjer i livet med flaks, mens det negative tilegner man seg selv. Man går da i minus og kan få et dårlig selvbilde. 

En annen ting vi mennesker er gode på er å gi følelser alt for stor vekt. Våkner folk om morgenen etter en fest og føler på fylleangst, så går de ofte igjennom hele festen i hodet for å se hva gale de gjorde eller sa for at de skulle føle seg slik. For vi tenker at det må være en årsak i egne handlinger som kan forklare en følelse. Ser man lenge nok med lupe og overtenker grundig nok, så finner man alltids noe. Det er jo ikke bare slik ved fyllesyke, men også når man gjenerelt føler seg nedstemt eller engstelig. Følelser er ofte påvirket av dopaminballansen og er den i ubalanse så kan vi føle oss trist og engstelig, uten å ha gjort noe som helst gale. Det er viktig å anerkjenne at en dårlig dag rett og slett bare kan være kjemisk eller hormonelll ubalanse og ikke noe man burde angre på fra dagen før. 

For meg har det vært viktig å gjøre opp litt regnskap i livet og passe på at jeg ikke har noe ugjort. Skulle jeg falle fra i dag eller skulle noen av de som står meg nærmest falle fra, så er det ikke noe usagt og ugjort jeg selv eller de vil slite med i ettertid. Jeg har sett venner ha panikk ved dødslei til slektninger fordi det er så mye de skulle sagt og en veldig vanskelig tid for det. Ofte går det ikke og det forfølger dem videre. 

Skjer det noe vondt må man gjennom sorg og aksept for å komme videre. Man får ikke andre kort på hånden enn de man har. Man må spille dem så godt man kan. Og så er det greit å sette seg noen delmål til hva man kan gjøre for å få det annerledes. Om man mistrives i jobben, hva kan man gjøre for å få det bedre? Passivitet fører ikke noe godt med seg om man er på en dårlig plass som gjør en verre. Når man skal få til endring er det lurt å sette seg realistiske mål og se seg selv der man ønsker om noen år. Mennesker fungerer mye bedre med gulrot enn pisk. Fokuser på det som er bra og fokuser på konstruktiv kritikk om noe gikk dårlig. Ikke heng deg opp i "å se filmen" av den dårlige hendelsen igjen og igjen i hodet. Det du ikke får gjort, noe med, får man ikke gjort noe med... 

Lykke til. Håper du kan lære deg noen teknikken for å løfte deg selv opp

Anonymkode: 11bbf...050

Når jeg føler meg overveldet prøver jeg å gjøre et eller annet for å bedre situasjonen. Trenger ikke være en stor ting, det viktigste er følelsen av å ha «gjort noe». Snakk med noen, gå en tur, gjør noen pusteøvelser, rydd litt, det som er innenfor hva du orker og makter akkurat da. 

En annen ting er å komme seg ut av overtenking. Det er lett å henge seg opp i valg man har gjort som ikke ble så bra, og antagelsen om at det man ikke valgte automatisk ville gitt et bedre resultat. Det kan man ikke vite, man må bare gjøre det beste ut av de valgene man tok, og lære av dem.

Mange gode innlegg her. Og husk, det er lov å være deprimert og trist. Men ikke la det få overtaket, og ikke la det sette seg fast. Bli ferdig med det. Det er alltid noe å se fram til, det er alltid noe der ute som kan gi deg noe du trenger. Du må av og til tvinge deg selv opp. Om det virker aldri så meningsløst så vil du etter hvert skjønne at selv små ting kan løfte deg igjen. 

Anonymkode: 42fc3...145

Kommer veldig an på hva du har stått i og hva som er vanskelig å slippe. Det kan være lurt å snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere tankene og hjelpe deg fremover. 
Jeg har selv opplevd kjipe ting siste årene, og klarer ikke helt slippe taket. Dette fordi jeg har så sterk rettferdighetssans og jeg takler dårlig at det motsatte skjer, har behov for å riste noen. Men må på et eller annet vis komme meg videre. I perioder innhenter det meg, men får hjelp for det 

Anonymkode: 8169f...cee

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...