Redd for å ikke bli trodd av foreldre om min angst, jente 15

[Anonym bruker]

Hei

Jeg sliter med angst og vet ikke helt hvor dette har kommet fra. Får bare lyst til å gråte, og gråter i skjult.

Problemet er at jeg har alt. Selv helsesøster ikke tok meg seriøst, følte jeg. 

Hvis jeg forteller til foreldre, så klarer jeg ikke å finne noe jeg mangler. Blir veldig rart.  

Hvordan bør jeg legge frem min sak? Neste ledig vindu har jeg på lørdag.

 

 

Anonymkode: d487e...8fc

[Anonym bruker]

Syns du bare skal si det som det er, ikke pakke det inn i noe.
Er ikke sikkert foreldrene dine sier noe med det samme, slike ting trenger man ofte å fordøye litt før man klarer å svare ordentlig.

Masse lykke til

Anonymkode: 4244d...4ec

[Anonym bruker]

Man kan ha angst uten at det er noe man "mangler".

Angst er veldig slitsomt, men det finnes god hjelp, gode teknikker og behandling. 

Jeg har vært der selv, mange ganger. Det kan hjelpe å minne seg selv om dette: Selv om angstanfall er veldig, veldig ubehagelig, er det ikke farlig. Det er bare ubehagelig, ikke farlig. Og det går over. Hvis angsten kommer tilbake, og tar for mye plass i livet ditt, går det an å få psykoterapi sånn at angsten blir redusert eller helt borte. Jeg lover.

Beskriv symptomene dine til foreldrene dine, fortell dem hvordan du føler deg når du har mye angst. 

Gode foreldre bør klare å lytte, og få deg til å føle deg sett og hørt, når du tar mot til deg og forteller om noe sånt. 

Hvis du ikke blir lyttet til, og føler at angsten blir bagatellisert, er det kanskje noe du "mangler" likevel. 

Anonymkode: d949d...27e

[Anonym bruker]

Er det en grunn til at du ikke tør å fortelle foreldrene dine det?

Du trenger ikke mangle noe i livet for å få angst. Men du trenger støttende voksne rundt deg ❤️ 

Snakk med foreldrene dine, fortell hbordan du har det. Har du en tante, kusine, bestemor eller noen andre du kan snakke med?

Anonymkode: 6f4f8...58f

[Anonym bruker]

Du kan bare vise de meldingen du har skrevet her ❤️.

Jeg vil tro at mamma og pappa kommer til å bli bekymret, og forsøke å forstå situasjonen din sammen med deg da❤️ 

 

l

Anonymkode: e844a...562

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Er det en grunn til at du ikke tør å fortelle foreldrene dine det?

Du trenger ikke mangle noe i livet for å få angst. Men du trenger støttende voksne rundt deg ❤️ 

Snakk med foreldrene dine, fortell hbordan du har det. Har du en tante, kusine, bestemor eller noen andre du kan snakke med?

Anonymkode: 6f4f8...58f

Jeg er redd for å begynne å gråte, og det er uvant for meg. Jeg sutrer eller gråter ikke.  Jeg får skryt for at jeg er sterk. 

Ikke bedre heller å snakke med andre. Ts

Anonymkode: d487e...8fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er redd for å begynne å gråte, og det er uvant for meg. Jeg sutrer eller gråter ikke.  Jeg får skryt for at jeg er sterk. 

Ikke bedre heller å snakke med andre. Ts

Anonymkode: d487e...8fc

Ligner veldig på hvordan jeg hadde det da jeg var tenåring. Og tro meg, jeg "manglet" noe.

Det høres ut som du er vant til å undertrykke følelsene dine.

Jeg hadde et stort behov for å "være sterk". Men under fasaden var det lag på lag med angst. Det der er ikke ekte styrke, det er redsel for å ikke være god nok som gjør at man må være så sterk. Eller redsel for at andre ikke stiller opp. Å kunne vise sårbarhet er et tegn på trygghet, og det gjør oss sterkere. 

Det høres ut som du har det veldig vanskelig. Du har absolutt rett til å være sårbar og ha angst. Livet er ikke en konkurranse, vi skal leve og føle, vi trenger ikke bevise noe. 

Anonymkode: d949d...27e

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er redd for å begynne å gråte, og det er uvant for meg. Jeg sutrer eller gråter ikke.  Jeg får skryt for at jeg er sterk. 

Ikke bedre heller å snakke med andre. Ts

Anonymkode: d487e...8fc

Hvis du er redd for å gråte, kan du få angst pga det. Å få skryt over at man er sterk osv kan være en stor påkjenning hvis man ikke føler det samme selv. Men husk å vise seg "svak" og gråte, vise følelser, det er da man er sterk. Å ikke vise noe er man kald og skrudd av. Følelser er noe som er hos alle mennesker. Som glad, trist, lei, glede seg, grue seg, sinne osv.. jeg tenker du skal ta en liten prat med dine foreldre om dette, og forklare hvordan du har det. Selv om du føler du ikke kan klage osv så er det å snakke ut om det tingen som gjør deg bedre. Når du ikke får utløp på dine følelser eller tanker vil de vokse og bli større

[Anonym bruker]

Alt ubehag er ikke angst. 

Anonymkode: 7779f...8b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Alt ubehag er ikke angst. 

Anonymkode: 7779f...8b1

Det er sant, men det er mange som har angst. All angst er ikke farlig, kan man like gjerne si.  Men det er uansett vondt.

Anonymkode: d949d...27e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg er redd for å begynne å gråte, og det er uvant for meg. Jeg sutrer eller gråter ikke.  Jeg får skryt for at jeg er sterk. 

Ikke bedre heller å snakke med andre. Ts

Anonymkode: d487e...8fc

Det gjør ingenting å gråte, det tåler foreldre, det kan være litt befriende å slippe det ut 😊 

Jeg har selv ei på 15 år som sliter med angst. Av og til sender vi meldinger i stedet for å prate, for da kan det være lettere å sette ord på det. Kanskje det kan hjelpe? 

Anonymkode: ca8ae...e95

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Det er sant, men det er mange som har angst. All angst er ikke farlig, kan man like gjerne si.  Men det er uansett vondt.

Anonymkode: d949d...27e

Det er veldig mange som tror de har angst, men som bare er engstelige. Viktig å ikke sykeliggjøre, det er helt normalt å være litt engstelig innimellom, det er til og med sunt. 

Anonymkode: 15ba4...39c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg er redd for å begynne å gråte, og det er uvant for meg. Jeg sutrer eller gråter ikke.  Jeg får skryt for at jeg er sterk. 

Ikke bedre heller å snakke med andre. Ts

Anonymkode: d487e...8fc

Sterke folk gråter, tenker jeg da. 😊❤️

 

Cirka 20-25 % av befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet. Av disse er det flest som enten opplever spesifikk eller sosial fobi. Det er helt normalt å kjenne på bekymring og uro i løpet av livet.

https://overvinne.no/psykiskhelse/7-tips-for-a-handtere-angst

Anonymkode: 2db6f...792

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 22.1.2025 den 21.22):

Hei

Jeg sliter med angst og vet ikke helt hvor dette har kommet fra. Får bare lyst til å gråte, og gråter i skjult.

Problemet er at jeg har alt. Selv helsesøster ikke tok meg seriøst, følte jeg. 

Hvis jeg forteller til foreldre, så klarer jeg ikke å finne noe jeg mangler. Blir veldig rart.  

Hvordan bør jeg legge frem min sak? Neste ledig vindu har jeg på lørdag.

 

 

Anonymkode: d487e...8fc

Hei! Man kan slite med angst og vanskelige følelser uten å vite hvor det kommer fra og selvom du føler at du har alt så er dine følelser like ekte og virkelige. Du trenger ikke å ha en grunn eller vite hva grunnen er for at du skal kunne ta opp dette og få hjelp og du behøver ikke å ha noen grunn overfor foreldrene dine. Kanskje du kan prøve å snakke med helsesøster en gang til og si at du føler at du trenger hjelp og noen å snakke med og at du ikke følte at det ble forstått helt sist. Eventuelt kan du ta det opp med fastlegen din. 

Anonymkode: b0f28...062

[Anonym bruker]

Kjære deg. ❤️
Har du foreldre du kan prate med, er de en trygg base for deg?

Å være 15 år er tøft, det er ikke uvanlig å ha det slik du har det. Man kan ha det vondt inni seg selv om man har alt man trenger. 
Er det noe spesielt som utløser angsten?  
Angst trenger ikke ha en årsak, eller en årsak du er klar over. 
Angst kan komme av ubalanse i hormoner i kroppen, det kan komme av depresjon, det kan komme av stress, det kan skylde annen underliggende sykdom. 
Om dine foreldre er trygge og tilstede for deg så prater du med dem.
Hvis du ikke tør, har du andre voksne i livet ditt du kan prate med? En tante, onkel, besteforeldre, foreldre til venner?

Det viktigste er at du prater med noen. 

Det er mange krav til dere unge i dag, og det er mye som bringer stress inn i livet deres. Du skal bare si «Jeg har det vondt inni meg, jeg vet ikke hvorfor men jeg trenger hjelp». 
Ikke tenk på at du ikke blir trodd, du skal bli tatt på alvor. 
Om du har snakket med helsesøster (det heter helsesykepleier nå) og du føler du ikke ble trodd så går du til læreren din om det er et alternativ. 
 

Anonymkode: 79d3f...d62