Jeg lurer på hvor vanlig det er å ha slike episoder...

[Anonym bruker]

Les det jeg har skrevet under her og gi meg svar på om dette kan skje. Jeg vet jo at folk krangler i forhold, men jeg klarer ikke å sette grensen for når det er for mye eller når det er sykelig. Jeg har vært i dårlige forhold tidligere og har tilgitt så mye dritt at jeg denne gangen ønsker å vite om dette er veldig usunt eller kan gjøres noe med. Kan legge til at vi tilbringer veldig fine dager sammen og gjør mye moro.

Jeg har vært med en mann i snart ett år. Han er litt småsjalu, og kan virke noe usikker på seg selv og har prøvd seg på å være litt kontrollerende. Jeg har tenkt at det kan jo være litt sånn i begynnelsen, også fordi jeg er ganske uavhengig og muligens veldig åpen for andre mennesker - og han har nok følt på at det virker litt skremmende. Vi har alltid hatt ganske bra diskusjoner på dette etter at han har hatt en reaksjon, og jeg har ofte tenkt at det føles litt bedre med en som krever/gir litt mye oppmerksomhet, enn det motsatte.
Vi har vært lite sammen over helgen (grunnet han har små barn) men sist helg var vi sammen fra fredag til lørdag. Vi gjør ganske mange aktiviteter som han elsker og som jeg utforsker, som f.eks ski, men denne lørdagen var vi hos meg og så på tv på kvelden. Vi var begge ganske trette og ved 23-tiden så sa jeg at vi bare så ferdig det programmet og så kunne vi gå å legge oss. På kort tid sovnet han, og jeg satt og glapp med øynene selv - så vi ble sittende. Min datter satt også i stua (hun er 19). 
Vi våknet omsider og tok tak i oss selv for å gå på badet. Jeg ryddet ferdig i stua, han gikk på badet. Da jeg kom inn til han, så jeg at noe var på ferde men ignorerte det. Så kom han tilbake til meg og var sint på meg fordi jeg hadde latt han sovne, fordi jeg hadde sagt at vi skulle legge oss 23 og så plutselig var klokke midnatt, han var sint og flau fordi han hadde sovnet foran min datter, han mente at jeg ikke kunne si at vi skulle legge oss 23 og så ikke "holde ord"....han var ikke agressiv når han sa dette men sint var han.
Jeg ga han ikke så mye som en sjanse til å ha rett og avviste alle anklagene han kom med. Så gikk han og la seg. Da jeg kom inn la jeg meg ved siden av og lukket øynene, men etter fem minutter så snudde han seg og tok opp igjen diskusjonen. Jeg gjentok mitt ståsted og han ble passe frustrert, og sa at jeg ikke var interessert i å ta denne diskusjonen midt på natta. Jeg la meg til å sove mens jeg hørte han ikke var bra der han lå. 
Morgenen etter så våknet han med samme argumenter men etter litt så innså han hvor feil han tok og at han hadde gått langt over streken. Vi fikk en lite hyggelig søndag da den var preget av denne diskusjonen, og så dro han hjem til seg.

Etter dette så har jeg bedt om en liten pause fra all kommunikasjon unntatt meldinger. Han har gått noe i forsvar og mener at jeg ved å ikke ha kontakt gjør dette vanskeligere. Han har også sagt unnskyld, innrømmet at han har et problem og er villig til å gå i seg selv for å finne ut av det. Han mener han trenger meg for dette, jeg skulle ønske han sa terapeut. 

Uansett, dette har skjedd ved flere anledninger og det måtte altså komme til en krise for at han skulle ta det alvorlig nok til å ønske å gjøre noe med det. 
 

Anonymkode: 10dd1...dd4

[Østerdølen]

Løp!!!Alle røde lamper,flagg og sirener lyser og uler!!!!

[Anonym bruker]

HI

Østerdølen skrev (1 minutt siden):

Løp!!!Alle røde lamper,flagg og sirener lyser og uler!!!!

Jeg hører deg, skal innrømme at det uler litt hos meg også. Men han er en så fantastisk person ellers, hvordan kan dette være en rød lampe. Kan han ikke jobbe med det ? Altså, jeg ville jo aldri flyttet sammen han før jeg var helt bombesikker, men bør han ikke få en sjanse....?

Anonymkode: 10dd1...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

HI

Jeg hører deg, skal innrømme at det uler litt hos meg også. Men han er en så fantastisk person ellers, hvordan kan dette være en rød lampe. Kan han ikke jobbe med det ? Altså, jeg ville jo aldri flyttet sammen han før jeg var helt bombesikker, men bør han ikke få en sjanse....?

Anonymkode: 10dd1...dd4

Sånn bortsett fra når han er sjalu, kontrollerende og lager diskusjon og blir sint av filleting mener du? At du har vært i dårlig forhold før, er jo og er rødt flagg i dette, for du har ikke de samme grensene for hva som tolereres og ikke enn folk som ikke har vært utsatt for det.

Anonymkode: e2c34...c0a

[Anonym bruker]

Uler ikke helt hos meg, mer umodent og nykker, det er heldigvis mulig å sette på plass så lenge han skjønner selv at han er problemet. 

Anonymkode: 49b1b...7b4

[Anonym bruker]

Alle kan ha en dårlig dag, være gretten eller irritert. Det er lov, men veldig sjelden og veldig kort. Om dette er en engangshendelse så ville jeg arkivert den under "til vurdering". Det jeg reagerer på er at han ikke lar det ligge. Han tar det opp igjen og igjen og at det så brått er du som "lager et problem". Det var da helt åpenbart han som gjorde det. Hvis dere ellers har det fin sammen og dere både kan kommunisere, krangle og bli venner igjen uten at det er du som gir deg, så ville jeg ikke lagt så vekt på det. Om dere derimot stadig havner i den samme røra, der han gir deg skyld for noe han burde ta ansvar for selv, ikke lar ting ligge og så snur ting til at det er du som er den urimelige, så ville jeg vært langt mer obs. 

Anonymkode: 37aca...5bb

[Anonym bruker]

Hadde gjort det slutt veldig raskt, dette kommer bare til å eskalere. For din egen del og for din datters del kom deg bort fra han

Anonymkode: 056f7...683

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å skjønne konflikten her. Ble han sint på deg fordi han selv sovnet? Kan han ikke gå å legge seg selv om han føler for det?

Jeg hadde vært superklar på at slik oppførsel er uakseptabelt, spesielt at han tar det opp igjen og ødelegger hele neste dag pga en bagatell. 

Anonymkode: 829e5...bcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Men han er en så fantastisk person ellers,

Bortsett fra at han har alle trekkene til en som undertrykker, mishandler og dreper sin kvinne om han føler han mister kontrollen? 

Anonymkode: 44670...df5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg sliter med å skjønne konflikten her. Ble han sint på deg fordi han selv sovnet? Kan han ikke gå å legge seg selv om han føler for det?

Jeg hadde vært superklar på at slik oppførsel er uakseptabelt, spesielt at han tar det opp igjen og ødelegger hele neste dag pga en bagatell. 

Anonymkode: 829e5...bcb

Jepp, siden jeg hadde sagt at vi skulle legge oss om fem minutter, og at han sovnet i mellomtiden, så angrep han meg for å ha "endret mening" og sett tv lenger enn det jeg hadde sagt...jeg ser jo at det ikke er greit, og jeg rikket ikke en millimeter  for hans anklager. Det skal legges til at vi var utslitt begge to etter en lang dag på ski, men han har hatt slike "utbrudd" tidligere dersom jeg har sagt at jeg pusser tenna og så har jeg gjort fire ting til som gjør at jeg blir litt forsinket til leggetid. 

Jeg har full tro på at han kan bli bedre og legge av seg slike ting hvis han jobber med det, MEN, jeg er ikke så sikker på om jeg vil investere tid og energi på nok en person som ikke har kontroll på følelsene sine. Jeg har allerede gitt mye tid og energi til en umulig eksmann, jeg har oppdratt tre barn på egen hånd. Nå er det tid for meg og gjerne en annen person sammen med meg, men nå er vi begge ca 50 år og jeg synes at vi nå burde ha noe kontroll på hva som skal til for å oppføre seg ordentlig.

Anonymkode: 10dd1...dd4

[Anonym bruker]

Hadde han vært 20 år og aldri hatt samboer før kunne jeg vært enig med deg. Da kunne vi kanskje skrevet det på kontoen for umoden egoisme som må files vekk. 

Men en 50 åring? Ikke sjans i havet! Å begynne oppdra voksne menn er helt uaktuelt, og den type egoistiske tanker er noe av det minst sjarmerende jeg kan tenke meg, helt på linje med å være gjerrig.

Hadde aldri brukt mine voksne år på en mann som er så opphengt i sine egne tanker og kontrollbehov 

Anonymkode: 143cb...164

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk se at han syntes det var flaut å sovne foran datteren din. Kan drt være at hen ble litt satt og, og mulig han er ekstra gretten når han er trøtt. Det gir han kake rett til å oppføre seg dårlig. Men det finnes mange som må kontrollere seg litt ekstra når de er trøtte.

Når dét er sagt, om dette kommer opp flere ganger og han ikke gir seg så han han kanskje problemer med å gå videre. Og det er ikke akkurat ett godt tegn. Og hvis han på toppen av det kontrollerer deg og bestemmer små og store detaljer, ville jeg avsluttet før det går for langt.

Anonymkode: 72663...f44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan faktisk se at han syntes det var flaut å sovne foran datteren din. Kan drt være at hen ble litt satt og, og mulig han er ekstra gretten når han er trøtt. Det gir han kake rett til å oppføre seg dårlig. Men det finnes mange som må kontrollere seg litt ekstra når de er trøtte.

Når dét er sagt, om dette kommer opp flere ganger og han ikke gir seg så han han kanskje problemer med å gå videre. Og det er ikke akkurat ett godt tegn. Og hvis han på toppen av det kontrollerer deg og bestemmer små og store detaljer, ville jeg avsluttet før det går for langt.

Anonymkode: 72663...f44

HI
Ja,jeg ser også den. Men altså, hvis jeg er borte og er trøtt, så klarer jeg å kjenne at det kommer og sovner ikke uten at jeg skjønner at jeg sovner. Og hvis jeg skulle sovne, så forventer jeg ikke at noen vekker meg fordi de skjønner at det er flaut, og hvis ingen vekker meg så kanskje jeg sier fra at neste gang så vekk meg slik at jeg ikke sover foran noen - men jeg lar det ikke gå utover noen og blir sint på dem for noe som er mitt hele og fulle ansvar. 

Anonymkode: 10dd1...dd4

[LillaGorilla♥♥]

Han er totalt urimelig som blir sint på deg for noe du ikke har noe skyld i. Han er totalt urimelig som gnæger og gnæger og ikke kan la det ligge, og lager dårlig stemning lenge etterpå og ødelegger neste dag for det som faktisk er en bagatell. 

Han er en sånn som kommer til å kvele deg med dårlig stemning, sinne og sutring, og gnæge helt til du gir deg. Og få deg til å føle at alt er din feil. 

Pluss på at han er kontrollerende på toppen.

Jeg hadde aldri orka dette her. Det er ikke sunt å leve slik i lengden.

[Anonym bruker]

 

LillaGorilla♥♥ skrev (29 minutter siden):

Han er totalt urimelig som blir sint på deg for noe du ikke har noe skyld i. Han er totalt urimelig som gnæger og gnæger og ikke kan la det ligge, og lager dårlig stemning lenge etterpå og ødelegger neste dag for det som faktisk er en bagatell. 

HI 

Problemet mitt er jo at han innser dette selv og vil gjøre noe med det. Problemet mitt er at vi har hatt uttallige lignende diskusjoner der han har blitt irritert eller sint for noe jeg har gjort som er helt vanlig, men ikke planlagt. Når jeg tenker meg om så er det både urimelig men ikke minst helt uforståelig at han tar opp disse tingene som en konflikt, og jeg merker at jeg er både sliten og lei. 
Det å la han prøve og jobbe med det, vil jo si at han må skjønne hvorfor han gjør det. Jeg kan ikke hjelpe han, selv om han ønsker det, jeg hadde håpet han ønsket proff hjelp på det punktet - det er kanskje det eneste som kan hjelpe.

Jeg er bekymret for planen ila de neste to årene er at jeg flytter fra der jeg bor og til han en times kjøretur unna. Barna mine er store og flytter snart ut, men jeg har likevel et lite nettverk og en trygghet i det her jeg bor. Så det koster meg utrolig mye å ta det valget - derfor må jeg være 100% sikker på at det funker mellom oss.

Anonymkode: 10dd1...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

 

HI 

Problemet mitt er jo at han innser dette selv og vil gjøre noe med det. Problemet mitt er at vi har hatt uttallige lignende diskusjoner der han har blitt irritert eller sint for noe jeg har gjort som er helt vanlig, men ikke planlagt. Når jeg tenker meg om så er det både urimelig men ikke minst helt uforståelig at han tar opp disse tingene som en konflikt, og jeg merker at jeg er både sliten og lei. 
Det å la han prøve og jobbe med det, vil jo si at han må skjønne hvorfor han gjør det. Jeg kan ikke hjelpe han, selv om han ønsker det, jeg hadde håpet han ønsket proff hjelp på det punktet - det er kanskje det eneste som kan hjelpe.

Jeg er bekymret for planen ila de neste to årene er at jeg flytter fra der jeg bor og til han en times kjøretur unna. Barna mine er store og flytter snart ut, men jeg har likevel et lite nettverk og en trygghet i det her jeg bor. Så det koster meg utrolig mye å ta det valget - derfor må jeg være 100% sikker på at det funker mellom oss.

Anonymkode: 10dd1...dd4

Nei nei nei!

Anonymkode: 44670...df5

[Anonym bruker]

Hvis dere hadde vært 20 og dette var første seriøse kjæresteforholdet, kanskje.

Men når dere er godt voksne så er jo dette et personlighetstrekk. Og når det skjer gang på gang, så er jo det bevis nok. 
Det er jo ikke sikkert det utvikler seg til noe verre. Men det er jo slitsomt nok å ha det sånn ofte, er det noe du ønsker å bruke livet ditt på? 

Anonymkode: fd04f...256

[Anonym bruker]

At du soser litt rundt og pusser tenna litt senere enn planlagt, eller at han sovner på sofan er overhodet ikke noen konflikt!

At han anser slike ting som en konflikt er et kjempestort rødt flagg.

Hadde aldri, virkelig aldri, flyttet fra nettverket mitt for å bo sammen med en sånn mann.

Anonymkode: 143cb...164

[Anonym bruker]

Jeg hadde antakelig slått opp. Eller muligens gitt ham en eneste sjanse til å vise at han kunne stoppe idiotien tvert når du sier NÅ gir du deg. Hvis han ikke hadde stoppet da, ville jeg slått opp. 

Anonymkode: cf75b...8b2

[Anonym bruker]

Gud hjelpe, løp! Fort og langt. Nå.

Anonymkode: 094e3...606

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

 

HI 

Problemet mitt er jo at han innser dette selv og vil gjøre noe med det. Problemet mitt er at vi har hatt uttallige lignende diskusjoner der han har blitt irritert eller sint for noe jeg har gjort som er helt vanlig, men ikke planlagt. Når jeg tenker meg om så er det både urimelig men ikke minst helt uforståelig at han tar opp disse tingene som en konflikt, og jeg merker at jeg er både sliten og lei. 
Det å la han prøve og jobbe med det, vil jo si at han må skjønne hvorfor han gjør det. Jeg kan ikke hjelpe han, selv om han ønsker det, jeg hadde håpet han ønsket proff hjelp på det punktet - det er kanskje det eneste som kan hjelpe.

Jeg er bekymret for planen ila de neste to årene er at jeg flytter fra der jeg bor og til han en times kjøretur unna. Barna mine er store og flytter snart ut, men jeg har likevel et lite nettverk og en trygghet i det her jeg bor. Så det koster meg utrolig mye å ta det valget - derfor må jeg være 100% sikker på at det funker mellom oss.

Anonymkode: 10dd1...dd4

Jeg trodde det var snakk om litt yngre folk her, men 50, da burde han ha jobbet med det her for lenge siden. Det er neppe noe som dukket opp av det blå. 
 

Ikke flytt. 

Anonymkode: 49b1b...7b4