Anonym bruker Skrevet 17. januar #1 Del Skrevet 17. januar Selv har jeg begynt å tenke veldig mye på ungdomstiden min. Ikke at jeg var veldig bevisst i det. Helt til noen sa helt uoppfordret: Det er vanlig å begynne å resonnere over ungdomstiden i denne alderen. Da følte jeg meg truffet. Jeg har mer enn en gang sittet og tenkt på den første kjærligheten og så videre. Hva med dere andre? Anonymkode: b9efa...bf4 Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 17. januar #2 Del Skrevet 17. januar 53 år og kjenner meg ikke igjen. Jeg trives i alderen jeg er i og tenker sjelden på fortiden. Anonymkode: dbafa...573 Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/#findComment-150175978 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 17. januar #3 Del Skrevet 17. januar Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg dveler ikke mye ved det. Men når lidenskapen ikke er det den en gang var da går tankene av og til tilbake til ungdomstiden. For meg er den første kjærligheten veldig mye, og veldig mange. Ikke det at jeg hadde mange kjærester eller lå med mange, men jeg var ofte forelsket, og det var en utrolig deilig følelse. Selv om den var hemmelig, og jeg aldri fortalte om det. Den var veldig ung, og helt hemmelig altså. Den følelsen savner jeg av og til. Anonymkode: 31524...d2e Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/#findComment-150175991 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 17. januar #4 Del Skrevet 17. januar Anonym bruker skrev (1 time siden): Selv har jeg begynt å tenke veldig mye på ungdomstiden min. Ikke at jeg var veldig bevisst i det. Helt til noen sa helt uoppfordret: Det er vanlig å begynne å resonnere over ungdomstiden i denne alderen. Da følte jeg meg truffet. Jeg har mer enn en gang sittet og tenkt på den første kjærligheten og så videre. Hva med dere andre? Anonymkode: b9efa...bf4 Jeg har blitt kontaktet av to av dem.. så det er nok ikke uvanlig Anonymkode: 05b2a...459 Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/#findComment-150175997 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 17. januar #5 Del Skrevet 17. januar Anonym bruker skrev (6 minutter siden): Jeg har blitt kontaktet av to av dem.. så det er nok ikke uvanlig Anonymkode: 05b2a...459 Det er litt morsomt, og spesielt. Det er også et veldig spesielt vennskap en har i ungdomstiden. Et veldig ærlig og ekte vennskap. Det gjelder også den sterke tiltrekningen en kjenner på. Jeg vil røre minst mulig ved det. Jeg er mann og husker ei jente som hadde en helt utrolig status i mitt unge sinn. Hun var helt uvirkelig pen. Jeg våget knapt nok prate med henne. Det er til å le av i dag. Men den følelsen var helt unik og fin, og jeg håper aldri jeg møter henne igjen. Det vil ødelegge alt. Minner bør være minner. Jeg har faktisk i senere tid også tenkt på hvor merkelig den unge forelskelsen er. Jeg kan av og til tenke hvor underlig det er å være forelsket når hennes foreldre er inne i bildet. De hører på en måte inn i bildet. Det er veldig uskyldig, men også en vakker forelskelse. Akkurat som at hun er prinsessen, mens hennes far og mor er kongen og dronningen. Litt som å være forelsket i Askepott med de tre nøttene, og litt som å være forelsket i Tommy eller Annicka i Pippi. En vakker og drømmende forelskelse som bare finnes i barndommen. Anonymkode: 31524...d2e Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/#findComment-150176003 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 18. januar #6 Del Skrevet 18. januar Anonym bruker skrev (8 timer siden): Det er litt morsomt, og spesielt. Det er også et veldig spesielt vennskap en har i ungdomstiden. Et veldig ærlig og ekte vennskap. Det gjelder også den sterke tiltrekningen en kjenner på. Jeg vil røre minst mulig ved det. Jeg er mann og husker ei jente som hadde en helt utrolig status i mitt unge sinn. Hun var helt uvirkelig pen. Jeg våget knapt nok prate med henne. Det er til å le av i dag. Men den følelsen var helt unik og fin, og jeg håper aldri jeg møter henne igjen. Det vil ødelegge alt. Minner bør være minner. Jeg har faktisk i senere tid også tenkt på hvor merkelig den unge forelskelsen er. Jeg kan av og til tenke hvor underlig det er å være forelsket når hennes foreldre er inne i bildet. De hører på en måte inn i bildet. Det er veldig uskyldig, men også en vakker forelskelse. Akkurat som at hun er prinsessen, mens hennes far og mor er kongen og dronningen. Litt som å være forelsket i Askepott med de tre nøttene, og litt som å være forelsket i Tommy eller Annicka i Pippi. En vakker og drømmende forelskelse som bare finnes i barndommen. Anonymkode: 31524...d2e Jeg har møtt den ene av dem som tok kontakt igjen, og det ødela ingen minner. Følelsene var der fortsatt. Og på en måte var de enda sterkere. Det kommer jo helt an på om man har vokst i ulike retninger da, men det var som om vi fortsatt så hverandre som vi gjorde den gangen. I mine øyne var han mye kjekkere nå enn da han var ung, og han sa i alle fall det samme om meg.. at årene bare hadde gjort meg enda mer tiltrekkende.. Anonymkode: 05b2a...459 Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144452118-er-du-over-50-%C3%A5r-da-er-kanskje-dette-noe-for-deg/#findComment-150176033 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå