Datteren min vil donere egg

[Anonym bruker]

Og jeg sliter med å godta det. Hun ønsker ikke barn selv og tenker at hun kan gjøre en god gjerning ved å hjelpe andre. Men jeg får helt hetta av å tenke på at det lever et barn med vår dna som vi ikke får kjenne. 
 

Er tankene mine helt sprø eller kan noen relatere til følelsene mine om denne saken?

Og ja, jeg vet at hun er voksen og bestemmer selv, men så lenge hun diskuterer det med meg så har jeg lov til å ha en mening. 

Anonymkode: bd5b3...a90

[Anonym bruker]

Det finnes vel langt verre ting din datter kunne ha funnet på.

Jeg har to barn etter eggdonasjon.  EVIG takknemlig til den snille kvinnen som donerte. De er 200% mine barn, tenker aldri på at de bærer på en annens dna. De er mine på alle måter slik jeg opplever det. Skjønner ikke helt hvorfor du tillegger det så stor vekt at din datters arvestoffer skal finnes i et barn som aldri blir familie (for deg). Det er relasjoner, omsorg og tilknytning som skaper familie. 

Anonymkode: 6ab30...a89

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Det finnes vel langt verre ting din datter kunne ha funnet på.

Jeg har to barn etter eggdonasjon.  EVIG takknemlig til den snille kvinnen som donerte. De er 200% mine barn, tenker aldri på at de bærer på en annens dna. De er mine på alle måter slik jeg opplever det. Skjønner ikke helt hvorfor du tillegger det så stor vekt at din datters arvestoffer skal finnes i et barn som aldri blir familie (for deg). Det er relasjoner, omsorg og tilknytning som skaper familie. 

Anonymkode: 6ab30...a89

Nja, det er ikke bare relasjoner, omsorg og tilknytning som skaper familie. Det er jo også dna i aller høyeste grad.

Anonymkode: 14a2b...ee6

[Anonym bruker]

Jeg ville også donere egg, men så fikk jeg aldri gjort det før jeg måtte operere livmora. 
 

Mine tanker er; det er bare egg. Det er ikke noe jeg har en relasjon til. Vi kvinner er jo bygd sånn at vi sløser de jo bort hver eneste mnd. De går bare til spille. Tenk for en gave det må være å kunne donere det til noen som virkelig trenger det og virkelig kommer til å elske det barnet ihjel! Om jeg kunne fått lov til det hadde det vært en ære. Jeg trengte ikke eggene. 

Anonymkode: 493ef...7d8

[Anonym bruker]

Den tanken som slår meg er spørsmålet om du ville ha reagert på samme måte om det var din sønn som donerte sperm.

Selv om det er lettere å donere sperm enn egg, og det er mer vanlig så er det den samme greia. For at det skal bli et barn trenger man begge deler.

En annen ting, syns egentlig det ikke virker som om du egentlig har problemer med selve donasjonen, men heller det at din datter ikke ønsker egne barn. Det kan endre seg, og det at hun har donert noen egg er ikke til hinder for å få barn senere 

Anonymkode: 7058d...670

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Nja, det er ikke bare relasjoner, omsorg og tilknytning som skaper familie. Det er jo også dna i aller høyeste grad.

Anonymkode: 14a2b...ee6

Men egget og DNAet påvirkes faktisk av den kroppen de bæres i. Veldig interessant å lese om, kanskje det gjør at valget føle bedre for deg? 
 

jeg må innrømme at jeg har et meget avslappet forhold til dette. Det er bare celler, flott om noen kan og vil bruke de. 

Anonymkode: eed67...dd6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Den tanken som slår meg er spørsmålet om du ville ha reagert på samme måte om det var din sønn som donerte sperm.

Selv om det er lettere å donere sperm enn egg, og det er mer vanlig så er det den samme greia. For at det skal bli et barn trenger man begge deler.

En annen ting, syns egentlig det ikke virker som om du egentlig har problemer med selve donasjonen, men heller det at din datter ikke ønsker egne barn. Det kan endre seg, og det at hun har donert noen egg er ikke til hinder for å få barn senere 

Anonymkode: 7058d...670

Ja, jeg hadde reagert likt og nei, det er ikke min datters valg om å ikke få barn som er min bekymring. 
 

hi

Anonymkode: bd5b3...a90

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og jeg sliter med å godta det. Hun ønsker ikke barn selv og tenker at hun kan gjøre en god gjerning ved å hjelpe andre. Men jeg får helt hetta av å tenke på at det lever et barn med vår dna som vi ikke får kjenne. 
 

Er tankene mine helt sprø eller kan noen relatere til følelsene mine om denne saken?

Og ja, jeg vet at hun er voksen og bestemmer selv, men så lenge hun diskuterer det med meg så har jeg lov til å ha en mening. 

Anonymkode: bd5b3...a90

Skjønner deg veldig godt. Hvis mitt barn forteller meg om en slik intensjon, så vil jeg si ifra tydelig hva jeg mener - dette er ikke helt uproblematisk, et barn som er 50% genetisk vår familie som absolutt ikke har kjennskap eller tilknytning til oss er ikke greit. Hvis det er så sterkt ønske at det ikke går an å ombestemme seg, så kan jeg strekke meg til åpen donasjon sånn at barnet kan finne sin genetisk familie..

Anonymkode: f80ab...f3c

[Anonym bruker]

Jeg føler på samme måte, men jeg synes det er fint det finnes kvinner som ikke gjør det. Jeg tenker jo at folk som blir gravide med donorer er foreldre på samme måte som at adoptivforeldre er det.

Men jeg kunne aldri donert selv, for meg føles det som å gi bort et barn. Jeg ville for alltid tenkt at det var barn der ute som egentlig er mine, lurt på hvordan de har det osv. Hadde blitt bare elendighet av det. Så det er fint sånne som meg slipper å donere 

Skjønner godt det blir vanskelig når du og din datter ikke ser likt på dette...

Anonymkode: bf23c...59f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og jeg sliter med å godta det. Hun ønsker ikke barn selv og tenker at hun kan gjøre en god gjerning ved å hjelpe andre. Men jeg får helt hetta av å tenke på at det lever et barn med vår dna som vi ikke får kjenne. 
 

Er tankene mine helt sprø eller kan noen relatere til følelsene mine om denne saken?

Og ja, jeg vet at hun er voksen og bestemmer selv, men så lenge hun diskuterer det med meg så har jeg lov til å ha en mening. 

Anonymkode: bd5b3...a90

Ville brukt det japanske trikset med å stille 5 hvorfor spørsmål, sånn at hun selv oppdager hva som ligger bak et sånt ønske. Det er som regel ikke det som ligger på overflaten 

som et eksempel: 

jeg vil donere egg- hvorfor?-for å hjelpe andre for å få barn- hvorfor?- for å gjøre en god gjerning- hvorfor vil du gjøre en god gjerning? - for å få anerkjennelse/aksept/kjærlighet fra andre- hvorfor ?- fordi jeg ikke kjenner det nå- hvorfor? - 

 

Anonymkode: f80ab...f3c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner deg veldig godt. Hvis mitt barn forteller meg om en slik intensjon, så vil jeg si ifra tydelig hva jeg mener - dette er ikke helt uproblematisk, et barn som er 50% genetisk vår familie som absolutt ikke har kjennskap eller tilknytning til oss er ikke greit. Hvis det er så sterkt ønske at det ikke går an å ombestemme seg, så kan jeg strekke meg til åpen donasjon sånn at barnet kan finne sin genetisk familie..

Anonymkode: f80ab...f3c

Etter hva jeg har skjønt så kan barnet få vite om sin biologiske/genetiske (er usikker på korrekt definisjon) når det er 15 år. Så det er også noe å ta med i vurderingen selv om man ikke er nødt til å godkjenne møte. 
 

Jeg er ambivalent da jeg har venninner som har fått barn både ved sæddonasjon og surrugati og ser at barna er 100 % deres. Så jeg er ikke prinsipielt mot donasjon, bare ikke fra mitt barn 🙈🥹

hi

Anonymkode: bd5b3...a90

[Anonym bruker]

Det å donere egg kan faktisk gjøre det vanskeligere å bli gravid. 

Anonymkode: 52400...a95

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din frustrasjon. Jeg ville tenkt at hun er et umodent fjols som liksom skal gjøre en god gjerning. Både det å donere, og det at hun ikke skal ha barn ville provosert meg. Om hun ikke får barn er noe helt annet, men at det er et bevisst valg ville jeg tolket som veldig egoistisk og uklokt. Litt samme motivasjon som fanatiske veganere og klimaforkjempere. Heldigvis er det ikke bare lov, men også veldig vanlig å ombestemme seg når en blir klokere.

Om hun velger å donere egg når hun vet at det snart er for sent å få barn selv, da er det noe annet. Da er det et større element av god gjerning i det. Som ung er det bare opprørsk og umodent.

Anonymkode: 47997...d6c

[prekæs]

Å donere egg trenger hun ikke opplyse om til noen. Hun burde da virkelig holdt kjeft om dette med mindre hun vil oppfattes som edel og unik. Jeg tror jammen jeg ville sagt det og jeg, hvis jeg opplevde det samme.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Jeg skjønner din frustrasjon. Jeg ville tenkt at hun er et umodent fjols som liksom skal gjøre en god gjerning. Både det å donere, og det at hun ikke skal ha barn ville provosert meg. Om hun ikke får barn er noe helt annet, men at det er et bevisst valg ville jeg tolket som veldig egoistisk og uklokt. Litt samme motivasjon som fanatiske veganere og klimaforkjempere. Heldigvis er det ikke bare lov, men også veldig vanlig å ombestemme seg når en blir klokere.

Om hun velger å donere egg når hun vet at det snart er for sent å få barn selv, da er det noe annet. Da er det et større element av god gjerning i det. Som ung er det bare opprørsk og umodent.

Anonymkode: 47997...d6c

Hvis det snart er for sent å få barn selv, er det også for sent å donere egg. Man må være ung for å kunne donere egg.

Anonymkode: be2ce...a33