Gå til innhold

Hvor fort blir du irritert på sånt?


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Men jeg maser jo ikke? Jeg går bare konstant å rydder etter ham når alt har stått framme en uke eller to. Og setter/legger tingene på vask når de stinker eller har nok brune flekker🤢 Han hører jo ikke noe om dette, det har jeg gitt opp for lengst. Da får bare jeg kjeft. 

Anonymkode: da907...fc2

Hvorfor gidder du? 

Anonymkode: 71101...08b

Fortsetter under...

Tipper alle dere som sier HI er masete, hadde vært akkurat like frustrerte og lei som HI er om dere hadde hatt en sånn mann! 

Som en annen skrev; vil han oppføre seg som en umoden tenåring, kan han flytte hjem til mamma!

Anonymkode: 930e3...3fa

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg gjør jo egentlig ikke det da

Anonymkode: da907...fc2

Hvis du fortsetter å rydde uten å si noe, fordi han blir sur, så gidder du i praksis selv om du i teorien er uenig. 
 

Jeg ville blitt sur ja, forventer at voksne folk har en viss grunnleggende evne til å rydde etter seg selv. Det skal noen eksepsjonelle, personlige egenskaper til for å veie opp den der. Jeg er ikke satt på denne jorden for å bruke tiden på å rydde opp i andres rot. 

Anonymkode: 71101...08b

Been there, done that- never again.

Jeg gikk akkurat fra verdens snilleste mann etter 20 års samboerskap.

Mye av grunnen var det du skisserer i hi, HI.

Jeg klikket! Det hørest ut som bagateller for de som ikke har opplevd dette, men sånn halveisjobbing tar knekken på all omsorg og kjærlighet i et forhold for enkelte. Da er det nesten bedre å bare måtte gjøre alt av husarbeid selv.

Jeg prøvde alt de siste 15 årene. ALT! Overse, ignorere, rydde bort, bite det i meg, lempe alt av hans rot på et sted/oppi senga hans, vaske kun egne og barnas klær, samlivskurs for oss begge. ALT! Ingenting funket. De siste tre årene har jeg vært syk og sinna konstant. På et tidspunkt trodde jeg alvorlig talt at hjertet var i ferd med å stoppe pga innebygd og opphopet sinne mot mannen.

Nå er jeg singel på 5 måneden og livet smiler. ;) 

Anonymkode: 44aa5...691

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Been there, done that- never again.

Jeg gikk akkurat fra verdens snilleste mann etter 20 års samboerskap.

Mye av grunnen var det du skisserer i hi, HI.

Jeg klikket! Det hørest ut som bagateller for de som ikke har opplevd dette, men sånn halveisjobbing tar knekken på all omsorg og kjærlighet i et forhold for enkelte. Da er det nesten bedre å bare måtte gjøre alt av husarbeid selv.

Jeg prøvde alt de siste 15 årene. ALT! Overse, ignorere, rydde bort, bite det i meg, lempe alt av hans rot på et sted/oppi senga hans, vaske kun egne og barnas klær, samlivskurs for oss begge. ALT! Ingenting funket. De siste tre årene har jeg vært syk og sinna konstant. På et tidspunkt trodde jeg alvorlig talt at hjertet var i ferd med å stoppe pga innebygd og opphopet sinne mot mannen.

Nå er jeg singel på 5 måneden og livet smiler. ;) 

Anonymkode: 44aa5...691

Ja, nettopp! Hver gang han gjør noe halvveis og jeg må rydde opp eller fullføre så føles det jo som han ikke har gjort en drit, fordi jeg må være involvert i alt, se over, fikse det. 

Støvsuger han blir støvsugeren stående der han forlot den, med kontakten i. Og alt som ble flyttet på for å komme til blir stående midt på gulvet/på bordet/ på feil sted. Støvsuger han sofaen så ligger alle pynteputer bare i en haug på gulvet etterpå. Ingenting blir gjort ferdig. Vi mangler lister i nesten alle rom fordi gan har pusset opp der og orker ikke ta det siste. De rommene jeg har tatt er ferdige. Og sier jeg noe så får jeg kjeft for han støvsugde jo, "er ingenting bra nok for deg?"

Han ser det ikke, og kommer aldri til å se det. Nå er ikke min snill heller, så enste jeg har blitt for er barna. Men de også får det jo bedre uten ham hver enste dag. 

Anonymkode: da907...fc2

Annonse

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, nettopp! Hver gang han gjør noe halvveis og jeg må rydde opp eller fullføre så føles det jo som han ikke har gjort en drit, fordi jeg må være involvert i alt, se over, fikse det. 

Støvsuger han blir støvsugeren stående der han forlot den, med kontakten i. Og alt som ble flyttet på for å komme til blir stående midt på gulvet/på bordet/ på feil sted. Støvsuger han sofaen så ligger alle pynteputer bare i en haug på gulvet etterpå. Ingenting blir gjort ferdig. Vi mangler lister i nesten alle rom fordi gan har pusset opp der og orker ikke ta det siste. De rommene jeg har tatt er ferdige. Og sier jeg noe så får jeg kjeft for han støvsugde jo, "er ingenting bra nok for deg?"

Han ser det ikke, og kommer aldri til å se det. Nå er ikke min snill heller, så enste jeg har blitt for er barna. Men de også får det jo bedre uten ham hver enste dag. 

Anonymkode: da907...fc2

Tiden er din viktigste ressurs, ikke kast den bort på sånne fjols. 
 

 

Anonymkode: 71101...08b

Anonym bruker skrev (På 15.1.2025 den 11.55):

Ja, nettopp! Hver gang han gjør noe halvveis og jeg må rydde opp eller fullføre så føles det jo som han ikke har gjort en drit, fordi jeg må være involvert i alt, se over, fikse det. 

Støvsuger han blir støvsugeren stående der han forlot den, med kontakten i. Og alt som ble flyttet på for å komme til blir stående midt på gulvet/på bordet/ på feil sted. Støvsuger han sofaen så ligger alle pynteputer bare i en haug på gulvet etterpå. Ingenting blir gjort ferdig. Vi mangler lister i nesten alle rom fordi gan har pusset opp der og orker ikke ta det siste. De rommene jeg har tatt er ferdige. Og sier jeg noe så får jeg kjeft for han støvsugde jo, "er ingenting bra nok for deg?"

Han ser det ikke, og kommer aldri til å se det. Nå er ikke min snill heller, så enste jeg har blitt for er barna. Men de også får det jo bedre uten ham hver enste dag. 

Anonymkode: da907...fc2

Stikk derifra og ikke se deg tilbake. Bare GJØR det!

Alt ordner seg. 

Jeg er uføretrygdet og hadde ingen håp om å kunne klare meg selv og ble i maaaaange år kun pga pengene,men tilslutt så tenkte jeg bare at jeg KAN IKKE bli her og bli enda sykere, jeg må bare prøve å komme meg ut.

Nå eier jeg leilighet (riktignok lita,men dog) og klarer meg helt ok økonomisk. De ække fett økonomisk, men jeg er heller ikke sinna og frustrert konstant så det er absolutt verdt det.

 Det ordnet seg. Og jeg lover deg at jeg var helt lost og totalt blank i hodet når det kom til sånne "voksenting" som måtte ordnes i bank, skatteetat,nav osv, men folk hjelper deg på alle kontor. :)

Anonymkode: 44aa5...691

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Stikk derifra og ikke se deg tilbake. Bare GJØR det!

Alt ordner seg. 

Jeg er uføretrygdet og hadde ingen håp om å kunne klare meg selv og ble i maaaaange år kun pga pengene,men tilslutt så tenkte jeg bare at jeg KAN IKKE bli her og bli enda sykere, jeg må bare prøve å komme meg ut.

Nå eier jeg leilighet (riktignok lita,men dog) og klarer meg helt ok økonomisk. De ække fett økonomisk, men jeg er heller ikke sinna og frustrert konstant så det er absolutt verdt det.

 Det ordnet seg. Og jeg lover deg at jeg var helt lost og totalt blank i hodet når det kom til sånne "voksenting" som måtte ordnes i bank, skatteetat,nav osv, men folk hjelper deg på alle kontor. :)

Anonymkode: 44aa5...691

❤️

Anonymkode: da907...fc2

Anonym bruker skrev (På 14.1.2025 den 19.13):

Du virker som et mareritt å leve med. Evig mas og klaging fra din side på piss som du bare kan fikse selv. Ro deg ned, eller blir du singel om du fortsetter. 

Anonymkode: 582b3...a81

Wtf? Mener du at hennes rolle i livet er og skal fortsette å være å rydde etter en forvokst, uoppdragen og grisete gutt? 

Anonymkode: 29440...6fc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...