Passe barn. Hvem passer du?

[Anonym bruker]

Stiller du opp for nær familie? Passer du barn uansett, eller passer du som en gjentjeneste? Jeg hjelper deg du hjelper meg type. 
Vi har snart voksne barn og har egentlig null interesse og glede av andres barn. Mannen har en veldig mye yngre søster, bortskjemt attpåklatt. Hun har aldri vist interesse for våre barn, hun kjenner de ikke. Hun har tatt utdannelse, reist og knapt vært på besøk. Jeg kjenner henne knapt selv, hun og mannen har sklidd fra hverandre. Vi er alle gode venner når vi treffes da, hun er en hyggelig dame når hun har tid. 
Nå har hun fått barn og flyttet hjem. Greia er nå at hun forventer barnevakt når hun trenger. Aldri en vennlig forespørsel, mer en forventning og hun blir fornærmet om vi ikke kan. 
Nå som barna er store har både mannen og jeg tatt på oss mer jobb, reiser og tilleggsutdannelse. Dette gjør at vi sjelden kan hjelpe å hente i barnehage, eller ha barn en hel helg. 
Når hun på toppen blir sur når vi ikke kan så har mannen begynt å si konsekvent nei. 
Det er ikke min søster men jeg stiller opp og hjelper mannen om han sier ja. 
Hva tenker du om situasjonen, hadde du likevel stilt opp for svigerinne når du kan?

Hun har nå begynt å kontakte meg, takk og lov har jeg en stram timeplan så hun må faktisk også sjekke med broren sin fordi vi må samarbeide om det. Jeg sier bare at det må du sjekke med bror jeg er bare hjemme mellom kl XX og XX.

 

 

Anonymkode: fffe6...642

[Anonym bruker]

Jeg har ingen å passe, men kunne passe naboungene da de var yngre

Anonymkode: 33dd4...643

[Anonym bruker]

Jeg elsker alle barna til famile og venner og passer så sant jeg kan. Det er kjempekoselig når mine egne er store. 
 

Men jeg hadde blitt gretten om det ble et krav og u deres situasjon hadde jeg bare sagt ja når det passer. Siden jeg ønsker å kjenne mine tantebarn så hadde jeg ikke konsekvent sagt nei. 

Anonymkode: 60484...5fc

[Kathrine.]

Gi og ta. De som gir hjelp, får hjelp. Vi har passet tanteunger og fått hjelp tilbake. Dersom de aldri hadde passet våre barn, hadde jeg sagt nei tilbake. 

Om deres barn er store nå, og hun aldri har stilt opp for dere, tenker jeg det naturlige er at hun betaler søskenbarna for å passe.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke spesielt glad i barn, så jeg vil helst ikke passe andres barn. Selvfølgelig stiller jeg opp hvis det er helt krise, og da mener jeg ordentlig krise, men ellers ikke. Det var litt med tantebarn da både de og våre egne barn var små, men det ble litt annerledes da de var på samme alder og lekte godt sammen, og vi kjenner dem veldig godt. Jeg regner også med at barnebarn blir noe eget. I ditt tilfelle ville jeg fortsatt med å si nei, med mindre du selv faktisk har lyst til å passe dem for å få en god relasjon med dem.

Anonymkode: 2beb7...e86

[Anonym bruker]

Passer barna til broren min da de er på samme alder som mine. Mannens nisser er store, men passet de et par ganger da vi hadde lyst til å feks bygge pepperkakehus med de,før vi fikk barn. 

Anonymkode: c8a35...d74

[Anonym bruker]

Passet barna til søsknene mine da de var små. Sju totalt, fordelt på ti år. Og heldigvis aldri mer enn to om gangen. 

Nå for tiden passer jeg mest datteren til broren til min samboer. Hun er blitt stor hun også, men har autisme så hun trenger fortsatt at noen er med henne. Heldigvis har vi et godt forhold. 

Anonymkode: 0b2cf...113

[Anonym bruker]

Mine og mannen sine nieser og nevøer, har vært her og lekt med våre barn og gjerne litt overnatting i helger, men aldri for at de har spurt om barnevakt, det er barna selv som spør og vil. 
Dette går og andre veien. 
Har det travelt nok med kveldsjobb/helgejobb osv og har heller aldri bedt om barnevakt selv

Anonymkode: 31afa...f37

[Anonym bruker]

Passet barna til broren min. De fikk barn tidlig, jeg var ung men elsket å passe dem. Husker jeg brukte ferien min som dagmamma ett år de var i beit. 

Vennene mine vsr ordentlig irritert på meg, jeg satt mer enn gjerne barnevakt heller enn å bli med dem ut. Var med barna på aktiviteter og tok dem med på kino, teater og over alt. 

Så fikk jeg barn,  da var barna til min bror store og min bror og konen skulle "ta igjen ungdommen ", så de har faktisk ALDRI passet mine barn. Ikke en eneste gang! De er så opptatte at de har ikke bestandig tid å komme i bursdag engang...  Kjenner det er litt surt. 

Anonymkode: db47a...15c

[amandine]

Det er en selvfølge å stille opp om det er noe som skjer akutt eller noe sånt da setter jeg himmel og jord i bevegelse for å kunne hjelpe. Om det er bare for at noen skal ha « egentid» ( et ord jeg virkelig ikke kan fordra) skal det passe i min egen kalender. Jeg er sliten med mye jobb og plikter, og det kommer først.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen små i min omgangskrets/familie nå, men jeg har en atpåklatt-søster.

Hun passet mine barn da de var små, hun er 15 år yngre enn meg og jeg brukte henne som barnevakt. Betalte henne selvfølgelig.

Om hun får barn nå, mine barn er 16 og 18 år gamle, regner jeg med hun ville brukt dem som betalt barnevakt, men jeg kunne også gjerne ha passet (helt gratis )

Anonymkode: 6e8a7...33c

[Anonym bruker]

Her hadde jeg og søstra mi barn på samme alder, så vi passet for hverandre. Nå skal jeg ikke passe mer unger før jeg får barnebarn. Da skal jeg til gjengjeld passe så mye jeg bare kan ♥️

Når det er sagt, hadde jeg likt vedkommende som spurte, og det var helt krise, så hadde jeg stilt opp. Har heldigvis aldri blitt spurt.

Anonymkode: 037d1...74c

[Lektor Doppler med tillegg]

Dere vil bli gamle en gang og da kan en yngre søster være god å ha. Men å passe andres unger konstant og med en forventning om service er ikke særlig aktuelt.

[Anonym bruker]

I vår familie stiller vi opp for hverandre. Så om mine søsken hadde bodd her hadde jeg passet barna deres hvis de trengte.

Bortskjemte sutretrut av en svigerinne som forventer oppvartning hadde fått blankt nei. Jeg er helt på linje med din mann.

Anonymkode: 68413...721

[*Nøtta*]

Jeg tenker at en ikke kan sammenligne at en yngre søster/bror ikke passet dine barn med dagens situasjon.

Yngre barnløse søsken som fortsatt "lever livet" har ikke tanken om å passe eldre søskens barn. Sånn er det bare. Stort sett. Når da desse ungdommene får egne barn forandrer deres syn på barnepass og familieverdier seg.

 

jeg har to yngre søstre som aldri har passet min datter. Nå er de selv gravide og jeg gleder meg til jeg kan få passe tantebarna mine. Både fordi jeg ønsker å få det båndet til barna, men også fordi jeg vet at foreldrene vil sette pris på et pusterom innimellom. Sånn som jeg skulle ønske at jeg hadde.

[Daquiry]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Stiller du opp for nær familie? Passer du barn uansett, eller passer du som en gjentjeneste? Jeg hjelper deg du hjelper meg type. 
Vi har snart voksne barn og har egentlig null interesse og glede av andres barn. Mannen har en veldig mye yngre søster, bortskjemt attpåklatt. Hun har aldri vist interesse for våre barn, hun kjenner de ikke. Hun har tatt utdannelse, reist og knapt vært på besøk. Jeg kjenner henne knapt selv, hun og mannen har sklidd fra hverandre. Vi er alle gode venner når vi treffes da, hun er en hyggelig dame når hun har tid. 
Nå har hun fått barn og flyttet hjem. Greia er nå at hun forventer barnevakt når hun trenger. Aldri en vennlig forespørsel, mer en forventning og hun blir fornærmet om vi ikke kan. 
Nå som barna er store har både mannen og jeg tatt på oss mer jobb, reiser og tilleggsutdannelse. Dette gjør at vi sjelden kan hjelpe å hente i barnehage, eller ha barn en hel helg. 
Når hun på toppen blir sur når vi ikke kan så har mannen begynt å si konsekvent nei. 
Det er ikke min søster men jeg stiller opp og hjelper mannen om han sier ja. 
Hva tenker du om situasjonen, hadde du likevel stilt opp for svigerinne når du kan?

Hun har nå begynt å kontakte meg, takk og lov har jeg en stram timeplan så hun må faktisk også sjekke med broren sin fordi vi må samarbeide om det. Jeg sier bare at det må du sjekke med bror jeg er bare hjemme mellom kl XX og XX.

 

 

Anonymkode: fffe6...642

Passer kun barn som er ferdig med bleier og går på skole. Noe annet er helt uaktuelt 

[Anonym bruker]

*Nøtta* skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker at en ikke kan sammenligne at en yngre søster/bror ikke passet dine barn med dagens situasjon.

Yngre barnløse søsken som fortsatt "lever livet" har ikke tanken om å passe eldre søskens barn. Sånn er det bare. Stort sett. Når da desse ungdommene får egne barn forandrer deres syn på barnepass og familieverdier seg.

 

jeg har to yngre søstre som aldri har passet min datter. Nå er de selv gravide og jeg gleder meg til jeg kan få passe tantebarna mine. Både fordi jeg ønsker å få det båndet til barna, men også fordi jeg vet at foreldrene vil sette pris på et pusterom innimellom. Sånn som jeg skulle ønske at jeg hadde.

Har aldri hatt forventning om at noen skal passe egne barn. Men hun har aldri tatt seg tid å bli kjent med de. Selv nå er hun ikke spesielt interessert i å prate med de. 
Selvsagt skjønner jeg at unge mennesker som ikke er på barnestadiet ikke er så opptatt av barn. Men, jeg var da veldig stolt tante da min storesøster fikk barn, jeg var bare 19 da. 
Poenget var vel at hun aldri har hatt interesse av eller oppført seg som en tante på noe som helst måte. Derfor synes jeg det er litt rart, og sårt at hun forventer vi skal være engasjert tante og onkel når hun ikke gir det samme til egne barn. For det er en gave å ha tanter og onkler som er glad i deg.
Når det er sagt så synes jeg det ER hyggelig å få være tante, og jeg vil jo barna skal ha et forhold til oss. Litt blandede følelser bare. 

 

Anonymkode: fffe6...642

[*Miss Marple*]

Jeg har passet på alle små tantebarn samt venninner sine barn ved behov. Jeg liker de små menneskene og syns stort sett at det bare er kos å ha de på besøk. Nå som de vokser til høster jeg fra innsatsen ved å ha godt forhold til dem

Men om det hadde blitt krav og sure miner fra foreldrene hadde jeg raskt blitt mindre på tilbudssiden. Ingen liker å bli presset og utnyttet. 

[Anonym bruker]

Lektor Doppler med tillegg skrev (1 time siden):

Dere vil bli gamle en gang og da kan en yngre søster være god å ha. Men å passe andres unger konstant og med en forventning om service er ikke særlig aktuelt.

Det er en rar motivasjon for å pleie gode relasjoner. Fordi man blir gammel. Jeg pleier de relasjoner som er viktige, og mannens søster er jo viktig. Hun er ikke slem, bare litt egoistisk og tankeløs. 

Anonymkode: fffe6...642

[Anonym bruker]

*Nøtta* skrev (52 minutter siden):

Ks Jeg tenker at en ikke kan sammenligne at en yngre søster/bror ikke passet dine barn med dagens situasjon.

Yngre barnløse søsken som fortsatt "lever livet" har ikke tanken om å passe eldre søskens barn. Sånn er det bare. Stort sett. Når da desse ungdommene får egne barn forandrer deres syn på barnepass og familieverdier seg.

 

jeg har to yngre søstre som aldri har passet min datter. Nå er de selv gravide og jeg gleder meg til jeg kan få passe tantebarna mine. Både fordi jeg ønsker å få det båndet til barna, men også fordi jeg vet at foreldrene vil sette pris på et pusterom innimellom. Sånn som jeg skulle ønske at jeg hadde.

Der er vi uenige. Sånn har det heller ikke vært i min familie. Min søster som er 10 år yngre enn meg har vært opptatt av mine barn. Jeg er nå interessert i hennes barn. Vi bor på hver vår kant av landet, men det er likevel interesse. Man er interessert i familie i vår familie. Mine tenåringer er også opptatt av små fettere og kusiner når vi møtes.

Min svigerinne har nå fått barn. Foreløpig er barnet så lite at det ikke er aktuelt å passe det. Jeg stiller gjerne opp hvis de trenger hjelp og vi har anledning (hvis det virkelig brenner på dass kan jeg flytte på planer), men sutring hvis vi ikke kan - det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 68413...721

[Anonym bruker]

Jeg hadde sakt ja når jeg kunne, men ikke endret egne planer med mindre det var noe veldig viktig.

Anonymkode: c3f93...da3

[Anonym bruker]

Hun har ikke stilt opp for dere før fordi hun ikke bodde i nærheten. Hadde hun bodd nært hadde hun nok stilt opp mer. 
Bror til mannen min har stilt opp mye for oss. Nå er våre ungdommer, og han har små barn. Jeg kunne ønsket at jeg hadde mer tid til å passe hans barn, men føler meg så ferdig med småbarn, og siden vi har en ungdom vi sliter med har jeg ikke energi til det. Men passer og stiller opp de få gangene han spør. Heldigvis har de svigers og mange rundt seg som kan stille opp hvis det er behov. 

Anonymkode: c55d5...6df

[Anonym bruker]

Jeg passet barn da mine egne var små. Nå passer jeg ingen - uansett! Unger interesserer meg ikke lenger nå som mine egne er halvvoksne. Andres barn er bare slitsomme, og egentlig liker jeg ikke å ha barn på besøk engang, ikke sammen med foreldrene heller. Mas, rot, gris, sutring, ingen voksensnakk.... Så de som spør, får et tydelig NEI!

Anonymkode: e4389...2af

[Anonym bruker]

Har du fortalt henne hvorfor du reagerer? Det bør du gjøre.

Anonymkode: b9f4b...71b

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn med spesielle behov og full jobb, så jeg passer kun andres barn om det er fullstendig krise. Og da mener jeg krise, som sykehusopphold eller noe, ikke julebord. Jeg hat rett og slett ikke kapasitet. 

Anonymkode: 90dff...fd6