Prøver å spør om treff med venninne men nå ser vi hverandre sjeldent etter jeg fikk barn..

[Anonym bruker]

Da min gode venninne (lisa) fikk sin første for 6 år siden prøvde jeg å vise engasjement. Hun var alenemor så jeg forsto at hun ikke kunne treffes like ofte. Hun pleide å ha med seg barnet når vi traff hverandre men etter hennes barn ble 1 år fikk hun mer hjelp av sine foreldre  til pass og barnefaren begynte å komme mer i bildet, og fortrukket å treffes uten å ta  barnet. I dag har jeg min lille 1 åring. Før jeg fikk henne pleide vi å treffes 1-2 ganger i måneden sammen med hverandres partnere. Men sist år har jeg maks truffet henne 5-6 ganger totalt, noen av disse var korte besøk også 😕 nå er det sikkert 2 måneder vi så hverandre sist. Men hun er ofte med sin andre venninne/venner som ikke har barn.

Vi har pleid og truffes sammen med partnere så derfor må jeg ha med barnet mitt. Jeg tror hun virkelig savner å bare være oss to, da hun hintet jentedag/kveld uten partnere og barn. Jeg har sagt selvsagt! Men er så opptatt for tiden med jobb og barn! Samme med partner som har mest dager fra jobb til kl 8-17. jeg er redd at dette vennskapet kommer til å ryke etter å ha hvert så gode venner de 9 siste årene..  

Anonymkode: 21a88...b90

[Anonym bruker]

Min erfaring med alle venner er at alder på barna har hatt noe å si for hvor mye vi har klart å være sammen.

Vi fikk barn sent. For det var vi alltid fleksible på å dra hjem til venner. Middag og godt samvær, eller bare et kaffebesøk. Alt mens de kunne legge barn og være hjemme med barn, fordi vi kom til dem.
 

Da vi fikk vårt barn, så funket det litt noen år, fordi deres barn syntes det var gøy med en liten smårolling. Men det ble færre middager og kveldsbesøk, de hadde nå barn som krevde annen aktivitet enn å bare henge rundt de voksne.

Så ble deres barn preteens, og etterhvert tenåringer. Og da ble det ikke lenger tid til en småbarnsfamilie som oss.

Og sånn er det jo litt, livet sirkler rundt barna man har og deres behov.

Noen har blitt helt borte for oss, noen er i sfæren vår. De som har vært viktigst for meg forsøker jeg å ringe eller sende meldinger til med jevne mellomrom. Så håper jeg vi kan finne tilbake til hverandre med tiden.

Men ja, ting endrer seg litt. Så tror jeg man må se på det med litt lengre perspektiv enn det som er akkurat nå. 

Anonymkode: e2cc7...d23

[Anonym bruker]

De fleste vennskap har forskjellige faser, man er ikke alltid på samme sted i livet.

Det er dette med barn i forskjellig alder, men så kommer det med partnere også. Plutselig blir noen skilt og vil ut på byen og danse og flørte mens venninnen vil ha en koselig hjemmemiddag.

Noen vennskap fases ut, noen nye kommer til, og noen består.

Ønsker du å holde på dette vennskapet så ringer du, sender noen meldinger, besøker av og til. Rett og slett prioriterer.

Jeg og noen venninner bestemte oss for å lage en "syklubb". Vi syr ikke, bare skravler. Men første torsdagen i hver måned settes av i kalenderen og skulle prioriteres. Møtes på rundgang hos hverandre, kl 20, bare brus og potetgull, lave skuldre, etter at ungene var i seng. Noen ganger i to timer, andre ganger i fire, men vi har prioritert det hele tiden.

Nå har vi holdt på det i snart 10 år. Unger i litt forskjellig alder, noen gift og noen skilt. Men denne torsdagen vet både unger og menn at er mamma sin kveld med venninner.

Man må velge å prioritere vennskap i en travel hverdag, ellers koker det bare bort.

Anonymkode: 43ded...de6

[MissSaigon]

Du må jo prioritere henne om du vil ha kontakt. Så travelt at du ikke kan treffe henne et par ganger i måneden har du det neppe. 

[Anonym bruker]

Sååå vanskelig er er det ikke altså. Ønsker du å treffe henne, så setter dere en dag/dato litt fram i tid. Før dere går fra hverandre etter det møte, avtaler dere når dere skal møtes neste gang!

Anonymkode: c54e0...db4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da min gode venninne (lisa) fikk sin første for 6 år siden prøvde jeg å vise engasjement. Hun var alenemor så jeg forsto at hun ikke kunne treffes like ofte. Hun pleide å ha med seg barnet når vi traff hverandre men etter hennes barn ble 1 år fikk hun mer hjelp av sine foreldre  til pass og barnefaren begynte å komme mer i bildet, og fortrukket å treffes uten å ta  barnet. I dag har jeg min lille 1 åring. Før jeg fikk henne pleide vi å treffes 1-2 ganger i måneden sammen med hverandres partnere. Men sist år har jeg maks truffet henne 5-6 ganger totalt, noen av disse var korte besøk også 😕 nå er det sikkert 2 måneder vi så hverandre sist. Men hun er ofte med sin andre venninne/venner som ikke har barn.

Vi har pleid og truffes sammen med partnere så derfor må jeg ha med barnet mitt. Jeg tror hun virkelig savner å bare være oss to, da hun hintet jentedag/kveld uten partnere og barn. Jeg har sagt selvsagt! Men er så opptatt for tiden med jobb og barn! Samme med partner som har mest dager fra jobb til kl 8-17. jeg er redd at dette vennskapet kommer til å ryke etter å ha hvert så gode venner de 9 siste årene..  

Anonymkode: 21a88...b90

Da må du jo prioritere henne mer da hvis du ikke vil miste vennskapet? 

Anonymkode: 15d4b...a16