Tigermødre

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er en typisk "tigermor" i den forstand at hun er svært opptatt av skoleresultater og presser barna sine en god del for at de skal jobbe hardt og lære mest mulig. 

Dette er ikke en nær venninne, men en jeg treffer i sosiale sammenhenger ganske ofte. Hun mener for det første at norsk skole er alt for dårlig fordi den ikke legger nok vekt på hard jobbing, og i tillegg at kampen om arbeidsplassene kommer til å bli mye hardere i fremtiden, pga. konkurranse fra utlandet, svekking av oljefondet og at mange av dagens jobber kommer til å effektiviseres bort. Derfor (mener hun) må vi som foreldre gjøre en størst mulig innsats for at i det minste våre egne barn får en sjanse i fremtiden. 

Hun snakker ganske overbevisende (og nokså skremmende) om dette. Så etter å ha snakket med henne kommer jeg alltid hjem overbevist om at jeg må gjøre en større innsats med mitt barn, men med tiden svekkes overbevisningen, og jeg begynner å fundere på om det i det hele tatt er noen vits, så lite som vi aner om fremtiden og så videre. Og hva med emosjonell støtte, kanskje det er viktigere enn terping på gangetabellen? 

Noen andre som har noen følelser eller meninger om dette? Jeg trenger egentlig bare å lufte tankene litt. Barna (både hennes og mitt) er i barneskolealder. 

Anonymkode: 2c25b...721

[Anonym bruker]

Jeg har vært en tigermor når det gjelder musikk. Barna mine ble sterkt oppfordret til å øve mye fra de var små. Jeg vet hvor viktig det er å få en tidlig trening og mye kunnskap om man skal bli musiker. Både mannen min og jeg er musikere, så vi så tidlig at de hadde talent. Nå studerer begge musikk og er takknemlige for at vi lot dem få muligheten og sto såpass på fra de´var små. 

Men, det fungerte ikke med press. De må etterhvert finne motivasjonen selv og ville det. Men, i mange barneår er det vanens og rutinens verdi som gjelder, å øve hver dag selv om det ikke alltid er så lystbetont.

Når det gjelder skolearbeid har jeg aldri presset, bare sagt de burde bruke sine evner så godt de kan, og selvsagt gjøre skolearbeid. Flere i klassen til datteren min ga penger til barna for gode karakterer. For et par funket det veldig bra.

Anonymkode: 7dddc...129

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært en tigermor når det gjelder musikk. Barna mine ble sterkt oppfordret til å øve mye fra de var små. Jeg vet hvor viktig det er å få en tidlig trening og mye kunnskap om man skal bli musiker. Både mannen min og jeg er musikere, så vi så tidlig at de hadde talent. Nå studerer begge musikk og er takknemlige for at vi lot dem få muligheten og sto såpass på fra de´var små. 

Men, det fungerte ikke med press. De må etterhvert finne motivasjonen selv og ville det. Men, i mange barneår er det vanens og rutinens verdi som gjelder, å øve hver dag selv om det ikke alltid er så lystbetont.

Når det gjelder skolearbeid har jeg aldri presset, bare sagt de burde bruke sine evner så godt de kan, og selvsagt gjøre skolearbeid. Flere i klassen til datteren min ga penger til barna for gode karakterer. For et par funket det veldig bra.

Anonymkode: 7dddc...129

Grensen mellom press og motivering kan være vanskelig å finne. Jeg opplever ofte at noe jeg gjør som jeg tenker på som motiverende, oppleves som press av barnet.

Anonymkode: 2c25b...721

[Anonym bruker]

Leste "Tiggermødre"🤣🤣

Anonymkode: 5d035...6d3

[Anonym bruker]

Venninnen din har jo litt rett. De som ikke klarer seg gjennom utdanning og jobb vil få dårlige sjanser. Det er dette med balanse da, som en over skriver, mellom motivasjon og press. Men jeg tror absolutt mange av dagens foreldre stiller for få krav til barna sine når det gjelder skole og forpliktelser, men spesielt oppførsel og dannelse. I fremtiden tror jeg dannelse (sosial kompetanse og god oppførsel spesielt) og fysisk og mental helse blir de største ressursene man kan ha. Stadig flere faller jo fullstendig av lasset på disse områdene, mange har ikke engang et snev av folkeskikk.

Anonymkode: f08ee...925

[Anonym bruker]

Hun er nok bekymret og ønsker sine barn opp og frem. Forståelig nok. Men hun kan bare gjøre det hun kan frem til en viss alder, da styrer ungene selv og tar egne valg. 

Anonymkode: 728ce...8b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en venninne som er en typisk "tigermor" i den forstand at hun er svært opptatt av skoleresultater og presser barna sine en god del for at de skal jobbe hardt og lære mest mulig. 

Dette er ikke en nær venninne, men en jeg treffer i sosiale sammenhenger ganske ofte. Hun mener for det første at norsk skole er alt for dårlig fordi den ikke legger nok vekt på hard jobbing, og i tillegg at kampen om arbeidsplassene kommer til å bli mye hardere i fremtiden, pga. konkurranse fra utlandet, svekking av oljefondet og at mange av dagens jobber kommer til å effektiviseres bort. Derfor (mener hun) må vi som foreldre gjøre en størst mulig innsats for at i det minste våre egne barn får en sjanse i fremtiden. 

Hun snakker ganske overbevisende (og nokså skremmende) om dette. Så etter å ha snakket med henne kommer jeg alltid hjem overbevist om at jeg må gjøre en større innsats med mitt barn, men med tiden svekkes overbevisningen, og jeg begynner å fundere på om det i det hele tatt er noen vits, så lite som vi aner om fremtiden og så videre. Og hva med emosjonell støtte, kanskje det er viktigere enn terping på gangetabellen? 

Noen andre som har noen følelser eller meninger om dette? Jeg trenger egentlig bare å lufte tankene litt. Barna (både hennes og mitt) er i barneskolealder. 

Anonymkode: 2c25b...721

Full støtte til din venninne 🙌 flere bør tenke som henne 

Anonymkode: 7e08d...723

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en venninne som er en typisk "tigermor" i den forstand at hun er svært opptatt av skoleresultater og presser barna sine en god del for at de skal jobbe hardt og lære mest mulig. 

Dette er ikke en nær venninne, men en jeg treffer i sosiale sammenhenger ganske ofte. Hun mener for det første at norsk skole er alt for dårlig fordi den ikke legger nok vekt på hard jobbing, og i tillegg at kampen om arbeidsplassene kommer til å bli mye hardere i fremtiden, pga. konkurranse fra utlandet, svekking av oljefondet og at mange av dagens jobber kommer til å effektiviseres bort. Derfor (mener hun) må vi som foreldre gjøre en størst mulig innsats for at i det minste våre egne barn får en sjanse i fremtiden. 

Hun snakker ganske overbevisende (og nokså skremmende) om dette. Så etter å ha snakket med henne kommer jeg alltid hjem overbevist om at jeg må gjøre en større innsats med mitt barn, men med tiden svekkes overbevisningen, og jeg begynner å fundere på om det i det hele tatt er noen vits, så lite som vi aner om fremtiden og så videre. Og hva med emosjonell støtte, kanskje det er viktigere enn terping på gangetabellen? 

Noen andre som har noen følelser eller meninger om dette? Jeg trenger egentlig bare å lufte tankene litt. Barna (både hennes og mitt) er i barneskolealder. 

Anonymkode: 2c25b...721

Dette synes jeg er skummel tankegang, hun har nok ikke spurdt barna hva de tenker! Å presse barna til ting er ikke bra, viss de da ikke ønsker det selv. Flere og flere barn går ikke på skole grunnet press fra alle kanter, vi for vår del, ønsker mer trivsel på skolen så får karakterer komme etterpå. 
Barn i dag har uendelig med valg videre, kan ta opp fag etterhvert, finne en jobb de trives med, ta kurs osv  Og det er mer viktig med støttende foreldre, enn at de blir lagt press på og mister hele gnisten og ramler av alt

Anonymkode: b8482...db9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Dette synes jeg er skummel tankegang, hun har nok ikke spurdt barna hva de tenker! Å presse barna til ting er ikke bra, viss de da ikke ønsker det selv. Flere og flere barn går ikke på skole grunnet press fra alle kanter, vi for vår del, ønsker mer trivsel på skolen så får karakterer komme etterpå. 
Barn i dag har uendelig med valg videre, kan ta opp fag etterhvert, finne en jobb de trives med, ta kurs osv  Og det er mer viktig med støttende foreldre, enn at de blir lagt press på og mister hele gnisten og ramler av alt

Anonymkode: b8482...db9

Skummel og virkelighetsfjern tankegang.
 

Trivsel først, egoisme først, støttende foreldre både med ressurser, emosjonelt osv.  .. Sluttproduktet blir bomullsgenerasjon av selvsentrerte og hjelpesløse unge som ikke mestrer livet, tør ikke ta ansvar, kan ikke ta beslutning, orker ikke å ta en sjanse, ikke tåler motgang, faller rett i depresjon fordi verden ikke tilpasser seg deres egoistiske tankegang 

Det er normalt å legge press på seg selv- det heter innsats. Hver enkelt må vurdere selv hvilken innsats de vil gjøre og hvilke drømmer de vil realisere. Barn kan ikke vurdere dette alene - de er barn, så det er foreldrenes ansvar å hjelpe barna til å gjøre den innsatsen rent praktisk, f eks med musikkøving, antall treningstimer eller matematikk øvelser 

Anonymkode: 7e08d...723

[Anonym bruker]

Du kan alltids lese litt om motsatt tankesett. Blueprint, Plomin. Timevis på noe som ikke ligger for er nok bortkastet, de 10 000 timene som kreves for å bli god. 
 

Finn styrkene og jobb med de. Jeg også er overbevist om at fremtidens jobbmarked vil endre seg mer enn noen gang før. Majoriteten av de som starter på skolen i dag vil jobbe i et yrke vi ikke vet om. Problemet med det er at skolesystemet ikke er i stand til å endre seg deretter slik det er i dag. Du er utdatert når du går ut av klasserommet. 
 

Da er spørsmålet, hvilke egenskaper er nyttig i en slik verden? En ting som jeg tror vil overraske oss her i Norge. Håndverker vil bli svært ettertraktet. Det som før var linjen vi putter alle de skoleleie på, vil bli ett av de yrkene hvor det blir høy konkurranse om ansatte. For de utenlandske forsvinner hjem og her står vi med utdaterte mastergrader som erstattes av KI. Ingen trenger evnen å pugge og gjengi i fremtiden, for der kan ingen konkurrere mot det som kommer. 

Anonymkode: d55d4...bd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Dette synes jeg er skummel tankegang, hun har nok ikke spurdt barna hva de tenker! Å presse barna til ting er ikke bra, viss de da ikke ønsker det selv. Flere og flere barn går ikke på skole grunnet press fra alle kanter, vi for vår del, ønsker mer trivsel på skolen så får karakterer komme etterpå. 
Barn i dag har uendelig med valg videre, kan ta opp fag etterhvert, finne en jobb de trives med, ta kurs osv  Og det er mer viktig med støttende foreldre, enn at de blir lagt press på og mister hele gnisten og ramler av alt

Anonymkode: b8482...db9

Ja dine barn kommer nok langt i livet om dette er holdningen dere viser. Det rekker omtrent ikke med «bare» bachelor etter hver - nå er det mastergrad som gjelder. Da er kurs og trivsel foran karakterer ikke mye å trakte etter. 

Anonymkode: 4409b...f07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.1.2025 den 14.00):

Jeg har en venninne som er en typisk "tigermor" i den forstand at hun er svært opptatt av skoleresultater og presser barna sine en god del for at de skal jobbe hardt og lære mest mulig. 

Dette er ikke en nær venninne, men en jeg treffer i sosiale sammenhenger ganske ofte. Hun mener for det første at norsk skole er alt for dårlig fordi den ikke legger nok vekt på hard jobbing, og i tillegg at kampen om arbeidsplassene kommer til å bli mye hardere i fremtiden, pga. konkurranse fra utlandet, svekking av oljefondet og at mange av dagens jobber kommer til å effektiviseres bort. Derfor (mener hun) må vi som foreldre gjøre en størst mulig innsats for at i det minste våre egne barn får en sjanse i fremtiden. 

Hun snakker ganske overbevisende (og nokså skremmende) om dette. Så etter å ha snakket med henne kommer jeg alltid hjem overbevist om at jeg må gjøre en større innsats med mitt barn, men med tiden svekkes overbevisningen, og jeg begynner å fundere på om det i det hele tatt er noen vits, så lite som vi aner om fremtiden og så videre. Og hva med emosjonell støtte, kanskje det er viktigere enn terping på gangetabellen? 

Noen andre som har noen følelser eller meninger om dette? Jeg trenger egentlig bare å lufte tankene litt. Barna (både hennes og mitt) er i barneskolealder. 

Anonymkode: 2c25b...721

Jeg er enig med din venninne, men støtte og oppmuntring må til samtidig 

Anonymkode: 6f336...b5b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.1.2025 den 21.25):

Dette synes jeg er skummel tankegang, hun har nok ikke spurdt barna hva de tenker! Å presse barna til ting er ikke bra, viss de da ikke ønsker det selv. Flere og flere barn går ikke på skole grunnet press fra alle kanter, vi for vår del, ønsker mer trivsel på skolen så får karakterer komme etterpå. 
Barn i dag har uendelig med valg videre, kan ta opp fag etterhvert, finne en jobb de trives med, ta kurs osv  Og det er mer viktig med støttende foreldre, enn at de blir lagt press på og mister hele gnisten og ramler av alt

Anonymkode: b8482...db9

Så vidt jeg kan skjønne, trives hennes barn helt utmerket med dette. De liker å få ekstra utfordringer og gjør gjerne oppgaver foreldrene finner på til dem og har glede av å lære nye ting. Hun har en eldre og en yngre enn min, så det er ingen aldersforskjell som spiller inn.

Anonymkode: 2c25b...721

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.1.2025 den 12.24):

Du kan alltids lese litt om motsatt tankesett. Blueprint, Plomin. Timevis på noe som ikke ligger for er nok bortkastet, de 10 000 timene som kreves for å bli god. 
 

Finn styrkene og jobb med de. Jeg også er overbevist om at fremtidens jobbmarked vil endre seg mer enn noen gang før. Majoriteten av de som starter på skolen i dag vil jobbe i et yrke vi ikke vet om. Problemet med det er at skolesystemet ikke er i stand til å endre seg deretter slik det er i dag. Du er utdatert når du går ut av klasserommet. 
 

Da er spørsmålet, hvilke egenskaper er nyttig i en slik verden? En ting som jeg tror vil overraske oss her i Norge. Håndverker vil bli svært ettertraktet. Det som før var linjen vi putter alle de skoleleie på, vil bli ett av de yrkene hvor det blir høy konkurranse om ansatte. For de utenlandske forsvinner hjem og her står vi med utdaterte mastergrader som erstattes av KI. Ingen trenger evnen å pugge og gjengi i fremtiden, for der kan ingen konkurrere mot det som kommer. 

Anonymkode: d55d4...bd3

Her var det mye interessant, jeg skal se om jeg kan få lest noe av dette.

Skal også nevnes at mens min venninnes mann er helt enig med henne, er min mye mer laidback. Han mener at akademisk anlagte barn klarer seg uansett, og er de ikke akademisk anlagte, finner de sikkert noe annet de trives bedre med. Alle kan jobbe hardt om de har en jobb de trives med. (Min venninne er svært opptatt av viktigheten av å lære barna verdien av hardt arbeid.) Og dette er det jo selvfølgelig også mye rett i. 

Anonymkode: 2c25b...721

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Her var det mye interessant, jeg skal se om jeg kan få lest noe av dette.

Skal også nevnes at mens min venninnes mann er helt enig med henne, er min mye mer laidback. Han mener at akademisk anlagte barn klarer seg uansett, og er de ikke akademisk anlagte, finner de sikkert noe annet de trives bedre med. Alle kan jobbe hardt om de har en jobb de trives med. (Min venninne er svært opptatt av viktigheten av å lære barna verdien av hardt arbeid.) Og dette er det jo selvfølgelig også mye rett i. 

Anonymkode: 2c25b...721

Nei, alle kan ikke jobbe hardt hvis de ikke er vant til det. Det er her hele poenget ligger - det er ikke nok å finne noe du liker, du må bli vant til rutiner og disciplin 

Anonymkode: 7e08d...723

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Nei, alle kan ikke jobbe hardt hvis de ikke er vant til det. Det er her hele poenget ligger - det er ikke nok å finne noe du liker, du må bli vant til rutiner og disciplin 

Anonymkode: 7e08d...723

Ja, det er det hun venninnen min mener, mens mannen min mener det er noe stort tull, og han er også ganske suksessfull. Selv vet jeg ikke helt hva jeg faller ned på.

Anonymkode: 2c25b...721