Dette kom litt brått på meg. Noen som har opplevd det samme?

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i over 10 år. Har ikke datet heller. Jeg har egentlig trivdes godt med det. Liker eget selskap og orker ikke tanken på å ha en mann i livet mitt igjen. Bare tanken på det har fått meg til å tenke at det er stress.

Men så brått. I natt fikk jeg ikke sove faktisk. Jeg lå og tenkte på hvor hyggelig det hadde vært med en mann i livet. En å dele ting meg og sånn. Helt ut av det blå, og det holdt meg våken nesten hele natten.

Hva skjer med meg, og har noen andre opplevd det samme? Hva var veien videre da liksom?

Kan ta med at da jeg ble alene så var barna 2 og 4 år. Etter det har hverdagene gått i ett, og helgene har etter hvert  blitt brukt på cuper og kamper og treninger og diverse. Nå er de ungdommer begge to, og ting roer seg litt. Kanskje er det derfor?

Anonymkode: c7a45...652

[Anonym bruker]

Det er sikkert fordi nå trenger de deg ikke på samme måte 24/7, mindre kos og fysisk nærhet når de er så store og plutselig har du litt tid for deg selv og begynner å savne nærhet og en å dele ting med. Det var det ikke så mye tid til de årene da det gikk i ett med barn og aktiviteter hele tiden. 

Anonymkode: 5066a...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er sikkert fordi nå trenger de deg ikke på samme måte 24/7, mindre kos og fysisk nærhet når de er så store og plutselig har du litt tid for deg selv og begynner å savne nærhet og en å dele ting med. Det var det ikke så mye tid til de årene da det gikk i ett med barn og aktiviteter hele tiden. 

Anonymkode: 5066a...c88

Det er mulig. Men jeg er ikke så glad i nærhet sånn egentlig. Liker ikke klemmer, eller sitte inntil noen på sofaen. Var ikke sånn da jeg var gift heller. 

Anonymkode: c7a45...652

[Anonym bruker]

Savner nærhet og sex, ja...

Anonymkode: c8c3d...995

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Savner nærhet og sex, ja...

Anonymkode: c8c3d...995

Jeg tror ikke det er det. Nærhet og sex er ikke noe jeg egentlig ønsker. Samtaler er noe jeg savner mer. Det å dele tanker og ideer

Anonymkode: c7a45...652

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke det er det. Nærhet og sex er ikke noe jeg egentlig ønsker. Samtaler er noe jeg savner mer. Det å dele tanker og ideer

Anonymkode: c7a45...652

Det ene utelukker ikke det andre! 

Jeg er som deg, jeg savner noen å prate med, å kunne føre en noenlunde intellektuell samtale med. Men et godt ligg, uten nærmere forpliktelser, er ikke å forakte, selv om det står rimelig langt nede på min prioriteringsliste. 

Anonymkode: f3ff5...e34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Det ene utelukker ikke det andre! 

Jeg er som deg, jeg savner noen å prate med, å kunne føre en noenlunde intellektuell samtale med. Men et godt ligg, uten nærmere forpliktelser, er ikke å forakte, selv om det står rimelig langt nede på min prioriteringsliste. 

Anonymkode: f3ff5...e34

For meg kunne det ikke falle meg inn å ha sex. Det er uinteressant

Anonymkode: c7a45...652

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet! Singel i 9 år, litt tanker om at det kanskje kunne rt koselig med en kjæreste(ikke samboer, fysj!!). Men, orker ikke tanken på nærhet og intimitet. Kun samtaler. Har derfor fått meg en mannlig venn som jeg møter 1 gang i uka ca. Drikker kaffe evt et glass vin, prater om løst og fast. Ingen kos, sitter ovenfor hverandre og ikle ved siden/inntil. Ingen følelser. Vare to mennesker i samme situasjon. Flaks, ja. Men perfekt for meg. 

Anonymkode: eed80...7dd

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært singel i "bare" 5 år og hadde ingen behov for noen mann i mitt liv hverken for nærhet eller sex. Helt til jeg plutselig som dag begynte og tenke på det, at det hadde vært fint. Tror det var som noen beskriver at ungene var blitt store og selvstendige. Fikk plutselig litt tid å kjenne etter. 

Jeg traff en solid mann gjennom hobbyen min. Vi begynte som venner, og ble kjærester. Men så plutselig etter et år så kjente jeg igjen at dette var jeg ikke klar for likevel. Det var skikkelig, skikkelig vond følelse å få. Litt sent å få den følelsen liksom. Men den vedvarte og jeg måtte avslutte forholdet.

Jeg innser nå at jeg helst letet etter en mannlig venn og ikke forpliktelsene i et fforhold. Selv om vi var venner først og ikke forhastet oss, så ble det nok hastverk for meg likevel. Så nå er jeg helt usikker på meg selv og om jeg kjenner meg selv osv. Blir lenge til neste forhold, om det blir noen. Det verste som finnes er å såre gode mennesker. 

Mitt råd er å tenke seg om og evt ta det veldig sakte.

Anonymkode: 0d5a1...4c0