Feil av meg?

[Anonym bruker]

Vi er 4 søstre. Vi sliter med vårt barn og det er krevende for oss å stå i. Får profesjonell hjelp. Min søster bidrar både til meg som mor og hjelper også barnet mitt. Stort barn, tenåring. 
Mine andre søstre er informert om hva vi står i, men bidrar ingenting. Hverken med støttende ord, eller kommer på besøk eller engasjerer seg på noen som helst måte. Men de forventer å vite alt. Nå er det snakk om nyttårsfeiring og vi takket nei til en invitasjon, begrunner det med at det er litt ekstra nå. Hun ville vite hva. Jeg sa at jeg ikke orket å snakke om det fordi det er tungt. Hun ble sur og presset på. Da sa jeg rett ut at de som trenger å vite de vet, og de som kan bidra vet. Og at jeg ikke orker å informere alle om alt når det er tungt og slitsomt å snakke om. Hun ble sur å la på røret. 
Man kan ikke forvente at jeg skal sitte å brette ut om vårt privatliv og det som gjør mest vondt, når hun likevel ikke bidrar med noe. Det eneste hun sier er Åja, hun vil bare vite, men ikke bidra. Da orker heller ikke jeg å bruke energi og krefter som er slitsomt og vanskelig for å informere alle som føler de vil vite. 

Anonymkode: 1773b...bb6

[Anonym bruker]

Du har ingen informasjonsplikt. Skjønner godt at du ikke orker å dele alt, og du er absolutt ikke forpliktet til det. Søsteren din er bare ufint nysgjerrig. 

Anonymkode: 69e8b...d33

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt. Jeg er litt i samme situasjon med ungdommen og jeg orker ikke dele alt med mine søstre utenom når de trenger å vite noe. De vet at vi har det vanskelig med ungdommen. 
Jeg kjenner også på at jeg ikke orker 100 spørsmål. Og melding hver dag om «hvordan går det». Det går opp og ned og det gir ingen mening om jeg sier at det går «bra» en dag før problemet fotsvinner ikke plutselig. 

Anonymkode: fda5a...416

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Forstår deg veldig godt. Jeg er litt i samme situasjon med ungdommen og jeg orker ikke dele alt med mine søstre utenom når de trenger å vite noe. De vet at vi har det vanskelig med ungdommen. 
Jeg kjenner også på at jeg ikke orker 100 spørsmål. Og melding hver dag om «hvordan går det». Det går opp og ned og det gir ingen mening om jeg sier at det går «bra» en dag før problemet fotsvinner ikke plutselig. 

Anonymkode: fda5a...416

Akkurat samme her. Orker ikke tusen spørsmål hele tiden. Det er bare utmattende å svare, og når de likevel ikke kan bidra med noe eller stiller seg til disposisjon så får jeg ingenting igjen av å dele. Bortsett fra at jeg blir utmattet. Hadde hun stilt opp og gjort de tingene jeg sier jeg trenger fra henne hadde vært annerledes. Men det gjør hun ikke. Jeg måtte ha ambulanse her i sommer, og da ringte jeg henne. Hun kom og fikk sin voksne datter også til å kjøre hit, uten at jeg ba om det. De bare satt der med store øyne og såg på. Ikke et ord. Da er det lite vits. Vil gjerne vite men ikke bidra 

Anonymkode: 1773b...bb6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Du har ingen informasjonsplikt. Skjønner godt at du ikke orker å dele alt, og du er absolutt ikke forpliktet til det. Søsteren din er bare ufint nysgjerrig. 

Anonymkode: 69e8b...d33

Hun vil vite alt ja, men tar ikke hensyn til at det er belastende for meg å fortelle. Så lenge hun ikke har noe å komme med er det ikke vits. Hun er mest opptatt av seg selv. Når hun har vanskelige ting så er hun hemmelighetsfull, hun deler ikke med meg. 

Anonymkode: 1773b...bb6