"Jeg kan spise det jeg vil..."

[Anonym bruker]

Dette blir kanskje litt uten god kontekst, men jeg har tenkt en del på slike uttalelser i det siste fordi jeg har opplevd å befinne meg på begge sider av det å være overvektig og streve med å ikke spise for mye, og det motsatte. 

I diskusjoner jeg har hørt, og ikke minst lest her inne, har i hvert fall jeg opplevd at denne typen uttalelser gjerne dukker opp når noen ber om tips til hva en bør spise i løpet av en dag for å gå ned i vekt, ikke legge på seg mer el. Og jeg undret meg. Faktisk så virket det så urealistisk for meg at jeg lurte på om de løy, rett og slett bare prøvde å framstå perfekte eller at det var en slags hersketeknikk overfor overvektige. Fordi at for meg, der jeg satt og tenkte på mat så mye og ofte og hadde for mange kilo, så var det umulig å fullt ut forstå at noen kunne spise alt de ville uten å legge på seg, fordi at om jeg spiste alt jeg egentlig ville, ville jeg sannsynligvis dødd ganske fort. Jeg måtte hele tiden begrense meg, nekte meg selv mat jeg egentlig ville spise osv. Sannsynligvis var det snakk om en form for overspisingslidelse, men jeg vil tro svært mange kjenner seg igjen i det jeg beskriver her. 

Nå er det ikke slik lenger. Jeg ble diagnostisert med adhd, og fikk medisiner, og som en virkning, eller bivirkning, ble hele forholdet mitt til mat snudd opp ned. I starten mistet jeg fullstendig matlysten og slet med å få i meg mat, noe som var en fullstendig absurd opplevelse, men etter hvert normaliserte det seg. Nå er jeg en av dem som faktisk spiser alt jeg har lyst på, men uten å legge på meg. Jeg er 35 kilo lettere enn jeg var, men har holdt samme vekt i omtrent 1 år nå uten noen tiltak. Og det er absolutt en enorm og viktig faktor her som utgjør hele forskjellen. Nemlig at "alt jeg har lyst på" er fundamentalt ulikt for nå og da.

Og jeg tror kanskje det er veldig vanskelig å sette seg inn i hvor ekstremt forskjellig dette opplevelses når man har helt ulike utgangspunkt hva som ligger i de ordene. Før kunne et tenkt "alt jeg har lyst på" innebære å spise 6-7 skiver, mange boller, kaker, kjeks, flere plater sjokolade, poser med chips, smågodt i mengder, store og mange middagsporsjoner osv. Det fantes faktisk ikke en grense, så jeg måtte lage den selv. Nå derimot tenker jeg sjeldent på mat, jeg kan til og med glemme å spise. Det er sjeldent jeg har veldig lyst på noe, og jeg blir naturlig mett eller fornøyd etter to skiver, en vanlig porsjon middag, noen biter med sjokolade eller en håndfull med chips. 

Poenget mitt er kanskje mest at det kan være greit å være litt bevisst rundt dette, for alle. Både de som sliter med det jeg gjorde, de som er der jeg er nå og alle som er er et sted i midten. Det er ikke slik at opplevelsen rundt hva som er passe mye, det man har lyst på osv. opplevels likt, og derfor kan det også opplevels som et nederlag for dem som strever med mat når noen ser på det som en selvfølge at det er så enkelt. 

Anonymkode: a7f6a...e37

[Anonym bruker]

Veldig interessant. Jeg har det forholdet til mat som du hadde før. Jeg tror jeg kan ha ADHD. Kanskje jeg også kan få det bedre på medisiner..

Anonymkode: b11fd...296

[Anonym bruker]

Jeg er nok i den bolken som kan si «spiser det jeg har lyst på uten å legge på meg». Når det er sagt, så har jeg et bevisst forhold til mat og spiser derfor det som er godt for kroppen min. Jeg har aldri vært på slankekur men selv om jeg alltid veier det samme, så spiser jeg ikke «5-6 brødskiver, boller og sjokalde» som du nevner. Tenker på hva kropp og hode ønsker og stopper når jeg er mett. Tror derfor særlige overvektige som mener slanke er heldige ikke helt skjønner at slanke ofte begrenser inntaket til tross for at dette ikke nødvendigvis er bevisst. Jeg spiser meg mett, men jeg spiser ikke dritt og godteri midt i uka fordi jeg kan. 

Anonymkode: 266ea...f5d

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk også adhd og har gått ned over 40 kg. Jeg startet med andre medisiner for vektnedgang.

Jeg var aldri en storspiser, men fullstendig ubehandlet og ekstremt impulsiv samtidig som jeg hele tiden jaktet på stimuli. Smak er stimuli, alkohol demper i tillegg  symptomene og impulsivitet gjør at veien er kort fra å se godteri til å putte det i munnen. Det legger en fort på seg av.

Jeg tror nok de fleste som kan spise det de har lyst på har velfungerende sultregulering og lav impulsivitet. Det vil si at de faktisk spiser alt de har lyst på, men mengden begrenser seg av seg selv. De oppnår raskt den tilfredsstillelsen vi andre instinktivt jakter på ved å bare ta litt til, og litt til og et glass til. Medisinert skjer dette helt automatisk hos meg også, og jeg tenker faktisk i enda større grad enn før at en skal være ekstremt forsiktig med å dømme andres spisemønster. De fleste «naturlig slanke» må nok også ofre noe for å holde vekten, men det er lite som tyder på ar de hadde klart det om kroppens signalsystem fungerte som hos en overvektig. Jeg har indre dialog om mat hver eneste dag. Forskjellen er at jeg rekker å ha diskutert ferdig med meg selv før jeg har puttet noe i munnen, og at trangen faktisk er svakere og hører på fornuften. 
 

En annen ring jeg hart tenkt på nå i julen er at jeg ikke lenger spiser mer fordi noe er ekstra godt og anledningen er spesiell. Jeg husker følelsen som Else Kåss Furuset kalte «julaftenmett», nå får jeg bare deler av den og slipper det langvarige ubehaget etterpå fordi «noe» sier «nå er du stappmett» lenge før magen er ubehagelig full. Dette var ikke noe jeg gjorde så mye oftere enn på julaften, men i år koste jeg meg faktisk med desserten også, rett og slett fordi det var plass til den. Det har aldri skjedd før🤣

Anonymkode: 61892...746

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er nok i den bolken som kan si «spiser det jeg har lyst på uten å legge på meg». Når det er sagt, så har jeg et bevisst forhold til mat og spiser derfor det som er godt for kroppen min. Jeg har aldri vært på slankekur men selv om jeg alltid veier det samme, så spiser jeg ikke «5-6 brødskiver, boller og sjokalde» som du nevner. Tenker på hva kropp og hode ønsker og stopper når jeg er mett. Tror derfor særlige overvektige som mener slanke er heldige ikke helt skjønner at slanke ofte begrenser inntaket til tross for at dette ikke nødvendigvis er bevisst. Jeg spiser meg mett, men jeg spiser ikke dritt og godteri midt i uka fordi jeg kan. 

Anonymkode: 266ea...f5d

Jeg tror de fleste overvektige skjønner det, men har opplevd mange ganger at varig slanke mennesker ikke skjønner at folk med anlegg for å legge på seg må være på og bevisst absolutt hele tiden, og at det ikke er gjennomførbart i lengden. Det virker også som om mange sliter med å forstå at en kan bli veldig overvektig uten å sitte på ræv og dytte i seg næringstett mat og godteri midt i uka også. Det er totalen som teller, og når en mangler den naturlige begrensningen vil en ofte havne i pluss over tid, selv om en ikke direkte fråtser.

Anonymkode: 61892...746

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er nok i den bolken som kan si «spiser det jeg har lyst på uten å legge på meg». Når det er sagt, så har jeg et bevisst forhold til mat og spiser derfor det som er godt for kroppen min. Jeg har aldri vært på slankekur men selv om jeg alltid veier det samme, så spiser jeg ikke «5-6 brødskiver, boller og sjokalde» som du nevner. Tenker på hva kropp og hode ønsker og stopper når jeg er mett. Tror derfor særlige overvektige som mener slanke er heldige ikke helt skjønner at slanke ofte begrenser inntaket til tross for at dette ikke nødvendigvis er bevisst. Jeg spiser meg mett, men jeg spiser ikke dritt og godteri midt i uka fordi jeg kan. 

Anonymkode: 266ea...f5d

Det høres ikke ut som om du kan spise det du har lyst på. Du lar være å spise godteri og mat i store mengder fordi du vet at det er usunt, ikke fordi du ikke har lyst på.

Dette gjelder nok de aller fleste, både slanke og mindre slanke, men det finnes noen som faktisk ikke liker godteri noe videre og aldri har lyst på det, eller som føler ubehag om de spiser større mengder vanlig mat. På den annen side finnes det noen som har langt sterkere trang til å spise enn det som er normalt, og da holder det ikke bare å være bevisst på hva som er sunt. Vi ser jo hvordan folk raser ned i vekt når de får moderne slankemedisiner som reduserer sultfølelsen, så det er klart at mye av dette sitter i kroppen og ikke i hodet.

Anonymkode: 73bf6...b0b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er nok i den bolken som kan si «spiser det jeg har lyst på uten å legge på meg». Når det er sagt, så har jeg et bevisst forhold til mat og spiser derfor det som er godt for kroppen min. Jeg har aldri vært på slankekur men selv om jeg alltid veier det samme, så spiser jeg ikke «5-6 brødskiver, boller og sjokalde» som du nevner. Tenker på hva kropp og hode ønsker og stopper når jeg er mett. Tror derfor særlige overvektige som mener slanke er heldige ikke helt skjønner at slanke ofte begrenser inntaket til tross for at dette ikke nødvendigvis er bevisst. Jeg spiser meg mett, men jeg spiser ikke dritt og godteri midt i uka fordi jeg kan. 

Anonymkode: 266ea...f5d

"... og stopper når jeg er mett." Dette er også vesentlig, for det var faktisk ikke før etter at jeg startet med medisiner at jeg skjønte hva det føles som. Jeg har før kun hatt tilstandene sulten, lyst på mer og kvalmende overmett. Vanlig mett etter normalt mye mat har ikke eksistert på så mange år at jeg i hvert fall ikke kan huske at jeg har hatt det som barn eller ungdom. 

I tillegg klarte ikke tankene å få ro. Jeg tenkte på mat store deler av tiden, og da ble det vanskelig å unngå usunn mat. For jeg lover deg, de fleste overvektige vet utmerket godt at man bør spise sunn mat, mange overvektige kan mer om kosthold enn majoriteten av normalvektige, men det hjelper lite med kunnskap når man ikke klarer å ta de rette valgene igjen og igjen fordi det blir for utmattende og vanskelig til slutt. Ingen vil være overvektig, det er viktig å huske. Man ønsker ikke å ha en tung kropp med alle potensielle livsstilssykdommer som følger med, og man ønsker ikke å være stillesittende og "lat", men man havner der likevel av ulike årsaker som har veldig lite med mangel på kunnskap å gjøre, men desto mer med hjernekjemi. 

HI

Anonymkode: a7f6a...e37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Det høres ikke ut som om du kan spise det du har lyst på. Du lar være å spise godteri og mat i store mengder fordi du vet at det er usunt, ikke fordi du ikke har lyst på.

Dette gjelder nok de aller fleste, både slanke og mindre slanke, men det finnes noen som faktisk ikke liker godteri noe videre og aldri har lyst på det, eller som føler ubehag om de spiser større mengder vanlig mat. På den annen side finnes det noen som har langt sterkere trang til å spise enn det som er normalt, og da holder det ikke bare å være bevisst på hva som er sunt. Vi ser jo hvordan folk raser ned i vekt når de får moderne slankemedisiner som reduserer sultfølelsen, så det er klart at mye av dette sitter i kroppen og ikke i hodet.

Anonymkode: 73bf6...b0b

Ingen kan vel spise absolutt alt uten å legge på seg. Det er vel hele poenget. De som mener de kan spise alt de ønsker uten å legge på seg, ønsker ofte mat som ikke herper kroppen helt. 
 

Mat og kosthold er vel som alt annet i livet, man kan ikke bare gjøre som man har lyst uten at det gir konsekvenser. Alle vil vel ha godteri hele tiden hvis det ikke var noen konsekvenser. Poenget er at det ikke kun gjelder vekt, men så mye mer. Jeg spiser det som gjør kroppen godt, men bruker ikke en kalori på om jeg skal spise et kakestykke eller ei hvis jeg blir spurt. Det gjør jeg. Det jeg prøver å si er at vi som er slanke elsker mat vi også, men har et grunnleggende sunnere kosthold og syn på ernæring. 

Anonymkode: 266ea...f5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ingen kan vel spise absolutt alt uten å legge på seg. Det er vel hele poenget. De som mener de kan spise alt de ønsker uten å legge på seg, ønsker ofte mat som ikke herper kroppen helt. 
 

Mat og kosthold er vel som alt annet i livet, man kan ikke bare gjøre som man har lyst uten at det gir konsekvenser. Alle vil vel ha godteri hele tiden hvis det ikke var noen konsekvenser. Poenget er at det ikke kun gjelder vekt, men så mye mer. Jeg spiser det som gjør kroppen godt, men bruker ikke en kalori på om jeg skal spise et kakestykke eller ei hvis jeg blir spurt. Det gjør jeg. Det jeg prøver å si er at vi som er slanke elsker mat vi også, men har et grunnleggende sunnere kosthold og syn på ernæring. 

Anonymkode: 266ea...f5d

Og sannsynligvis en lavere sultfølelse naturlig. Min mann begynte på Ozempic i fjor (pga. diabetes), han fikk ikke et "grunnleggende sunnere kosthold og syn på ernæring", men slankere, det ble han, uten å prøve en gang. Rett og slett fordi han ikke lenger hadde lyst på så mye mat. 

Anonymkode: 73bf6...b0b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Og sannsynligvis en lavere sultfølelse naturlig. Min mann begynte på Ozempic i fjor (pga. diabetes), han fikk ikke et "grunnleggende sunnere kosthold og syn på ernæring", men slankere, det ble han, uten å prøve en gang. Rett og slett fordi han ikke lenger hadde lyst på så mye mat. 

Anonymkode: 73bf6...b0b

Evt at man ikke har spist for mye i så lang tid tidligere at magen ikke helt skjønner når det er nok 🤷‍♀️ 

Jeg som regel null problem med å spise mer enn 2 knekkebrød og egg til frokost men jeg stopper allikevel. Fordi jeg er ikke sulten lenger, selv om jeg ikke føler meg veldig mett. Når man er overvektig så spiser man jo mer enn man trenger over lang lang tid og kroppen gir jo da helt andre signaler angående mat enn hos de som ikke overspiser. 

Anonymkode: 266ea...f5d

[Anonym bruker]

Men vi har jo og forskjellig forbrenning. Har en venninne som er undervektig, og har veldig høy forbrenning. Hun synes det er plagsomt, fordi hun må spise så mye mat, for å ikke bli for tynn. Mens jeg har fått latterlig lav forbrenning, etter at jeg fikk mage og tarm plager. Så jeg gikk fra normalvektig, til overvektig uten å endre noe. Og spiser jeg 1000 kalorier om dagen, så går jeg verken opp eller ned i vekt. 

Men jeg har andre slanke venninner, som er sånn som bare glemmer å spise mat. Og sier de kan spise alt, men svært sjelden spiser mye på en dag.

Anonymkode: 6169c...b05

[Anonym bruker]

Godt poeng og noe jeg også har erfart og tenkt på.

Jeg hadde en voldsom sult og mye cravings før. Å spise mindre klarte jeg bokstavelig talt ikke. MÅTTE ha den maten. 
 

Men så begynte jeg med 16/8-faste (spiser bare innenfor 8 timer hver dag) og etter hvert også mer lavkarbo og begge deler har gjort at jeg ikke tenker på mat, ikke får svinginger i blodsukkeret og ikke får cravings! Utrolig deilig! I jula skeiet jeg ut med masse karbohydrater og mat både tidlig og sent og gikk tilbake til å bli mye mer sulten og mer cravings! Gått opp 3 kg i desember 😅

så i januar blir det 16/8-faste og lavkarbo igjen, vet de første to dagene blir litt vanskelige, men så blir det lett og naturlig etter det

Anonymkode: e7460...5d3

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg, hi. Jeg er normalvektig, men kan aldri spise alt jeg vil. For alt jeg vil innebærer å raude kjøkkenskapet. Det første jeg tenker på når jeg våkner opp er hva jeg skal spise til frokost. Jeg tar skippertak hver vår for å komme ned til grei vekt. Mat er konstant på hjernen. Hadde jeg ikke hatt en viss selvkontroll hadde jeg virkelig blitt stor. Andre jeg kjenner kan derimot spise «alt de vil». De har derimot ikke lyst på så mye. 

Anonymkode: 40b19...275

[Anonym bruker]

Dette tema har så mange elementer og situasjoner, helt umulig med en oppskrift som treffer alle. 
 

Jeg tror det viktigste er å finne sin vei og lytte til de som er i samme situasjon. Ingen andre vet helt hva det er. Har en mor som overspiser, det er psykisk. Har en venninne med gener som gjør at hun aldri er mett, husker godt da vi var små og spiste is. Hun var ferdig før jeg i det hele tatt startet. Jeg har selv IBS, jeg kan ikke overspise. Det har jeg arvet fra min far. Vi kan ikke overspise, enkelt og greit. Det har ingenting med viljestyrke å gjøre. Derfor er vi eneste normalvektige i familien også. Må si det er litt plagsomt med alle meningene rundt det også. Åja, du skal ikke ha kake du, til spott og spe rundt bordet. Kan ikke folk bare være litt rausere med hverandre? Vi lever i en tid med mat tilgjengelig til både besvær og glede, gener og kropp som har forskjellige behov og grenser. 

Anonymkode: 4592b...11e