Utblåsing. Jeg er så lei meg på sønnens vegne.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ta dette noe annet sted, men jeg må bare få det ut. Mine foreldre har 8 barnebarn. De er ganske tette i alder fra 18-27 og har alltid hengt mye sammen. Min sønn er midt i flokken aldersmessig. Han er lett psykisk utviklingshemmet, men har alltid vært en av gjengen. De har mange felles interesser bl. a. fotball og håndball og ser på kamper sammen rett som det er, drar på turer, kaster frisbee, går på kino osv. Vi bor alle med noen få km mellom oss. I går fikk jeg en snap av min far. Da satt alle de andre barnebarna og spiste pizza og så på fotballkamp i stua hos dem. Jeg spurte derfor sønnen min om han hadde blitt spurt om å være med og hadde takket nei. Han hadde ikke fått hverken melding eller telefon siden før julaften, så jeg tok en telefon til min mor og spurte om han kanskje hadde blitt invitert på julaften og så hadde takket nei og glemt det. Hun sa at de ikke hadde invitert. De andre barnebarna hadde bare dumpet inn med en bunke pizzaer, så det er tydelig at de har snakket sammen og planlagt. Da hun hadde spurt etter min sønn sa de at de hadde ringt og sendt melding men at det ikke passa for han., noe som er ren løgn. Han var kjempelei seg for at han ikke var med. Han er oppegående, har egen leilighet og jobb, så han er ikke så annerledes enn andre. Vi prøvde å si at det sikkert hadde vært noe feil med nettet som gjorde at de ikke hadde fått tak i han, men han er ikke så lettlurt. Jeg tilbød meg å kjøre han bort til de andre, men da ville han ikke. Han gikk på rommet sitt og jeg hørte at han gråt, men han ville ikke slippe meg inn. Jeg kan ikke gjøre noe i denne saken. De er i sin fulle rett til å velge hvem de skal være sammen med og sønnen min er en voksen mann på mange vis, men han har ikke noe stort nettverk. Dette er vennegjengen hans og han har gleda seg så til at alle skulle være hjemme og ha fri i juleferien og være sammen. Nå sier han at om de inviterer til noe så vil han ikke trenge seg på og jeg skjønner han så godt, men hjertet mitt brister for han. Takk for at du leste. 

Anonymkode: e042c...88f

[Anonym bruker]

Så vondt for dere. Klem.

Anonymkode: 0c5bc...e6f

[Anonym bruker]

Vondt og ubetenksomt av de andre. Jeg syns at du kan kontakte noen av de andre (den eldste?) og spør om grunnen. De er voksne og bør holde seg for gode til å stenge ute noen på denne måten. 

Anonymkode: d3268...729

[Anonym bruker]

Ja, lurt å snakke med de andre og finne grunnen. 😕

Jeg hadde en venninne da jeg var liten som var (og er fortsatt) lettere psykisk utviklingshemmet. Men uavhengig av det brøt jeg kontakten med henne da vi ble voksne. Fordi hun oppførte seg skikkelig dårlig. Hun ble kontrollerende og sjalu, og moren hennes var også ganske spesiell og oppdro henne veldig rart. Ville ikke overrasket meg om de begge hadde en personlighetsforstyrrelse.

Hvor vil jeg med historien min, HI? Si at sønnen din er slik? Nei! Men, poenget mitt er at lettere psykisk utviklingshemmede er som andre på godt og vondt. Altså har gode og dårlige sider. Kan det ha vært en uoverensstemmelse? Er det noe han har gjort/sagt som har såret de andre? Altså, lurt å finne grunnen. Vil ikke tro de sitter der og sier «han har jo en diagnose så han inviterer vi ikke»

Anonymkode: 23e89...794

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det er sårt og leit. Men ha i bakhodet at det er mulig sammenkomsten ikke var så planlagt som det ser ut til. Ungdommer er spontane, og kan fort ha trommet sammen søsken og bestilt pizza for å glede besteforeldre. Om noen i søskenflokkene allerede har vært i kontakt samme dag kan det ha gått fort i svingene, og din, som ikke allerede var i nærheten, ble glemt. Ta høyde for at dette ikke var av vond vilje

De burde ikke ha løyet om at de har prøvd å få kontakt. Kan løgnen ha vært et panisk innfall for å slippe trøbbel?

Anonymkode: ff810...21a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Skjønner godt at det er sårt og leit. Men ha i bakhodet at det er mulig sammenkomsten ikke var så planlagt som det ser ut til. Ungdommer er spontane, og kan fort ha trommet sammen søsken og bestilt pizza for å glede besteforeldre. Om noen i søskenflokkene allerede har vært i kontakt samme dag kan det ha gått fort i svingene, og din, som ikke allerede var i nærheten, ble glemt. Ta høyde for at dette ikke var av vond vilje

De burde ikke ha løyet om at de har prøvd å få kontakt. Kan løgnen ha vært et panisk innfall for å slippe trøbbel?

Anonymkode: ff810...21a

Jeg vet ikke. Det er den løgnen som plager meg mest. Om det er en av de som løy og de andre tror på løgnen eller om de var sammen om å lyve...

Anonymkode: e042c...88f

[Anonym bruker]

Uff, for en trist opplevelse.

Jeg ser tilsvarende fra "andre siden". Broren min har en sønn med autsimespekterforstyrrelse (asbergers) også har både jeg og den andre broren min også barn på samme alder. Søskenbarna fra alle tre familiene har alltid hatt god kontakt, lekt sammen da de var små og vært litt sammen her og der som ungdommer og unge voksne.

De har alltid inkludert han som er litt spesiell, han er empatisk, søt og morsom, er i full jobb og klarer seg fint. Men, han er også autist. Noen små tilrettelegginger og hensyn må tas, og han kan være litt slitsom fordi han henger seg opp i f.eks et samtaleemne og slipper det ikke hele kvelden. Jeg skjønner at de ungdommene som ikke har noen diagnoser av og til synes det er greit å møtes uten denne fetteren også, selv om de 99% av gangen inkluderer han med største selvfølgelighet.

Hadde en sånn kjedelig hendelse i vår familie for et par år siden, da var de mellom 18 og 21 år og var sammen alle på dagtid og ettermiddag, men så "forsvant" noen ut på byen, uten denne fetteren. Han ble selvfølgelig lei seg over å bli forlatt på en måte, og de som hadde dratt ut hadde noen litt klamme unnskyldninger for hvorfor de dro uten han.

Det er ikke lett å være i den alderen å alltid tenke/innkludere heller, man er gjerne av natur litt egoistisk i den alderen dessverre. Her er saken forbigått og "glemt", ingen holder det mot noen og alt er tilgitt osv, men det var en tankevekker for oss alle, vi har pratet om det i ettertid alle sammen. Alle er enige i at det var dårlig gjort å dra fra han, noe annet har aldri blitt sagt høyt.

Men det er nok ikke ondskap å av og til glemme å inkludere heller, ting skjer fort og uten gjennomtenkning, også skjønner man i ettertid at det var litt dumt. Når dine tantebarn bare skulle innom til bestemor og bestefar hadde det vært lett å inkludere han, men så ble han forbigått. De skjønner at det var dumt og kommer med noen dårlige unnskyldninger, men de er nok ikke onde altså. Si det klart til dem, at sønnen din ble lei seg, og at selv om du forstår at alle ikke alltid trenger være med på alt, så hadde det kostet dem lite å inkludere han i et besøk til besteforeldrene. De tåler å høre såpass.

Anonymkode: 7da53...baf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Uff, for en trist opplevelse.

Jeg ser tilsvarende fra "andre siden". Broren min har en sønn med autsimespekterforstyrrelse (asbergers) også har både jeg og den andre broren min også barn på samme alder. Søskenbarna fra alle tre familiene har alltid hatt god kontakt, lekt sammen da de var små og vært litt sammen her og der som ungdommer og unge voksne.

De har alltid inkludert han som er litt spesiell, han er empatisk, søt og morsom, er i full jobb og klarer seg fint. Men, han er også autist. Noen små tilrettelegginger og hensyn må tas, og han kan være litt slitsom fordi han henger seg opp i f.eks et samtaleemne og slipper det ikke hele kvelden. Jeg skjønner at de ungdommene som ikke har noen diagnoser av og til synes det er greit å møtes uten denne fetteren også, selv om de 99% av gangen inkluderer han med største selvfølgelighet.

Hadde en sånn kjedelig hendelse i vår familie for et par år siden, da var de mellom 18 og 21 år og var sammen alle på dagtid og ettermiddag, men så "forsvant" noen ut på byen, uten denne fetteren. Han ble selvfølgelig lei seg over å bli forlatt på en måte, og de som hadde dratt ut hadde noen litt klamme unnskyldninger for hvorfor de dro uten han.

Det er ikke lett å være i den alderen å alltid tenke/innkludere heller, man er gjerne av natur litt egoistisk i den alderen dessverre. Her er saken forbigått og "glemt", ingen holder det mot noen og alt er tilgitt osv, men det var en tankevekker for oss alle, vi har pratet om det i ettertid alle sammen. Alle er enige i at det var dårlig gjort å dra fra han, noe annet har aldri blitt sagt høyt.

Men det er nok ikke ondskap å av og til glemme å inkludere heller, ting skjer fort og uten gjennomtenkning, også skjønner man i ettertid at det var litt dumt. Når dine tantebarn bare skulle innom til bestemor og bestefar hadde det vært lett å inkludere han, men så ble han forbigått. De skjønner at det var dumt og kommer med noen dårlige unnskyldninger, men de er nok ikke onde altså. Si det klart til dem, at sønnen din ble lei seg, og at selv om du forstår at alle ikke alltid trenger være med på alt, så hadde det kostet dem lite å inkludere han i et besøk til besteforeldrene. De tåler å høre såpass.

Anonymkode: 7da53...baf

Takk for at du forteller. Det hjelper faktisk litt å høre om andre. Sønnen min vil ikke at hverken jeg eller han skal snakke med dem om dette, så da kan jeg ikke gjøre det, men jeg håper at bestemor tar tak. 

Anonymkode: e042c...88f

[Anonym bruker]

Det var hjerteskjærende å lese. Klemmer til dere begge❤️

Anonymkode: 314bc...9d5

[Anonym bruker]

Skjønner at det er leit for sønnen din, men de andre må få kunne være impulsive og spontane uten å måtte ringe rundt først. Ja, så tok de en hvit løgn (eller at sønnen din lyver? hva vet jeg?). Det var ugreit, men jeg forstår ikke hvorfor de måtte konfronteres i det hele tatt. Hva om du heller hadde sagt til sønnen din :"Du, de andre er hos bestemor og bestefar. De spiser pizza. Vil du stikke bort?"

Anonymkode: 2ae6f...a75

[Anonym bruker]

Desto eldre de blir desto større vil avstanden mellom dem bli. Det er vondt. 

Og også i andre vennegjenger og familier er det ikke alle som er med på alt, alltid. Dette høres ut som en ganske impulsiv greie. Selv om du (og han) oppfatter det som at han deltar på lik linje som resten, er det ikke nødvendigvis slik sett fra deres side. Som psykisk utviklingshemmet er han jo annerledes og det vil kunne bli tydeligere nå.

Anonymkode: 0c171...7e9

[Anonym bruker]

En annen ting: Med alder 18-27 er de nå alle sammen unge voksne menn. Før har det alltid vært tenåringer med. Går ut fra at sønnen din er ca (12)-16 i mental alder som lettere psykisk utviklingshemmet? Før har han vært en av flere unge ungdommer. Nå er alle "voksne" på en helt annen måte, og forskjellene bli større.

Som en unge voksne og voksne er det også ikke helt heldig at dere med en gang ble så konfronterende og tok det automatisk ille opp. Det fyrer bare opp under at han er "annerledes". 

Anonymkode: 0c171...7e9